Maria Rekdahl var med da en delegasjon fra Espira besøkte barnehagen i Zimbabwe i fjor. Nå gleder hun seg til å dra tilbake.
Blogg
Maria Rekdahl var med da en delegasjon fra Espira besøkte barnehagen i Zimbabwe i fjor. Nå gleder hun seg til å dra tilbake. (Foto: Espira)

Espira i Afrika: Forventninger før avreise til Zimbabwe

«Hvordan er det med de barna jeg møtte sist? Hvordan går det med lærerne? Så mange spørsmål som jeg gleder meg og er spent på å få svar på,» skriver pedagogisk leder Maria Rekdahl før hun reiser tilbake til barnehagen Espira har bygget sammen med SOS-barnebyer i Zimbabwe.

  • Blogg

Bakgrunn: Våren 2014 inngikk Espira og SOS-barnebyer en samarbeidsavtale som medførte at Espira ble en av Bedriftspartnerne til SOS-barnebyer. Avtalen gikk ut på at Espira skulle bekoste bygging og drift av en barnehage for 141 barn i Bindura, Zimbabwe.

I mars 2016 dro den første delegasjonen fra Espira ned til Zimbabwe for å tilbringe tid med barn og ansatte, observere og delta i det pedagogiske arbeidet. Turene var fulle av inntrykk, og resulterte i bloggen Afrikaspirer, der de reisende delte sine erfaringer.

Nå er det snart to og et halvt år siden barnehagen i Bindura åpnet. Maria Rekdahl er pedagogisk leder ved Espira Grefsen stasjon. Hun var med da en delegasjon fra Espira besøkte barnehagen i 2017. Sammen med fem andre medarbeidere i Espira reiser hun nå tilbake til Zimbabwe.

Her er Maria Rekdahls tanker om turen:

At jeg, nok en gang, skulle få muligheten til å reise til Zimbabwe hadde jeg aldri i min villeste fantasi drømt om. Jeg er både takknemlig og ekstremt heldig som får lov til å gjøre noe jeg elsker, og som jeg brenner for.

Denne gangen skal jeg i tillegg gå utenfor min komfortsone og holde workshop sammen med Mari, Tilla, Veronica og Linn, for lærere og rektorer i Bindura. Det kribler i magen og jeg kjenner nervene komme bare jeg skriver dette. Men fy søren så spennende og ikke minst lærerikt!

Nå er det bare 1 dag til avreise og jeg kjenner jeg gru-gleder meg. Denne gangen har jeg heldigvis litt mer anelse om hva jeg går til enn hva jeg hadde i fjor, men det er allikevel mange spørsmål. Hvordan er det med de barna jeg møtte sist? Hvordan går det med lærerne? Har de blitt påvirket av presidentvalget som har pågått den siste tiden? Har de fått kyrene de snakket om at de skulle få? Har det begynt noen nye barn enda? Har de fått grønnsakhagen oppe og gå igjen, eller er den tørket inn av all varmen? Så mange spørsmål som jeg gleder meg og er spent på å få svar på.

I tillegg til å få muligheten til å holde foredrag, skal vi også ha et pedagogisk opplegg med barna. I min barnehage er jeg vant med 24 barn og 4 voksne. I Bindura er det 141 barn, og 6 voksne. Hvordan klarer de det? Og hvordan skal jeg og vi klare å gjennomføre et opplegg for så mange barn? Enda en gang skal jeg utenfor min komfortsone og teste nye ting. Og det er gøy. Og litt skummelt. Jeg tenker at vi må gjøre det lite, men vakkert og at det viktigste blir at vi får til noe som blir gøy, morsomt og spennende enn hva de er kjent med.

I tillegg til at det blir annerledes fra deres vanlige barnehagehverdag og noe som er nytt og lystbetont. Og kanskje dette er noe de kan bruke i sin timeplan for å få inn mer læring gjennom lek også?

I Zimbabwe er barnehagehverdagen mye mer preget av en «skolsk» tilnærming enn hva vi er vant med, så jeg er spent på hvordan læring gjennom lek vil fungere, og i hvert fall med så store barnegrupper som 60 barn og 2 voksne. Vil de høre på oss? Hvordan blir det til sammenligning med kommunikasjon? Her blir det mye kroppsspråk og miming ser jeg for meg, og det er helt greit. Vi får nok god hjelp fra lærerne til å formidle det vi eller de ikke forstår, og så gjør vi det beste ut av det. Det jeg er sikker på er at dette, det blir bra!

Jeg gleder meg til tur med en ny gjeng, til å se alle barna igjen og ikke minst gå utenfor min komfortsone og prøve meg på nye, spennende ting jeg ikke har gjort før.

  • De reisendes inntrykk og bilder underveis, vil de dele på bloggen Afrikaspirer.

Debatt

Til toppen