Målet med Læringsmiljøprosjektet – barnehage er å arbeide fram trygge og gode barnehagemiljøer uten krenkelser og mobbing.
Målet med Læringsmiljøprosjektet – barnehage er å arbeide fram trygge og gode barnehagemiljøer uten krenkelser og mobbing. (Illustrasjonsfoto: Getty Images )

Mobbeprosjekt også for barnehage: – Er blitt bedre rustet til å avdekke mobbing

– Barnehagene som var med på pilotprosjektet forteller selv at de har blitt bedre i stand til å avdekke mobbing og til å følge opp sakene de har funnet i egen barnehage, sier prosjektleder Marianne Torve Martinsen i Læringsmiljøprosjektet – barnehage.

De siste to årene har ni kommunale barnehager i fire kommuner deltatt i Læringsmiljøprosjektet – barnehage, et prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir).

Pilotprosjektet har tatt for seg det psykososiale miljøet i barnehagen. Gjennom veiledning i barnehagen og samlinger med faglig påfyll har prosjektet hatt som mål å styrke deltakerne i forebygging og håndtering av mobbing og krenkelser i barnehagen.

Gjennom prosjektets fire faser har innholdet vært alt fra å avdekke mobbing og krenkelser til forebygging, inkludering, forbedring og gjenoppretting av miljø. Videreføring og sikring av gode rutiner har også vært viktige områder.

– Bedre i stand til å avdekke mobbing

Læringsmiljøprosjektet – barnehage er en del av den nasjonale satsingen på et inkluderende barnehage- og skolemiljø, og en oppfølging av Djupedalutvalget som ble ferdigstilt i 2016, der det ble løftet frem at det forebyggende arbeidet mot mobbing må starte allerede i barnehagen. Udir foreslo at også barnehagene måtte inkluderes i Læringsmiljøprosjektet som et forebyggende tiltak. Læringsmiljøprosjektet ble i utgangspunktet utviklet for skole, men skolen som organisasjonsmodell er annerledes enn barnehage. Derfor ønsket man å starte opp en pilot for å se om det var mulig å utvikle et prosjekt tilpasset barnehagekonteksten, sier Marianne Torve Martinsen til barnehage.no.

Om Læringsmiljøprosjektet:

  • Læringsmiljøprosjektet startet opp i 2013. Til sammen 103 skoler fra 42 kommuner har deltatt i tre ulike puljer. Denne høsten startet en fjerde pulje med 37 skoler og 16 barnehager opp.
  • Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til kommuner med barnehager og skoler som ønsker å jobbe med læringsmiljø og mobbing. Hovedmålet er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbing.
  • Læringsmiljøprosjektet er organisert i fire faser: 1. Mobbing og andre krenkelser, 2. Forebygging, 3. Inkludering og gjenoppretting av et miljø etter en mobbesak, 4. Videreføring.
  • Utdanningsdirektoratet er prosjekteier og har i tett samarbeid med Læringsmiljøsenteret det faglige ansvaret for prosjektet.

Om Læringsmiljøprosjektet – barnehage:

  • Målet med Læringsmiljøprosjektet – barnehage er å arbeide fram trygge og gode barnehagemiljøer uten krenkelser og mobbing.
  • I løpet av fire semestre skal deltakerne i Læringsmiljøprosjektet – barnehage øke sin kompetanse og bli enda bedre til å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing. De vil få veiledning i sine respektive kommuner og faglig påfyll via felles samlinger.
  • Piloten av Læringsmiljøprosjektet – barnehage ble avsluttet i 2018.
  • Definisjonen av mobbing som ligger til grunn er: «Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning.» Definisjonen er utarbeidet av professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund ved Pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Agder og seniorforsker og familieterapeut Anne Helgeland ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus HF.

(Kilde: Læringsmiljøsenteret)

Hun er prosjektleder for pilotprosjektet og universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, som har i oppdrag å drifte Læringsmiljøprosjektet i barnehage og skole.

– Hvilke erfaringer har dere gjort med pilotprosjektet?

– En erfaring vi gjorde oss var at barnehagene absolutt var modne for dette prosjektet hvor man fokuserer på hele barnehagemiljøet, på hvordan jobbe med hele barnehagekulturen og alle ansatte for å heve kompetansen og få felles forståelse av hva mobbing og krenkelser av barn i barnehagen kan være, sier Torve Martinsen.

Hun setter pris på at så mange barnehager ønsket å være med i piloten og har vært så positive til prosjektet.

– Barnehagene som var med forteller selv at de har blitt bedre i stand til å avdekke mobbing og til å følge opp sakene de har funnet i egen barnehage. Barnehagene forteller at de er mer observante, de vet litt mer om hva de skal se etter og at det er blitt en holdningsendring i personalet i forhold til hva de tenker at barn skal tåle, sier hun.

Kartla miljøet

Barnehagene som meldte seg på pilotprosjektet gjorde det for å styrke kunnskapen om læringsmiljøet, og ikke fordi det hadde tilknytning til situasjoner med mobbing.

– Det første vi gjorde i prosjektet var å foreta en grundig kartlegging av barnehagenes sterke sider og barnehagens utviklingsområder, slik at vi fikk et bilde av barnehagekulturen og barnehagemiljøet. Barnehagene fikk to eksterne veiledere som fulgte dem gjennom hele toårsperioden. I tillegg har det blitt arrangert faglige samlinger med veilederne, planleggingsdager med faglig fokus og nasjonale samlinger i regi av Udir for barnehagene og skolene som er med i Læringsmiljøprosjektet, opplyser Martinsen.

– Det at vi har tilpasset veiledningen til den enkelte barnehage, tror jeg er et av suksesskriteriene. Vi har tatt utgangspunkt i det barnehagene kunne fra før, det de var gode på og det de trengte å få mer kunnskap om, sier hun.

Barnehagene som har deltatt i prosjektet har også hatt mulighet til å gi tilbakemeldinger på hva som har fungert og hva som kunne vært gjort annerledes.

Gjorde endringer i det fysiske miljøet

Nylig var barnehagelederne fra de ni barnehagene som har deltatt i pilotprosjektet samlet i Bergen til avslutningskonferanse. Der utvekslet de erfaringer fra prosjektet med Læringsmiljøsenteret og Udir.

Blant kommunene som har deltatt i pilotprosjektet er Østre Toten. Barnehageleder Hilde Flattum fremhever bevisstgjøringen av hva et godt læringsmiljø i barnehagen har hatt å si. Hun fremhever spesielt kartleggingsfasen som en øyeåpner.

– Hos oss trodde vi ikke på forhånd at flytting av møbler hadde sammenheng med godt læringsmiljø. Det førte blant annet til bedre lek blant barna, sier Flattum ifølge Læringsmiljøsenterets nettsider.

Torunn Pedersen Polden, som har vært ekstern veileder i pilotprosjektet, sier at endringer som gjøres i miljøet kan være med på å redusere konflikter.

– I tillegg har vi hatt fokus på hvordan ungene leker, at de leker mer utfra interesser enn fra konstellasjoner, sier hun til Laringsmiljosenteret.no.

Også barnehagen til barnehageleder Kjersti Rui fra Østre Toten deltok i pilotprosjektet. Hun er enig i at prosjektet har gitt barnehagene en del nye verktøy og følelse av inkludering.

– De ansatte i barnehagen jeg jobber i har fått mulighet til å si hvor vi er i dag. De har dermed fått eierskap til prosessen, sier Rui ifølge Læringsmiljøsenterets nettsider.

Mer samarbeid mellom barnehage og skole

Læringsmiljøprosjektet har vært et tilbud til skolene i flere år. Siden 2013 har 103 skoler i 42 kommuner fått veiledning fra eksterne veiledere gjennom prosjektet.

En fersk rapport fra NTNU viser at mobbingen er klart redusert ved de 103 skolene som har fått ekstern veiledning i regi av Udir.

Marianne Torve Martinsen er prosjektleder for piloten av Læringsmiljøprosjektet – barnehage
og universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger

Denne høsten startet en ny pulje skoler og barnehager opp med prosjektet, henholdsvis 37 skoler og 16 barnehager.

– Dette er første pulje der barnehagene er med på lik linje med skolen, og er en del av det ordinære prosjektet, forteller Marianne Torve Martinsen.

– Denne gangen jobber vi også tettere med barnehage- og skoleledelsen i kommunen. Under pilotprosjektet jobbet barnehagene og skolene hver for seg og vi hadde ikke så mange felles møter med kommuneledelsen. Nå som vi har hatt pilotprosjektet har vi gjort oss en del erfaringer og vet mer om hvordan vi kan få til samarbeid mellom barnehage og skole. I noen kommuner har de felles fagdager, og alle kommunene har felles styringsgrupper for barnehage og skole for å kunne jobbe frem et helhetlig skole- og barnehagemiljø. Tanken er at det ikke bare er skolens barn eller barnehagens barn, men kommunens barn vi jobber med, avslutter hun.

Debatt

Til toppen