– Opprinnelsen til dette musikkprosjektet var min egen leting etter ny musikk for de aller minste, sier Ingunn Sørli Øksnes, som bruker artistnavnet Gunnelie.
– Opprinnelsen til dette musikkprosjektet var min egen leting etter ny musikk for de aller minste, sier Ingunn Sørli Øksnes, som bruker artistnavnet Gunnelie. (Foto: Rasmus Sørli Øksnes)

Gunnelie fant lite ny musikk for de aller minste - tok saken i egne hender

Da musikeren Gunnelie var hjemme i permisjon, var hun på leting etter ny musikk for de aller minste. – Jeg syntes det var vanskelig å finne på strømmetjenester, og jeg ønsket å høre musikk som jeg kunne bruke i hverdagen, gjerne i lek med mine egne barn, sier hun. Nå har hun selv laget musikk for barn i barnehagealder.

Gunnelie er artistnavnet til musikkpedagog og musiker Ingunn Sørli Øksnes. I juni i år gav hun ut sin første barneplate «Ringeli roser», med sanger for barn i alderen null til seks år.

– Opprinnelsen til dette musikkprosjektet var min egen leting etter ny musikk for de aller minste. Jeg syntes det var vanskelig å finne på strømmetjenester, og jeg ønsket å høre musikk som jeg kunne bruke i hverdagen, gjerne i lek med mine egne barn. Jeg kjente på det da jeg var hjemme i mammapermisjon, at det hadde vært artig med noen nye sanger i tillegg til de gamle klassikerne, sier Gunnelie som har to gutter i barnehagealder.

– Målet har vært å lage musikk som skal være anvendelig både i musikksamlinger i barnehagen og i sangstunder hjemme i stua, sier musikeren.

Lekte frem musikken

I 2016 startet Gunnelie opp musikklek-tilbudet «Minimusiker» for grupper av ett-, to-, tre og fireåringer – et kurs hun holder hos Bykirken kulturskole i Tønsberg.

Plata «Ringeli roser» er utgitt med støtte fra Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende Kunstnere, Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg og Bykirken kulturskole. Illustrasjon: Berit B.Sørli

– I løpet av den første tiden med minimusikerne mine lagde jeg musikk som vi brukte på kurset. Jeg satte melodi på gamle regler og lekte med musikken sammen med barna. Etter hvert ble det flere og flere sanger, også noen helt nye sanger med nye tekster og melodier. Da kom tanken om å spille inn sangene, slik at det ikke bare var jeg selv som fikk nytte av musikken, forteller musikkpedagogen.

– Jeg la bort den musikken som ikke fenget, endret den litt, eller jobbet videre med den musikken som barna satte pris på og som skapte engasjement. Slik ble melodiene på plata til i samspill med små barn i målgruppen, altså ved å prøve ut musikken sammen med dem, sier Gunnelie.

Fikk støtte til prosjektet

«Ringeli roser» er utgitt med støtte fra Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende Kunstnere, Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg og Bykirken kulturskole.

Plata inneholder 14 sanger, deriblant de egenkomponerte sangene «Gurimalla» om apekatten med samme navn og «Løvefamilien» som handler om mammaløven, pappaløven og den lille løven som bor på savannen.

– Barna mine hadde en periode hvor de syntes store kattedyr var veldig spennende. Da var det mye rollespill i stua og i barnehagen som handlet om løver. Det ga inspirasjon til sangen Løvefamilien, forteller musikeren.

– Jeg har hele veien prøvd å lage musikk som skal være lett å ta i bruk. Med det mener jeg for eksempel formen på sangene – det er ikke veldig lange introer før første verset kommer eller lange mellomspill mellom versene, dette for å unngå at barna «faller ut» fordi de ikke orker å vente på neste vers, sier Gunnelie.

Gamle sanger dominerer

Forskere ved OsloMet har undersøkt hvilke sanger som ble sunget for barn i over 250 barnehager i Oslo og Akershus. De fant at det var 20 sanger som gikk igjen i nesten alle barnehagene de besøkte, deriblant klassikere som «Bæ, bæ lille lam» og «Lille Petter edderkopp».

– Det som overrasket oss litt var at de mest brukte sangene er veldig gamle. De aller fleste av dem er laget før 1960, sier universitetslektor Liv Anna Hagen, som sammen med forskerkollega Siri Haukenes gjennomførte undersøkelsen.

– Dette er et sangmateriale som har blitt videreført fra barnehagegenerasjon til barnehagegenerasjon. Det viser tydelig at dette er gode sanger og et slitesterkt materiale. Men hvis man skal ha et kritisk blikk på det, kan man si at det, ut fra vårt datamateriale, ser ut som om det er lite nye sanger som har fått plass i barnehagen. Det er kanskje litt dumt ettersom de gamle sangene i liten grad gjenspeiler det mangfoldet som finnes i samfunnet vårt i dag, sier hun.

Se listen over de 20 mest brukte sangene her.

Forskeren peker på at de blant annet fant få sanger som ikke hadde sitt opphav i Norge eller andre vestlige land.

– Sangene vi fant som gikk igjen i de fleste barnehagene, er også ganske musikalsk ensartede, de har ganske lik oppbygning. Jeg savner sanger som gjenspeiler at barn har stor evne til og interesse for å lære seg melodier som er litt mer musikalsk kompliserte, sier forskeren.

Brukervennlige sanger

De gamle sangene bør fortsatt synges i barnehagen, men jeg mener det bør være noe i tillegg til dem

Liv Anna Hagen, universitetslektor, OsloMet

Hagen tror det kan være flere årsaker til at mange av de mest populære sangene i barnehagen er sanger som ble laget for flere tiår siden, deriblant at de er brukervennlige.

– Jeg tror det også handler om at en del voksne i barnehagen er litt musikalsk utrygge. Mange av barnehagelærerstudentene våre har lite erfaring med musikk. Det synges lite i skolen så de kommer til studiet og er derfor musikalsk utrygge, ofte liker de ikke sin egen stemme. Da velger man gjerne de «enkle» sangene, sier hun.

– Vi ser i tillegg en tendens til at musikk blir brukt i forbindelse med at barna skal lære om noe. Man knytter gjerne sanger til ulike temaer, og glemmer kanskje å synge bare for å synge. Da velger man sanger som passer til et tema og da blir utvalget fort litt begrenset, sier Hagen.

Hun er glad for at musikere tar barn på alvor og bestreber seg på å lage kvalitet for barn.

– Det er heldigvis mange artister som gjør dette i Norge i dag, slik som Lyriaka og Meg og kameraten min. Jeg håper Gunnelies og de andre artistenes musikk etter hvert får mer plass i barnehagenes sangrepertoar. Men da må nok både den norske skolen og barnehagelærerutdanningene ta sang – og musikk mer på alvor og innse hvor viktig sang er for barns utvikling og velvære, sier hun.

Hagen understreker samtidig at hun ikke ønsker de gamle klassikerne ut av barnehagen.

– De gamle sangene bør fortsatt synges i barnehagen, men jeg mener det bør være noe i tillegg til dem, sier hun.

– Blir kjent med følelsene gjennom musikken

Selv håper Ingunn Sørli Øksnes, alias Gunnelie, at hun kan bidra til dette.

– Jeg synes det er veldig artig å jobbe med barn. Det er artig bare å få lov til å leke seg med musikken, men også å kunne bidra til å legge til rette for trivelige stunder mellom foreldre og barn og koselige musikkstunder i barnehagen, sier Gunnelie.

Hun mener disse musikkstundene er viktige.

– De bidrar til å bygge fellesskap og samspill mellom barn og voksne. Gjennom musikken blir du kjent med egne følelser, og du kjenner mestringsfølelse når du får til bevegelsene til sangene, sier musikeren.

hjemmesiden til musikkprosjektet har Gunnelie skapt et univers rundt musikken sin. Her finnes tekster til alle sangene, idébank for musikklek, illustrasjoner til fargelegging og videoer med bevegelser til sangene.

I denne videoen viser Gunnelie bevegelsene til sangen «Snøkrystaller»:

Debatt

Til toppen