DEBATT

I snitt tar utgifter til barnehage en mindre andel av familiebudsjettet enn for fire år siden. Mye av dette skyldes moderasjonsordninger for familier med lave inntekter.

Et ønske til foreldrene

– Kjære foreldre, jeg vet dere er kjempeopptatte når dere leverer og henter barna deres, men i år håper jeg dere vil ta dere litt tid til å verdsette det vi har gitt barna deres og dere opp igjennom tiden, skriver barnehagelærerstudent Nathalia Rabiah Butt.

Publisert Sist oppdatert

Nå som eksamen er ferdig og jeg har fått muligheten til å jobbe litt i min herlige barnehage, kjenner jeg at lysten til å skrive dukker opp igjen. Og denne kronikken er nok ment for oss som jobber med barn og foreldre som har barn i barnehage.

Jeg syns vi som jobber i barnehage får altfor lite ros for den jobben vi gjør. Og ros synes jeg absolutt at vi fortjener. For vi som jobber med barn strekker oss langt for å tilfredsstille alle de individuelle behovene de ulike foreldrene har for barnet sitt.

Hvor mange ganger har vi ikke hengt opp en beskjed, sendt den på mail og til og med sagt det muntlig for å sørge for at barnets foreldre får med seg nissefesten, karneval-feiringen og alle de andre aktivitetene som tar plass i et barnehageår? Jeg har ikke tellingen på det, men jeg skal love deg at det er mange ganger.

Og hva med når vi er på vei ut døra, ferdige på jobb og møter en mamma eller pappa, eller besteforeldre som ikke kan finne den andre votten? Hvor ofte ender vi ikke opp med å bruke 10-15 minutter på å lete etter denne slik at barnet får den med seg hjem? Tenker at det er mange som sitter og nikker nå og sier; «du skulle bare visst Nathalia». Da kan jeg med hånden på hjertet si at det vet jeg.

Alle de gangene jeg har ringt foreldrene fordi «kosen» ikke er å finne noe sted og lille Herman nekter å legge seg uten fordi han ikke føler seg trygg nok. Selv om jeg ikke får tak i kosen så har jeg et trygt fang tilgjengelig som kan sørge for at sovingen i barnehagen går helt fint likevel, men jeg prøver å strekke meg litt ved å ringe foreldrene slik at jeg vet at jeg har gjort det jeg kunne for Herman.

Jeg smiler hver gang jeg tenker på det, fordi vi som jobber i barnehage gjør så mye for å sørge for nettopp den tryggheten barna våre trenger. Ja, jeg kaller dem barna våre fordi det er sånn det føles. Vi er sammen i syv timer hver dag, 35 timer i uken, og vi ser dem vokse og utvikle seg til å bli unike, spesielle og herlige individer. Vi deler mange spesielle og viktige stunder med dem. Vi feirer bursdager, markerer høytider, vi deler sorg og vi deler glede. Vi drar på turer sammen, vi leker sammen og vi utvikler oss sammen.

Å vise omsorg er et av barnehagepersonalets grunnlag, det er det vi skal være best på. I rammeplanen står det følgende;

«omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv.» (Rammeplanen 2011, s. 31) 

For meg er det omsorg for barnet som preger beslutningene mine når jeg velger å være igjen litt etter jobb for å lete etter den andre votten, eller når jeg går med på å gi den samme beskjeden flere ganger. Jeg vil så gjerne at alt skal være i orden for barna. Og slik vet jeg at de fleste ansatte i barnehagene tenker og føler.

Nå er det et nytt år, mange barn og voksne er nok veldig glade for å ha kommet seg tilbake til barnehagen og jeg har et lite ønske for det nye året:

Kjære foreldre, jeg vet dere er kjempeopptatte når dere leverer og henter barna deres. Det er ikke alltid det er rom eller tid til å anerkjenne jobben vi gjør, men i år håper jeg dere vil ta dere litt tid til å verdsette det vi har gitt barna deres og ikke minst dere opp igjennom tiden. Som skrevet i en tidligere kronikk tar vi vare på det kjæreste dere har, og vi er så takknemlige for tillitten dere gir oss, men noen ganger er det veldig godt å høre at dere ser oss og setter pris på oss. Så ta dere litt tid i år og si takk til de som tar vare på barna deres. For barna deres betyr så mye for oss.

De kommer til oss når de er små
Noen kan krabbe og noen kan gå
Vi møter dem med blikket, vi møter dem med et smil
Sammen starter en reise som skal vare flere mil

Vi skaper et forhold vi skaper et bånd
Vi hjelper hverandre og går hånd i hånd
Vi jobber med barn, men skal si det nå
Vi lærer også mye av de som er små

Nathalia Rabiah Butt har jobbet som assistent i barnehage i ni år og utdanner seg nå til barnehagelærer. Flere av hennes meninger kan du lese her: – Tusen takk, assistenter!Den gode pedagog og – Jeg tar vare på det kjæreste du har.

Powered by Labrador CMS