– Barna lærer at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden

Solidaritetsarbeid er en gyllen mulighet til å lære barna om sammenhenger i verden, mener fagsjef for barnehage i PBL, Kristine Rishaug Ruus.

– Man har en mulighet til å skape en forståelse for at barn i Norge har de samme rettighetene som barn i resten av verden, og at det ikke er gitt at disse rettighetene blir oppfylt alle steder, men at vi kan bidra til at de blir det, sier hun.

Nettopp barn som hjelper barn, var tema for et arrangement i regi av PBL under Arendalsuka.

Her delte representanter fra Bjørketun barnehage, Espira og Læringsverkstedet sine erfaringer med samarbeid på tvers av landegrenser.

Barnehage i Zimbabwe

Våren 2014 inngikk Espira og SOS-Barnebyer et samarbeid som gikk ut på at førstnevnte skulle bekoste bygging og deretter drift av en barnehage for 140 barn i Bindura, Zimbabwe.

Administrerende direktør Marit Lambrechts kunne fortelle at midlene først og fremst kommer fra innsamlinger gjennomført av barn og ansatte i Espiras barnehager.

– Dette har blitt en viktig del av vår kultur, og har skapt et fantastisk engasjement i hele organisasjonen. Det er også et arbeid som er knyttet tett opp imot rammeplanen og FNs barnekonvensjon.

Hun opplyser at det er aktiviteter knyttet til barnehagen i Bindura gjennom hele året. Som loddsalg, konserter, utstillinger, panteordninger og salg av kaker. Merkedager som FN-dagen og jul- og sommeravslutninger brukes også til å samle inn midler. 

Gjennom dette engasjementet lærer barna at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden, påpeker Lambrechts.

– Barna lærer om empati og betydningen av utdanning.

Og ikke minst; de lærer at barn er like mye verdt – uansett hvor de bor – og at man kan gjøre en forskjell for de som lever under vanskeligere forhold, understreker hun.

Erfaringsutveksling

Lambrechts forteller at særlig tre ting er førende for deres engasjement i Zimbabwe: Langsiktighet, bærekraftig hjelp til selvhjelp og helhetlig tenkning.

Ved barnehagen i Bindura er det anlagt en kjøkkenhage hvor det dyrkes frukt og grønnsaker. Det gjør at barna får servert næringsrike måltider hver dag, opplyser hun.

– Etter hvert har man utvidet dette dyrkingsområdet slik at man kan selge frukt og grønnsaker, som igjen går til driften av barnehagen.

Én gang i måneden settes det også opp en mobil helsestasjon på barnehagens uteområde. Her får barnehage- og skolebarn tilbud om vaksinasjoner og helsesjekk.

– Det viktige for oss er at vi har et konkret prosjekt som gir mening; barn hjelper barn. Og det er viktig at engasjementet kommer nedenfra. Det har hele tiden vært frivillig for barnehagene våre å være med, og nå er over 100 av dem engasjert i prosjektet.

Kompetanseutvikling på tvers av landegrensene er også et mål, forteller Lambrechts.

Gjennom flere år har pedagoger fra Espira reist til Bindura for å delta på workshops sammen med lærere og pedagoger fra lokale barnehager og skoler. Det har ført til nyttige erfaringsutvekslinger, og overføring av kompetanse og praksis begge veier, opplyser hun.

Vennskapsbarnehage i Egypt

Hege Syvertsen er daglig leder i Bjørketun barnehage som ligger i Farsund kommune. Hun fortalte om deres mangeårige samarbeid med en vennskapsbarnehage i Mokattam, et område i den sørlige utkanten av Egypts hovedstad Kairo.

– Her ligger noe som kalles «søppelbyen». Cirka 200 000 mennesker bor her og halvparten av dem er barn. Dette er et område myndighetene helst ikke vedkjenner seg, men menneskene som lever her gjør en samfunnsnyttig og viktig jobb. Om natten kjører far til byen for å hente søppel og på morgenen sorterer mor og barn «fangsten». Kanskje finner de noe som kan brukes eller selges, forteller Syvertsen.

For å skape en tryggere hverdag for barna, satser organisasjonen Stefanusbarna på å etablere og drive barnehager i området. De siste årene har de også startet opp skoler.

– Arbeidet ledes av Mamma Maggie. Hun kom ved en tilfeldighet til «søppelbyen» og så hvordan barna levde i et farlig miljø, med dårlig hygiene. Mange barn hadde blitt skadet av arbeidet de hjalp foreldrene med, forteller Syvertsen.

– Barna er ofte utsatt for sykdom og infeksjoner fordi de trør på skarpe gjenstander. Derfor får de også helsehjelp i tilknytning til barnehagene og skolene, opplyser hun.

I dag driver Stefanusbarna om lag 100 barnehager i og rundt Kairo.

– Fordi barna hjelper foreldrene i arbeidet kan det være vanskelig for familiene å sende dem i barnehage eller på skolen, men de ser likevel verdien av det. Barna er trygge i disse omgivelsene og de får mat, sier Syvertsen.

Utforsker med alle sansene

Siden 2009 har «Egypt-måned» vært en fast del av årshjulet til Bjørketun barnehage.

– Da lærer vi barna om hvordan arbeidet i Mokattam begynte. Vi prøver å gi dem et innblikk i hverdagen til barna der – og forståelse for hvordan vi kan hjelpe andre samt være venner med barn i andre land. Selv om mye er ulikt, er det også mange ting som er like.

I starten av prosjektet «flyr» barn og ansatte til Egypt.

– Barna får smake på egyptisk mat. Vi snakker også om viktigheten av at barna der har sko. Ikke fordi det er kaldt som i Norge, men for å beskytte beina fra skarpe gjenstander. Vi trekker paralleller mellom de to landene og jobber temabasert. Vi snakker for eksempel om søppelsortering: Hvordan gjør vi det i Norge og hvordan gjør de det i Egypt? sier Syvertsen.

– Når det gjelder de minste barna, som kanskje ikke skjønner så mye av historien, starter vi med å sanse landet. Vi lukter, tar på og skrur opp varmen i et av rommene til 30 grader slik at de får kjenne hvor varmt det er i Egypt.

I løpet av måneden lærer barna om landets historie, kultur- og dyreliv. Arbeidet knyttes også til FN-dagen og barns rettigheter:

– Mange av barna hadde ikke fått sine rettigheter oppfylt hadde det ikke vært for disse barnehagene. Her får de mat, de får venner, leke og er trygge. Vi prøver å formidle til barna våre at det arbeidet vi gjør er viktig, og de bearbeider det de lærer gjennom lek.

Ved månedens slutt arrangeres det en stor fest, med basar og salg av mat. Inntektene går til arbeidet ledet av Mamma Maggie i Mokattam.

– Både foreldre og lokalt næringsliv bidrar med gevinster til basaren. Arrangementet har blitt så stort at vi nå må ut av våre egne lokaler for å få plass til alle som vil være med, sier Syvertsen.

Hun forteller at flere ansatte har reist til Mokattam for å lære mer om arbeidet der:

– Vi ser at det virker. Flere av barna som har gått i disse barnehagene har tatt utdanning, blitt lærere og reist tilbake for å hjelpe videre. Og selv om ikke alle har hatt et så stort utbytte av det, så har alle som har vært innenfor disse veggene blitt møtt og sett, sier barnehagelederen.

– Gjøre avstanden så liten som mulig

Ragnar Sagdahl er leder for samfunnskontakt i Læringsverkstedet. Under arrangementet fortalte han om noen av prosjektene de er involvert i på tvers av landegrenser.

– Vi har nærmere 250 barnehager i Norge. Mange av disse har kommet inn i organisasjonen med egne prosjekter som de fortsatt brenner for den dag i dag. Samtidig har vi kjent på viktigheten av å ha noen prosjekter vi kan stå sammen om, som er frivillig for barnehagene å være med i, forteller han.

Et av disse prosjektene finner vi i Kibera, sør for sentrum av Kenyas hovedstad Nairobi. Her har Læringsverkstedet blant annet vært med på å bygge CreaKids Learning Center som åpnet i februar 2019. Prosjektet har blitt realisert i samarbeid med Noracta og drives lokalt, opplyser Sagdahl.

– Dette er ikke en skole eller en barnehage. Men et tilbud til skoler og barnehager i nærområdet hvor barnegrupper kan komme for å få veiledning og hjelp av dyktige og engasjerte lærere når det gjelder lesing, regning og bruk av teknologi.

– Siste rapport er at 2200 barn er innom senteret ukentlig, forteller han.

Læringsverkstedet er også involvert i Zulufadder, som ble opprettet av Mari Maurstad i 2005.

Organisasjonen har fokus på utdanning og bærekraftige prosjekter for barn og ungdom i Sør-Afrika. De har et eget utdanningsfond, drifter skoler og barnehager, setter opp bygg for ulike formål og etablerer grønnsakshager der lokalbefolkningen dyrker næringsrike råvarer.

– Vårt samarbeid med Maurstad handler om å bidra til, og legge til rette for, at barna får gå i barnehage og på skole – om det så handler om helsehjelp, mat eller klær, sier Sagdahl.

Han forteller at enkelte styrere har fått et særskilt ansvar for å følge opp de to prosjektene.

– Engasjementet må komme nedenfra. Styrerne sørger for å koordinere samarbeidet, de reiser ned og henter med seg kunnskap tilbake. De bidrar til å skape en kobling mellom Læringsverkstedet-barnehagene og barnehagene i Kenya og Sør-Afrika. Det handler om å gjøre avstanden så kort som mulig.

En del av det store fellesskapet

I det pedagogiske arbeidet vektlegges det at barnehagebarna skal få kjennskap til hvordan barn i andre land og kulturer lever, og oppleve glede ved å hjelpe andre:

– Det er viktig at barna forstår hva vi holder på med, og at de tar eierskap til det. Vi er opptatt av at dette skal være en vinn-vinn-vinn-situasjon. I Kibera og Zululand skal de oppleve at de vinner på dette, vi her hjemme skal oppleve at dette er nyttig for oss også, og det må gagne samfunnet som helhet, sier Sagdahl.

Det er utviklet pedagogiske ressurser som barnehagene kan ta i bruk hvis de vil, opplyser han.

– Vi må forstå at vi er en del av det store fellesskapet. Dette er spesielt knyttet til VI-et. Og at VI-et ikke bare er oss som er i barnehagen, men handler om at vi er en del av en større helhet – som også omfatter barn som bor i Sør-Afrika, Kenya og andre steder i verden.

– Vi lever i et samfunn som preges av «meg» og «jeg», så dette VI-et er utrolig viktig. Det handler om å være et medmenneske: Hva vil det si å bry se om de som er rundt oss? sier Sagdahl.

Likeverd

Det finnes mange saker man kan involvere seg i. Og barnehagene må selv vurdere hvilke muligheter de har til å delta i solidaritetsprosjekter, påpeker fagsjef barnehage i PBL, Kristine Rishaug Ruus.

– Har man for eksempel et ønske om å samarbeide med en stor organisasjon, eller noen i nærmiljøet? Man bør også se på egen praksis: Hvordan kan man knytte dette arbeidet til praksis? Slik at det ikke blir et prosjekt på utsiden, som ikke involverer barna.

Hun mener det også er noen fallgruver man bør være oppmerksom på:

– Det er litt knyttet til dette med å hjelpe barna «der ute», «der borte». Det kan fort bli «oss og dem». Det er en fallgruve jeg håper og tror barnegrupper som jobber godt med dette, er bevisste på.

– Det å ha likeverdsprinsippet langt fremme i pannebrasken når man jobber med dette med barn, tror jeg er veldig viktig for å ikke skape avstand når målet er å skape fellesskap, sier Rishaug Ruus.

Nasjonal barnehagestandard

Også Nesanet Hailemariam, som er policy director i Partnership for change, og kommunikasjonssjef Sigurd T. Skjefstad i SOS-barnebyer, deltok på arrangementet.

– Jeg synes barnehagene og barnehageansatte får bemerkelsesverdig lite kred for å være viktige byggesteiner i det samfunnet vi kjenner i dag, sier Hailemariam.

Partnership for change har for tiden prosjekter i Etiopia. De siste årene har de blant annet hatt fokus på å bygge opp en barnehagestruktur i landet.

– Vi har fått med myndighetene i dette arbeidet, og har fått på plass en nasjonal barnehagestandard som ble lansert for en måned siden. Vi har også fått på plass en del barnehager. Vi bygget noen modellbarnehager først for å overbevise om at dette funker. Nylig la etiopiske myndigheter 190 millioner etiopiske birr på bordet til utvikling av flere barnehager i Addis Abeba. For de aller fattigste familiene er barnehage gratis, og for de som kan betale er det satt en makspris for oppholdet. Det betyr at flere og flere får muligheten til å vokse og lære i trygge omgivelser, sier Hailemariam.

– Aldri vært viktigere

Det har aldri vært viktigere å lære barn å bry seg enn det er nå, mener Hailemariam.

– Solidaritetsprosjekter i barnehagen lærer barna tidlig å ikke bare bry seg om sitt eget nærmiljø, men også om det som er langt utenfor dette. Verden henger sammen, sier hun.

– En barnehage kan ikke redde verden, men barna kan lære seg kulturforståelse og det å akseptere og godta andre mennesker. Det mener jeg er viktig lærdom, legger Hailemariam til.

Solidaritetsarbeid har effekt, påpeker Sigurd T. Skjefstad i SOS-barnebyer.

– Det som er så fint med barn er at de har et åpent sinn og god fantasi. For å kunne kjenne på ekte empati, må man klare å føle hvordan andre har det. Barn kan bruke fantasien sin til å sette seg inn i hvordan andre har det og slik bli inspirert til å gjøre noe, sier Skjefstad.