Kunnskapsdepartementet møter motbør fra flere hold når det gjelder forslag til endringer i barnehageloven.

Kan innhente informasjon om barnet uten foreldres samtykke

Pedagogisk leder Eivor Evenrud står bak oppropet «Nei til foreslåtte endringer i barnehageloven!» og protesterer sammen med 2 631 underskrifter mot endringene i forslag til ny barnehagelov.

Publisert Sist oppdatert

I dag gikk høringsfristen for forslag til ny barnehagelov ut, og endringene har allerede møtt en del motstand. I stridens kjerne, står kartlegging, dokumentasjon og innhenting av personopplysninger.

Les hele forslaget her.

Kunnskapsdepartementet (KD) foreslår i forslag til ny barnehagelov å presisere at det pedagogiske tilbudet skal dokumenteres og vurderes, og at innhenting av personopplysning om barn kan innhentes uten foreldres samtykke.

KD viser til en rapport fra Datatilsynet der det framgår at det hersker svært ulike oppfatninger blant barnehageeiere om hva som er behandlingsgrunnlag for barnehagenes behandling av personopplysninger i arbeidet med dokumentasjon og vurdering.

Les også: Datatilsynet dypt uenig i barnehagelovforslag.

Trenger tydelighet

Det kom fram at det er ulik praksis blant barnehagene om hvorvidt bruk av kartleggingsverktøy kun kan skje etter innhentet samtykke fra foreldrene. Funnet viser at det er usikkerhet i sektoren om hva som er behandlingsgrunnlag for behandling av personopplysninger i barnehagene. Det er dette KD ønsker å klargjøre.

Departementet mener derfor det er behov for en lovhjemmel som er tydelig på hvilke rammer som gjelder på området. Både av hensyn til at en så viktig del av barnehagens arbeid bør være forankret i barnehageloven, og til at barns personvern blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Barnehagebarn er ikke gamle nok til å selv ha samtykkekompetanse, så barnets forelder må samtykke på barnets vegne. Foreldre kan også trekke sitt samtykke tilbake eller nekte samtykke. En rett de nå etter alt og dømme mister.

Les også: Regjeringen dropper uavhengig tilsyn av barnehagene.

Mister samtykkeretten

For nå kan altså barnehageeier innhente personopplysninger om barnet uten foreldres samtykke, så lenge det handler om å oppfylle arbeidsoppgaver pålagt dem i krav om dokumentasjon.

KD mener at det ikke vil være riktig å la foreldrenes samtykke være grunnlag for behandling av personopplysninger som er en nødvendig forutsetning for å kunne ta imot en lovhjemlet rett, eller som er nødvendig for å utøve lovregulerte oppgaver.

I sitt forslag skriver departementet at:

«Det er en selvmotsigelse at vi har en vedtatt rett til barnehagetilbud med et nærmere fastsatt innhold, og samtidig åpner for at foreldrene skal kunne nekte barnehagen å behandle de opplysninger som er nødvendige for å kunne oppfylle denne retten.»

Les også: Tre veier til nytt barnehageløft.

Samtykke til hinder

De mener at et krav om samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger vil kunne være til hinder for at barnehagen kan gjennomføre sitt pedagogiske arbeid og sikre et tilrettelagt tilbud.

Når arbeidet med å støtte barns utvikling av for eksempel språk er en av barnehagens kjerneoppgaver og plikter, vil også forsvarlige metoder som nødvendig kartlegging være innenfor grensene for hva som er lovlig behandling av personopplysninger etter barnehageloven uten å måtte innhente samtykke. Foreldrene skal likevel alltid involveres og informeres.

Endringene er som følger:

Barnehagens pedagogiske arbeid skal dokumenteres og vurderes for å sikre at tilbudet er tilrettelagt barnegruppen og det enkelte barn. Barnehagene kan behandle de opplysninger som er nødvendige for å gi det enkelte barn et tilrettelagt pedagogisk tilbud i tråd med barnehageloven og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

– Massekartlegging

Eivor Evenrud er barnehagelærer med sterke og klare meninger og står bak den populære bloggen logdelady. Hun mener at forslaget er et slag i ansiktet på både barn, barnehageansatte og foreldre.

– Her åpnes det altså opp for massekartlegging og omfattende innhenting og lagring av persondata om enkeltbarn, både skriftlig og digitalt. Uten at foreldre trenger å gi sitt samtykke, sier barnehagelæreren.

Hun var tidlig ute med å lage oppropet mot endringene og har tunge fagpersoner bak seg som Tone Digranes i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, pedagogprofessor Anne Greve og pedagogikkforfatter Berit Bae.

Voksne hadde aldri godtatt det

Hun reagerer også på at det ifølge forslaget til ny barnehagelov ikke lengre kreves samtykke fra foreldre for å ta i bruk systemer, verktøy og metoder som skal samle inn og lagre data om barnet.

– For eksempel ved kartlegging av barnets språk og utvikling. Opplysningene skal også være tilgjengelig for alle som kommer inn i jobb i barnehagen. Tenk deg hvis noen samlet inn masse data om deg, lagret det og delt det videre til den neste som kom på jobb? Vi voksne hadde aldri godtatt dette, sier Evenrud.

Som erfaren barnehagelærer vil hun aldri ta i bruk persondata og opplysninger som hun har skaffet bak foreldrenes rygg.

Fjerner metodefrihet

– Foreldresamarbeidet er basert på åpenhet og gjensidig tillit. En slik praksis som det åpnes for her,anser jeg som uetisk.

Evenrud kan heller ikke godta at barnehagelærernes metodefrihet fjernes ved at det nå er barnehageeier som skal velge verktøy for kartlegging.

– Barnehageeiere har det overordnede ansvaret, men er svært sjelden deltagende i det daglige pedagogiske arbeidet, sier Evenrud.

Ullent og utydelig

– Det KD omtaler som en «presisjon av barnehagens adgang til å arbeide med dokumentasjon og vurdering» er egentlig en drastisk endring i barns personvern, og svekker forholdet til foreldrene. De mister retten til å si nei, rett og slett. KD mener endringene er helt nødvendig for å utføre barnehagens samfunnsmandat. Det er det absolutt ikke, sier Evenrud bestemt.

Hun mener at KD har formulert seg ullent og utydelig og at endringene – som ved første øyekast kan virke uskyldige – vil påvirke ansatte, barn og foreldre i mye større grad enn først antatt.

Også Foreldreutvalget for barnehager er skeptiske til punktet i forslag til ny barnehagelov som omhandler dokumentasjon og personopplysninger.

De skriver i sitt høringssvar at:

«Barnehagene må være restriktive til innsamling av dokumentasjon og at den dokumentasjon som innhentes er nødvendig for og skal benyttes i arbeidet med å utvikle barnehagetilbudet - individuelt og generelt.»

Foreldre må være informert

FUB skriver også i sitt høringssvar at det er helt nødvendig at foreldrene er informert om barnehagens dokumentasjon og hvordan denne benyttes. De mener åpenhet vil fremme det gode samarbeid og skape tillit mellom hjem og barnehage, og skriver følgende:

«FUB mener at det kun er barnehagens arbeid med barna som skal dokumenteres, og ikke hva barna har lært eller deres fremgang».

Foreldreorganisasjonen motsetter seg i likhet med Evenrud, at barnehageeier skal velge kartleggingsverktøy. De mener helt klart at valg av system, verktøy og observasjonsmetoder må gjøres av det pedagogiske personalet i den enkelte barnehage på grunnlag av faglige og lokale vurderinger. Et system som de mener allerede er godt ivaretatt i nåværende Rammeplan.

Bemanning før dokumentasjon

De mener det er viktig at valg av verktøy og metoder skjer i samarbeid og medvirkning med barnehageeier, slik at eier har en forankring til systemene barnehagene benytter seg av.

Krav om dokumentasjon og vurdering er allerede pålagt gjennom lov og forskrifter i barnehagen. FUB mener at før det skal arbeides mer med retningslinjene for dokumentasjon og vurdering, bør barnehageloven sikres retningslinjer og kompetanse for dette arbeidet. Med dette mener FUB det bør det være tydelig krav til bemanning og at barnehagens kunnskaper om metodevalg og metodologi må sikres, før det gjøres endringer om bestemmelsene for dokumentasjon og vurdering. I motsatt fall vil kravet kunne skape forskjeller og ulikheter i stedet for å være et redskap til oppfølging for det enkelte barn.

Det er i dag store ulikheter i den faglige kompetanse i barnehagene og FUB er av den oppfatning at kompetansen er jevnt over for lav til å drive forsvarlig dokumentasjons- og vurderingsarbeid. De redskapene man har for dokumentasjon og vurdering per dato er heller ikke godt nok tilpasset barnehagebarn og arbeidet i barnehagen. Dessuten vil et lovpålagt dokumentasjonskrav skyve andre viktige arbeidsoppgaver til side og ta tid og oppmerksomhet bort fra barnehagelæreren.

Det er også opprettet en Facebook-gruppe mot forslaget.

FUB er også av den formening at fokus på individuell dokumentasjon og vurdering tar oppmerksomheten bort fra de betingelsene som skaper gode forutsetninger for læring: gruppa, relasjoner i lek, de voksnes tilstedeværelse og oppfølging av barns initiativ.

Barnehage.no kommer tilbake med en kommentar fra KD.

Hva mener du om endringene i barnehageloven? Si din mening i kommentarfeltet under.

Powered by Labrador CMS