Professor Marit Alvestad ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger ledet studien.
Forskning
Professor Marit Alvestad ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger ledet studien. (Foto: Gettyimages/Mariell Tverrå Løkås)

Forsket på kvalitet i barnehagen: – Litt overrasket over utfordringene

Den pedagogiske virksomheten i barnehager med god kvalitet kjennetegnes av høy kompetanse i personalet og at flere av barnegruppene har to barnehagelærere.

Samtidig er det en utfordring for mange å klare å inkludere alle barna - og mange prioriterer ikke likestilling og kjønnsproblematikk. 

Det er noen av funnene i en nylig publisert kvalitativ dybdestudie innen GoBaN-prosjektet, under ledelse av professor Marit Alvestad. Hun jobber ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Resultatene fra hovedstudien i GoBaN-prosjektet viser at kvaliteten i barnehager varierer, den ikke er så god som forventet, og at det er et klart forbedringspotensial.

Med bakgrunn i hovedstudien ble en kvalitativ dybdestudie gjennomført i syv barnehager for å beskrive hva som karakteriserer gode barnehager. Disse barnehagene ble i hovedstudien vurdert ut fra et internasjonalt vurderingsverktøy som å ha middels til høy kvalitet.

FAKTA: FORSKERNE

Forskerne som har bidratt til den kvalitative dybdestudien:

Marit Alvestad, UiS

Inger Benny Espedal Tungland, UiS

Kjersti Lønning Velde, UiS

Liv Gjems, Unversitetet i Sørøst-Norge

June Berger Storli, Universitetet i Sørøst-Norge

Ellinor Myrvang, Nord Universitetet

Elisabeth Bjørnestad, OsloMet

Dette kjennetegner god kvalitet

– Så hva kjennetegner barnehager med høy kvalitet? 

– De kjennetegnes av flere ting, blant annet at barnegruppene har et stabilt personale med høy kompetanse og lang erfaring. At personalet viser entusiasme, varme og de er imøtekommende overfor barn, foreldre og personale. De legger vekt på samarbeid både internt i barnegruppa, med foreldrene og eksterne parter. At personalet har felles målsettinger og visjoner for det pedagogiske arbeidet ut fra rammeplanens føringer, verdigrunnlag og faglige innhold, sier Alvestad. 

Videre viser rapporten fra disse barnehagene at: 

  • De har en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek, læring og danning, og støtter opp om barns læring og utvikling både emosjonelt, kognitivt, sosialt og fysisk-motorisk.
  • Tverrfaglige tema- og prosjektarbeid benyttes.
  • Det legges opp til både voksen- og barneinitierte aktiviteter, der både personale og barn er involverte i de ulike pedagogiske prosessene og aktivitetene.
  • Personalet organiserer barnegruppene i mindre grupper for aktiviteter og lek, som er tilpasset det enkelte barnets forutsetninger.
  • Det er en klar ledelse av både personalgrupper og barnegrupper, samt en godt strukturert dag. Personalet legger vekt på samspill og bidrar aktivt til smidige konfliktløsninger gjennom samtaler og veiledning, med forslag til alternative handlinger for barna.
  • Personalet vektlegger barns perspektiv, medvirkning og trivsel i hverdagen.
  • Studien viser også at personalet er opptatt av å gi barna rike og varierte naturopplevelser og erfaring i barnehagens nærmiljø, noe som er typiske trekk ved den norske barnehagetradisjonen. 

Samtidig viser studien at det er områder der det finnes potensial for utvikling. Blant annet: 

  • Å sikre at alle barn inkluderes i lek og samspill. Dette ser ut til å være særlig
    utfordrende i store barnegrupper
  • Å benytte mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler ut fra
    varierte erfaringer og barns initiativ. Det er behov for økt kompetanse om
    betydningen av språklig samspill, vedvarende, utforskende, felles samtaler.
  • Bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk. Personalet har lite fokus på dette og det synes å være et tema de ikke prioriterer.
  • Synliggjøring av kulturelt mangfold, det er mest fokus på tilrettelegging av det
    språklige (språkgrupper).
  • At det varierer hvordan man utarbeider og gjennomfører planer, dette viser til behov for didaktisk kompetanse med tanke på å involvere alle i personalet.

Noen resultater overrasket

– Var det noen av resultatene som overrasket? 

– Det var noen størst overraskelse knyttet til de områdene der disse barnehagene har utviklingspotensiale. Blant annet at det er en utfordring å inkludere alle barna, og særlig i store barnegrupper. I flere av barnehagene var det barn som gikk en del alene uten å bli kontaktet av personalet, sier Alvestad, og fortsetter:

– Det samme at personalet var så lite opptatt av likestilling og kjønnsrolleproblematikk. Det er også noe som ikke er forsket så mye på tidligere, men at de er så lite opptatt av det er overraskende, sier Alvestad. 

FAKTA: GOBAN

Det longitudinelle forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN), ble finansiert av Kunnskapsdepartementet for å kartlegge kvaliteten i barnehagetilbudet i lys av økt barnehagedekning og nye organiseringsformer.

Prosjektet fulgte omtrent 1200 barns liv i barnehagen og deres barnehager over fire år, fra barna var to år til de begynte på skolen.

Hun nevner også arbeidet rundt samtaler med barna - ut fra varierte erfaringer og barns initiativ. 

– Det å legge vekt på og utvikle kompetansen på samtaler med barna, der er det potensiale for å bli bedre. Det er noe det er viktig å jobbe videre med, sier professoren. 

Ønsker å nå ut

Rapporten fra prosjektet ble publisert før jul. Nå håper Alvestad barnehagene kan nyttiggjøre seg resultatene, og bruke den som et utgangspunkt for å diskutere kvalitet i barnehagen. 

– Rapporten er kort og grei, og tilgjengelig. Det er også en del eksempler i rapporten som man kan bruke som et utgangspunkt for å diskutere, sier hun. 

Her kan du lese hele rapporten

Alvestad sier det også kan være elementer i forskningen som kan løftes inn i undervisningen. 

– Målet med forskningen i Goban er at den skal nå ut i barnehagefeltet, sier professoren. 

Hun er allerede i gang med ny forskning. 

– I det neste prosjektet jeg skal jobbe med, skal vi se på profesjon og ledelse i barnehagen. Men det er fremdeles ganske nytt, sier hun. 

Debatt

Til toppen