«Vi kan ikke beholde et system som straffer kommunale og ideelle barnehager fordi kommunen ikke ønsker å gi høyere tilskudd på grunn av at det vil bety mer penger til eiere av kommersielle barnehager.»
Debatt
«Vi kan ikke beholde et system som straffer kommunale og ideelle barnehager fordi kommunen ikke ønsker å gi høyere tilskudd på grunn av at det vil bety mer penger til eiere av kommersielle barnehager.» (Foto: Getty Images )

Kommunal effektivisering for å hindre kommersiell fortjeneste

«Vi kan ikke fortsette med et system der ideelle barnehager er prisgitt at kommunen de befinner seg i har høye ambisjoner for kvaliteten i sine egne barnehager,» skriver Ressursgruppa for Ideelle Barnehager i sitt svar til Erling Lien Barlindhaug i KS.

  • Debatt

I et innlegg som både er publisert på barnehage.no og Utdanningsnytt.no den 1. juli, svarer Erling Lien Barlindhaug i KS opp Ressursgruppa for Ideelle Barnehager sitt innlegg fra 28. juni. Av naturlige årsaker er det ikke så merkelig at KS føler behov for å kommentere det vi skriver. Vi beskylder dem tross alt for å forsvare de store forskjellene vi ser at dagens finansieringsordning med dertil kommunal selvråderett bidrar til, noe som rammer tilfeldige barn og ansatte. Men, når vi leser det Lien Barlindhaug skriver, så er det fullt forståelig hvis noen og enhver blir forvirret. Innlegget hans er fullt av selvmotsigelser, og til slutt ender han overraskende opp med å konkludere med mye av det samme som vi skrev i utgangspunktet.

Her svarer vi opp utsagn som Erling Lien Barlindhaug i KS kommer med i innlegget sitt:

Om artikkelforfatterne:

Ressursgruppa for Ideelle Barnehager:

  • Eva Heum, Skattekista barnehage SA, Larvik
  • Rune Hoff Johannessen, Solvang barnehage SA, Sandefjord
  • Bente Seierstad, Trollsteinen barnehage SA, Larvik
  • Bjarne Stenersen, IBID, Tromsø
  • Heidi Simensen, Liøya Barnehage SA, Støren
  • Royne K. Berget, Smedhusåsen Barnehage SA, Rygge

Gruppa jobber for å bevare ideelle barnehager, å få på plass et finansieringssystem som baserer seg på et grunntilskudd, at tilskudd og foreldrebetaling blir brukt på driften, til barna og de ansatte, og å informere politikere om det som skjer i sektoren.

«Det er selvsagt helt feil å hevde at kommunene ikke prioriterer barnehager.»

Svar: Vi har aldri hevdet at alle kommuner lar være å prioritere barnehager. Fakta er at noen gjør det, mens andre ikke gjør det.

«Faktisk ser vi at de samlede utgiftene for kommunene til barnehagesektoren har økt mer enn til andre tjenesteområder i samme periode. Det blir derfor feil å hevde at kommunesektoren effektiviserer så mye at det rammer barna.»

Svar: At utgiftene i barnehagesektoren har økt mer enn andre tjenesteområder fra 2011 og fram til i dag kommer blant annet av at det var en gradvis opptrapping fra å gi driftstilskudd på 88 % av kommunens budsjett til private barnehager i 2011, til å ende opp med 100 % likeverdig behandling i 2016. Selv om det har blitt likeverdig behandling innad i kommunen, så er det alt for mange kommuner som har effektivisert så kraftig at det knapt kan kalles forsvarlig. I løpet av ett år, fra februar 2018 til 2019, fikk barnehageopprøret inn over 500 #uforsvarlig – historier som viser hvordan hverdagen er i mange barnehager. Gjennom historiene kommer det tydelig fram at effektiv drift rammer både barn og ansatte. Legg også til at mange kommuner i 2011 brukte deler av tilskuddet til å dekke underskudd på andre tjenesteområder.

Ressursgruppa for Ideelle Barnehager: Eva Heum, Skattekista barnehage SA, Rune Hoff Johannessen, Solvang barnehage SA, Bente Seierstad, Trollsteinen barnehage SA, Bjarne Stenersen, IBID, Heidi Simensen, Liøya Barnehage SA og Royne K. Berget, Smedhusåsen Barnehage SA. Foto: Privat

Lien Barlindhaug mener også at vi misbruker statistikk når vi sammenligner tilskuddssatsen i kommunen med høyest og lavest tilskuddssats. Ifølge KS skal vi se bort fra «ekstremverdiene» (altså en differanse på kr. 100.000,-) og ta utgangspunkt i den kommunen med 10 prosent lavest og 10 prosent høyest tilskuddssats, noe som ender opp med en differanse på ca. kr. 27.000,- per barn over tre år. For oss virker dette også som en form for «misbruk» av statistikk, da de kommunene som får minst og mest skal ses bort fra. Mest sannsynlig oppleves en slik framstilling relativt provoserende for de som får minst. Hvis vi allikevel skal se på tallene til Lien Barlindhaug, hvor mye vil da kr. 27.000,- utgjøre for to sammenliknbare barnehager med for eksempel 80 barn? Svar: 2.160.000,- i differanse. Og det mener han er «rimelig» like forutsetninger. Dette utgjør faktisk 3 pedagoger i pluss for den barnehagen som har best tilskudd. Hvis noen lurer, så kan vi røpe at det er en «rimelig» stor forskjell! For barn og for ansatte. Til informasjon så har fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Nordland levert en uttalelse som sier at differansen på tilskudd mellom kommuner i eget fylke er på kr. 63.000,- per barn! Det er virkeligheten for alle som jobber og går i barnehager i Nordland, Lien Barlindhaug!

Når vi leser videre begynner utsagnene til Lien Barlindhaug å bli ekstra interessante.

«KS mener normene svekker det lokalpolitiske handlingsrommet og har derfor vært negativ til innføring av statlig bindene normer.»

Svar: For hvordan henger en slik holdning sammen med følgende uttalelse? «KS og kommunesektoren støtter intensjonen om så god bemanning og kompetanse i barnehagene som mulig.» Svar: For oss blir dette selvmotsigende. 

«Man ser at kommuner uten private barnehager har høyere bemanning og høyere utgifter. Man kan spekulere i om tilskudd til private barnehager, uten mulighet til å stille krav til bemanning og pedagogtetthet lokalt, gjør at kommunepolitikerne i mindre grad er villige til å satse på barnehagesektoren.»

Svar: Nettopp, og da straffes barn og ansatte i alle barnehager, samt ideelle barnehager, som tvinges til å ha dårligere bemanning eller flere barn enn vi ønsker. Eller det kan ende opp med salg. KS hevder i innledningen at det er helt feil å si at kommuner ikke prioriterer barnehager, men her innrømmer han at det allikevel kan skje.  

«Begrunnelsen er kanskje banal, en investering i kommunale barnehager vil ikke komme hele sektoren til gode fordi private barnehager kan velge å bruke økte tilskudd på andre måter enn å øke kvaliteten. BDO og Telemarksforsknings rapporter peker blant annet på dette. De store kjedene øker for eksempel ikke sine utgifter, altså øker bemanningen, når man får høyere tilskudd fra kommunen. Det er derfor, dessverre færre reelle muligheter til å satse på barnehagekvalitet i noen kommuner fordi man ikke vil være sikker på at pengene, man på vegne av felleskapet satser, vil komme barna til gode.»

Svar: Til slutt bunner altså det hele ut i en uvilje hos flere kommuner til å satse på barnehager, fordi kommunepolitikere ser at enkelte kommersielle eiere ikke bruker alle pengene på bemanning og drift, men også til egen berikelse. KS ser derfor tross alt ut til å støtte påstandene våre, og ser på kommersielle aktører som et problem som følge av et altfor dårlig lovverk. 

Vi mener det er på tide å få på plass et langt enklere og mer rettferdig finansieringssystem som baserer seg på et grunntilskudd, med rom for lokale variasjoner basert på kostnadsnivået i den enkelte kommune. Vi kan ikke fortsette med et system der ideelle barnehager er prisgitt at kommunen de befinner seg i har høye ambisjoner for kvaliteten i sine egne barnehager. Vi kan ikke beholde et system som straffer kommunale og ideelle barnehager fordi kommunen ikke ønsker å gi høyere tilskudd på grunn av at det vil bety mer penger til eiere av kommersielle barnehager. Vi kan ikke ha et system som bidrar til å forsterke sosiale ulikheter, der innbyggernes inntekt og utdanningsnivå påvirker tilskuddssatsen som gis. Jo lavere utdanningsnivå, jo lavere tilskudd. 

Ressursgruppa for Ideelle Barnehager mener at et forbud mot kommersielle selskaper i barnehagesektoren, tilsvarende det de har i den danske friskoleloven, må være en naturlig målsetting. Så lenge det finnes kommersielle aktører, så vil de lete etter måter å hente ut profitt på. Et klart lovverk som forbyr aktører å tjene penger på barnehagedrift vil gjøre prioriteringsarbeidet til kommunene langt enklere, samtidig som det vil være en gavepakke til både barn og ansatte. Effektivisering for å spare eller tjene penger hører ikke hjemme i barnehagesektoren!

Debatt

Til toppen