«Jeg mener det er viktig å ha en åpen kommunikasjon om dette temaet, både mellom barnehagelærere og barn, men også mellom barnehagelærere og foreldre.»
Kronikk
«Jeg mener det er viktig å ha en åpen kommunikasjon om dette temaet, både mellom barnehagelærere og barn, men også mellom barnehagelærere og foreldre.» (Foto: Getty Images )

Er vi flinke nok til å lære barna om seksualitet?

«Vet barna egentlig hva de takker ja til når et annet barn spør om å få se på tissen deres?» spør barnehagelærerstudent Lotte Engelien Christensen.

  • Kronikk

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om barns seksualitet for noen? Hvorfor er det nesten et tabutema?

Barn skal få lov til å utforske seg selv og andre, men vet egentlig barna hva de takker ja til? Og hvor går egentlig grensa?

Dette er et sterkt tema for mange, også for meg ettersom jeg mangler så mye kunnskap om det, og ettersom det ikke er et hverdagslig tema.

Men jeg lurer på hvor grensa går og vet barna hva de takker ja til når fem barn står rundt og ser dem naken i en lek?

Lotte Engelien Christensen er barnehagelærerstudent ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Foto: Privat

Jeg som studerer til å bli barnehagelærer gruer meg til å komme opp i en situasjon der barn utforsker seg selv eller andre, fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke barnas grenser og verdier eller mine egne ettersom dette ikke blir pratet om. Fordi barn er bare barn, ikke sant? Men synes de det egentlig er greit at andre barn utforsker kroppen deres for eksempel under doktorlek? Synes foreldre at det er greit at deres barn blir utforsket av andre?

Jeg sier ikke at barn ikke skal få lov, men jeg sier at det er mangel på informasjon og forståelse for hva som faktisk går under dette temaet.

Alle trenger mer kunnskap

Jeg har snakket med foreldre og jeg har stilt dem spørsmål om de vet hva barns seksualitet går ut på. De fleste var blanke og måtte tenke en god stund før de klarte å svare meg. Det var en far som sa til meg at bare ikke barnet mitt blir seksualisert på noen som helst måte og bare barnet mitt vet hva han takker ja til, så er det greit for meg.

Men her spør jeg igjen, vet egentlig barna hva de takker ja til?

Denne faren har helt rett. Barn skal absolutt ikke bli seksualisert, så absolutt ikke, men blir de ikke det da hvis de ikke vet hva de takker ja til?

Finnes det et fasitsvar?

Jeg mener det er viktig å ha en åpen kommunikasjon om dette temaet, både mellom barnehagelærere og barn, men også mellom barnehagelærere og foreldre. Det skal ikke være noe seksualundervisning, men en samtale om at det er din kropp og at det er lov å si nei hvis du vil.

Det er så mange som mener noe om dette og har sterke meninger, derfor tror jeg ikke det finnes noe fasitsvar på hvor grensa skal gå.

På den ene siden forstår jeg at barn må få lov til å utforske sin og andres kropper, men med det er det også relevant å tenke på hvor grensa går for hva som er utforskning og seksual lek og hva som faktisk grenser over til seksuell trakassering.

Barnehagelærer og forfatter Pia Friis referer til noen av barns seksuelle leker som for eksempel doktorleken. Det er flere varianter av denne type lek og noen ganger ligger det «syke» barnet naken og skal bli undersøkt. Synes egentlig dette barnet at det er greit at fem andre barn står rundt og ser hun/han naken? Jeg stiller meg bare kritisk til noen av barns seksuelle leker fordi jeg ikke er sikker på om alle barna vet hva de går med på.

Noen barn vet hva de takker ja til, men vi har også de som ikke vet det.

Hvorfor et tabutema?

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være et tabutema og jeg skjønner ikke hvorfor man må gå på tå hev når vi prater om dette. Dette er noe som må prates om og jeg kommer ikke til å gi meg.

Barna fortjener kunnskap, foreldre og barnehagelærere fortjener kunnskap. Så vær så snill, slutt å vær hårsåre og prat om det!

Debatt

Til toppen