– Pedagognormen høres bra ut den, men i mange tilfeller utløser den faktisk dårligere voksentetthet, skriver barnehagelærer Henriette Oliversen.
Debatt
– Pedagognormen høres bra ut den, men i mange tilfeller utløser den faktisk dårligere voksentetthet, skriver barnehagelærer Henriette Oliversen. (Foto: Gettyimages/Privat)

Et hjertesukk fra en barnehagelærer

– Jeg kjenner at pulsen stiger bare ved å forsøke å gjengi noe av det vi skal gjennom i løpet av en dag, skriver barnehagelæreren i dette hjertesukket.

  • Debatt

Jeg har nå jobbet 22 år som barnehagelærer og jeg er veldig stolt av jobben min. Aldersgruppa jeg jobber med er 1- og 2-åringer. I disse årene har jeg som hele «barnehage-Norge» ellers merket store endringer. Endringene handler om alle kravene til alt en barnehagehverdag skal inneholde.

Forutsetningene vi nå står overfor, sett i forhold til bare noen få år tilbake, er stadig større barnegrupper, barn har lengre barnehagedager, barnegruppene speiler selvfølgelig samfunnet ellers med de utfordringene det innebærer. Og bemanningsnormen er for vår barnehage sin del, den samme som for 30 år siden, da barnehagen var ny.

Dårligere voksentetthet

Pedagognormen høres bra ut den, men i mange tilfeller utløser den faktisk dårligere voksentetthet.

Dette fordi det blir flere som skal ha plantid, flere som skal på diverse møter osv. Ja takk til flere pedagoger, men da må det komme i tillegg til den andre veldig viktige bemanningen med fagarbeidere og ufaglærte assistenter. Dette er en kjent og ofte omtalt problemstilling, som gjør oss barnehagefolk opprørt og engasjert. Det er på tide at vi blir hørt.

I perioder der alle kravene nesten tar pusten fra meg, føler jeg et enormt behov for å si fra. Men jeg lurer snart på til hvem? Nok er nok.

Krav fra mange hold

Kvalitet i barnehagen, det skal vi ha. Men da må vi også få tid til å være tilstede for barna, se alle og være i de viktige relasjonene. Det er det tidlig innsats handler om.

Barn har krav på masse kjærlighet, omsorg og trygghet. Vi må være der for å se «den lille pekefingeren»  som vil fortelle oss noe, få øye på blikkene som søker oss, hånda som strekker seg ut, armer som vil holde rundt, invitasjoner til lek og samspill. Og ja, vi gjør vårt aller beste alltid, utifra de forutsetninger vi har. Vi smiler, ler, anerkjenner følelser, trøster, gir nærhet, inspirerer, planlegger, gjennomfører og vurderer. Vi kartlegger og dokumenterer. Vi følger alle «skal» i Rammeplanen.

Kravene kommer fra flere hold.

Et eksempel jeg kan nevne nå er Kultur for læring. Det er et arbeid som pågår i Hedmark fylke.  Intensjonen med dette er god og jeg er fullstendig klar over at det er frivillig å delta og at vi kan styre litt selv hvor mye tid vi bruker på det. For det første er dette noe alle barnehager gjør.  Og det blir da viktig for oss å være med.  

Jeg er ikke negativ til Kultur for læring. Det bidrar selvfølgelig til økt kvalitet. Men det er totalen av alle arbeidsoppgavene jeg snakker om.  For vår del blir dette arbeidet tidkrevende, fordi vi ikke vil gjøre det «halvveis». Det vil ta stor plass i alle våre personalmøter, pedagogmøter og planleggingsdager. Og i tillegg skal vi også ha plass til alt annet, som også bidrar til økt kvalitet.

Høy puls

For å nevne noe så snakker vi om: Planer for tema, planlegging av hverdagen ellers, kartlegging, dokumentasjoner, samtaler fortløpende om alle barna, arbeid med Rammeplanen, årsplaner, andre faglige diskusjoner.

Jeg kjenner at pulsen stiger bare ved å forsøke å gjengi noe.

Vi barnehagefolk har nok fått litt nok nå. Vi vet og skjønner at vi må henge med i tida og holde oss oppdatert. Men kan vi «skynde oss litt saktere?» Vi engasjerer oss og bryr oss fordi vi jobber med «magen» og «hjertet». Vi må være «stemmen» til de små,  som akkurat har starta på livet.

Debatt

Til toppen