«Vi som pedagoger har et ansvar for å vekke barns nysgjerrighet gjennom å legge til rette for utforskning og undring.» skriver barnehagelærerstudent Karoline Solgaard.
«Vi som pedagoger har et ansvar for å vekke barns nysgjerrighet gjennom å legge til rette for utforskning og undring.» skriver barnehagelærerstudent Karoline Solgaard. (Foto: Privat)

La barna bruke naturens skatter

«Magien skjer når barna oppdager og utforsker. La oss skape flere magiske øyeblikk i møte med naturmaterialer!» skriver barnehagelærerstudent Karoline Solgaard, som forteller om hva som skjedde da en gruppe tre- og fireåringer fikk utforske materialene ull og leire.

  • Fagartikkel

Barn bør møte et vidt spekter av materialer den tiden de går i barnehagen. Vi som pedagoger har et ansvar for å vekke barns nysgjerrighet gjennom å legge til rette for utforskning og undring. Nå er det på tide å åpne øynene for de materialene som naturen har å by på, og la barna utforske, prøve og skape magi!

Barn har kjennskap til naturmaterialer fra tidlig barnehagealder, for eksempel sand, pinner, vann, snø og is. Ved å arbeide kunstnerisk ute får barna oppleve materialenes spesifikke kvaliteter (Waterhouse, 2013, s. 156). Personalet kan bidra til en utvidelse av barns utforskning og skapende virksomhet ved å tilby et bredt utvalg av materialer uten «manual» (Waterhouse, 2013, s. 158).

Materialer uten «manual» har i dette tilfelle vært ull og leire. Dette er naturmaterialer som ofte blir glemt bort, men som vi har kjennskap til.

Ull er et naturfiber som blant annet kommer fra sau. Sauen er et av de eldste husdyrene vi har og barn bør absolutt få kjennskap til dyret, for eksempel gjennom å utforske ulla til sauen (Waterhouse, 2013, s. 72-73). Leire er et naturmateriale som finnes overalt, gjerne i nærheten av elveløp. Leiren har mange ulike egenskaper. Den finnes i ulike konsistenser og former (Waterhouse, 2013, s. 65-66).

 «Vi som studenter har deltatt i dette forskningsprosjektet som en del av vår undervisning» forklarer Karoline Solgaard. Foto: Privat

Dette er området vi valgte. Valget baserte seg på at det skulle være mange muligheter for barna til å utforske materialene i samspill med naturen rundt. I tillegg er trær noe som er kjent for barna og det kan være viktig for dem å ha noe kjent rundt seg i møte med ukjente voksne og materialer. Vi brukte dette området ganske lukket ved at utforskningen skjedde bak trærne. Likevel så vi at barna innimellom gikk ut av området en liten stund, før de kom tilbake.

Foto: Privat

Vi hadde på forhånd hengt ulla opp i trærne og satt frem en bøtte med grønnsåpevann. Det første barna gjorde var å putte all ulla de fant oppi bøtta med grønnsåpevann.

  Foto: Privat

Det var først ulla som var interessant, men det var ikke plass til at alle skulle stå over samme bøtte med grønnsåpevann. Et av barna oppdaget slikkeren, som er en blanding av leire og vann. Som Waterhouse sier kan leire finnes i mange ulike former og vi valgte en flytende form (Waterhouse, 2013, s. 66). Barna begynte først å male snøen med pensel, deretter trærne. Om vi skal jobbe med leire i flytende form inne i barnehagen hadde vi gjerne brukt papir. Når vi derimot var ute, kunne leiren møte andre naturmaterialer uten å skade noe.

  Foto: Privat
  Foto: Privat

Så hva skjedde egentlig? Hvordan skapte barna magi i møte med disse materialene? Sammen med en voksen begynte barna å rulle den våte ulla i hendene. Dette var en måte å få ulla tovet på. Plutselig kom et av barna bort med malerpenselen og dyppet den ned i bøtta. Barnet oppdaget da at vannet ble brunt og gjentok dette noen ganger. Dermed ble ulla farget – et naturmateriale sammen med et annet skapte magi og en ny opplevelse.
«Jeg har laget en ball» sa jente 3,5 år. Hun hadde nå oppdaget at når hun rullet ulla i hendene kunne hun lage en ball. Like etterpå oppdaget barna at de kunne dra i ulla og se hvor mye den tålte når den hadde blitt tovet. Dette var erfaringer som barna hadde fått gjennom utprøvelse og utforskning, og erfaringer de kunne ta med seg videre.

  Foto: Privat

Dette var barnas verk! Den hvite og sorte ulla som vi på forhånd hadde hengt opp i trærne var nå blitt brun. Vi hang dette opp i trærne for å vise dem hva de hadde gjort.

Barna oppdaget at de kunne dra i ulla og se hvor mye den tålte når den hadde blitt tovet. Foto: Privat

Når jeg nå har fått oppleve hvordan en gruppe barn på 3-4 år møtte disse naturmaterialene, har jeg sett at akkurat disse materialene er ukjent for mange. Fokuset var på samspillet mellom barna og materialene. Barna utforsket flak av ull og leire. For at vi skulle kunne introdusere dette for barna måtte vi selv ha erfaringer med materialene. Jeg hadde på forhånd gjort egne erfaringer med disse materialene. For meg var det dermed viktig å kunne gi barna mulighet til utforskning, slik at de også fikk med seg erfaringer som de kan bygge videre på senere. For å gjøre dette måtte vi finne et område ute som kunne passe for denne typen utforskning.

Som nevnt innledningsvis er det vårt ansvar som pedagoger å vekke barns nysgjerrighet. Barn er naturlig nysgjerrige, men det handler om å kunne spille på deres nysgjerrighet og nøye se hva barna interesserer seg for. Det er minst like viktig å vise barna hva de faktisk har klart å skape. De har klart å kombinere to naturmaterialer og skapt et resultat ingen kunne forutsett fordi alle barn tilnærmer seg materialer på ulike måter.

Det finnes ingen fasit på hvordan barn kan møte materialene ull og leire. Derimot er det viktig å kunne introdusere dem for andre naturmaterialer enn det de møter hver dag. Skal vi bidra til en utvidelse av barns utforskning, må vi åpne opp for nye ideer og arbeidsmåter. Magien skjer når barna oppdager og utforsker. La oss skape flere magiske øyeblikk i møte med naturmaterialer!

Litteratur:
Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget.

Debatt

Til toppen