Birte Svatun har hentet dilemmaer fra den virkelige verden. Nå kommer denne boka fra 2009 ut i ny utgave.
Birte Svatun har hentet dilemmaer fra den virkelige verden. Nå kommer denne boka fra 2009 ut i ny utgave. (Foto: Dag Kjelsaas)

– Er det greit å ta igjen om noen er slem mot deg?

For snart ti år siden ga Birte Svatun ut boken «Rett eller galt». Like lenge har hun fått både små og store til å gruble over livets dilemmaer.

Er det lov å lyve hvis ingen oppdager det? Er det riktig å slå tilbake hvis noen slår deg? Er det greit å sparke noen i tissen? Er det feil å sladre hvis noen plager andre?

Det er noen av spørsmålene som stilles i boken Rett eller galt av Birte Svatun.

Den kom ut første gang i 2009, og ble trykket i nær 10.000 eksemplarer. De siste årene har den vært utsolgt fra forlaget, men fremdeles etterspurt av både lærere og ansatte i barnehager. Nylig kom den ut i ny utgave, med nye illustrasjoner av Tiril Valeur. 

– Hva er det som gjør boken aktuell, nå snart ti år etter at den kom ut? 

– Det er nok det at den tar opp universelle spørsmål. Vi kan gå helt tilbake til antikken og finne de samme dilemmaene, de går aldri av moten, sier Birte Svatun.

Forfatteren har ti års fartstid som radiojournalist i NRK. Hun er utdannet lærer, og har jobbet både i skolen og som pedagogisk leder i barnehage. Det gjør hun fremdeles, når hun ikke er opptatt med å skrive bøker. 

Hennes første utgivelse kom i 2002: «Det beste i livet er gratis : 12 samtaler om viktige og vanskelige veivalg». 

– Har du alltid vært en grubler? 

– Nå er kanskje ordet grubler vel negativt ladet, men jeg har alltid vært en undrer. Jeg er veldig nysgjerrig på mennesker, både små og store. Hva tenker de, hva gjør de?

Lærer av barna

Det er noe av årsaken til at hun i mange år har gått på jobb med notisblokka i baklomma. 

– Barn er veldig opptatt av rett eller galt, og de har en veldig sterk rettferdighetssans. I arbeidet med boken har jeg samarbeidet med Tønsberg Montessoriskole- og barnehage og Presterød barnehage i Tønsberg. Jeg har møtt barna i grupper, og så kaster vi ball. Jeg kan spørre: Hva er det galt å gjøre? Da er det ikke måte på hva som kommer, sier forfatteren. 

– Dilemmaene er hentet fra barna selv? 

– Ja, og det er derfor boken blir relevant. Situasjonene har skjedd, og de skjer hver eneste dag. 

Svatun møter barna med både åpne ører og et åpent sinn. Som hun håper de som bruker boka også gjør.

– Vi må passe på å ikke være dommere, eller late som om vi sitter med svaret. Da binder barna seg. Vi er jo ikke ute etter at de skal tilfredsstille oss. Poenget er at barna skal tenke selv. Tør de å si høyt det de tenker, da man kommer videre som barn - og gruppa utvikler seg. Det er så viktig at de voksne er lyttende og ikke dømmende, slik at barna føler seg fri til å dele sine tanker. 

Forståelse for samspill

Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett og hva som er galt - verken for store eller små.

Henrik er fem år. I dag har han tømt alt syltetøyet han fant i kjøleskapet ut på gulvet. Han har laget en syltetøy-skøytebane. Svisj, sier det når han tar fart og sklir fra den ene veggen til den andre! De hvite sokkene hans er blitt bringebærrøde.

Katten Pio kommer inn. Han ser forundret på Henrik. Henrik heller syltetøy på Pio også. Den hvite pelsen blir rød og klilssete. Henrik ler høyt.

Pio blir redd og rømmer ut i hagen. 

Slik går den første historien i boken, etterfulgt av blant annet spørsmålet Hva synes du om det Henrik gjør? 

– Det er viktig at barn ikke bare blir fortalt hva som er rett og galt. Når de selv jobber med temaene, får de en helt annen forståelse av samspill og hva som må ligge i bunnen for at det skal fungere, sier Birte Svatun.

Ingen fasit

Boken har ingen fasitsvar. Hver eneste lille historie har dilemmaer, problemstillinger og spørsmål - som igjen skal invitere til meningsfylte samtaler. Tanken er at den skal inspirere foreldre og besteforeldre til å komme i dialog og gruble sammen med barn på hjemmebane, og lærere i barnehagen eller i småskolen kan få hjelp til gode samtaler i større og mindre grupper på sine arenaer.

– Hvordan passer boken for barnehagebarn? 

– Det er flere historier i boken som godt kan tas fram i barnehagen. Velger man med omhu kan boken brukes ned til fireårsalderen. I femårsalderen skjer det veldig mye; barna lærer at andre ikke bare er en forlengelse av seg selv. En viktig del av utviklingen til fem-seks-åringer er å oppdage seg selv, og da kommer også dette med samspill og hvordan man behandler hverandre inn, sier hun, og legger til: 

– Jeg har fått tilbakemeldinger fra barnehagelærere flere steder om at barna på eget initiativ tar dilemmaene videre, at de bruker dem til rollespill og utvikler problemstillingene. 

Lengter etter gode samtaler

I rammeplanen står det blant annet: Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft.

Svatun er ikke i tvil om at de gode samtalene med barna både beriker barnehagehverdagen og utviklingen til barna. Hun merker også fort hvem som er vant til å bli lyttet til. 

– På de stedene det er jobbet med refleksjon, har barna et godt ordforråd. Jeg hører det fort i grupper med barn hvis de voksne har hatt fokus på samtale. I barnehager der barna er vant til å bli lyttet til, er de også mindre opptatt av å si det de tror de voksne vil høre. Da tør de å si det de mener, sier Svatun, og fortsetter: 

– Barn lengter etter den gode samtalen, etter å bli lyttet til. Gjennom samtalene lærer de å sortere og plassere, de opplever å bli sett og lyttet til, samtidig som det er et godt redskap for konfliktløsning. 

Til den nye utgivelsen er det laget helt nye illustrasjoner. 

– Tiril Valeur er en veldig anerkjent illustratør. Jeg er imponert over at hun klarer å skape så mye følelser i skikkelsene i boka, det er lett å bli betatt av dem. Det er viktig at man er tydelig når det kommer til barn, og hun er veldig klar i streken, avslutter Birte Svatun. 

FAKTA Bibilografi

2018: Nyutgave av Rett eller galt, illustrert av Tiril Valeur. Cappelen Damm.

2017: Høysensitive barn i barnehagen og hjemme. Kommuneforlaget

2014: Tenkeboka. Hverdagsfilosofiske historier for barn. Illustratør: Åshild Irgens. Hovedbok i Bokklubbens barn. Gyldendal

2009: Rett eller galt - etikk for de minste. Faktabok for barn. Illustratør: Anders Kaardahl. Hovedbok i Bokklubbens barn. Cappelen Damm

2007: Hva er følelser? – faktabok for barn, illustrasjoner av Bo Gaustad. Hovedbok i Bokklubbens barn. Cappelen Damm

2006: Forfatter av teaterstykket Hilde og Erhart. Turnerte ungdomsskoler i Vestfold og Oslo med 50 forestillinger i regi av Den kulturelle skolesekken.

2006: I manns minne. Gavebok om Nasjonalbibliotekets skatter. På oppdrag fra Nasjonalbiblioteket.

2006: Sove hele natten : en håndbok for foreldre om barn og søvn – sammen med Nina Misvær, illustratør Birgitte Kolbeinsen. Cappelen Damm

2005: Kroppen – faktabok for barn, illustrasjoner av Muriel Sandberg. Hovedbok i Bokklubbens barn. Vigmostad&Bjørke.

2004: Anne Stine og Helge Ingstad : historien om et nysgjerrig par – biografi for barn, illustrert av Tania Kjeldset. Damm

2002: Det beste i livet er gratis : 12 samtaler om viktige og vanskelige veivalg, intervjubok. Kagge forlag

Debatt

Til toppen