En elgbæsj i skogen er en gyllen mulighet til en liten naturfagtime på vei til akebakken med Norlandia Stordalen barnehage. Fra venstre Anna, daglig leder Hedda Eldøen, Tora og pedagogisk leder Hanne-Terese Fagerli.
En elgbæsj i skogen er en gyllen mulighet til en liten naturfagtime på vei til akebakken med Norlandia Stordalen barnehage. Fra venstre Anna, daglig leder Hedda Eldøen, Tora og pedagogisk leder Hanne-Terese Fagerli. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– En herlig bekreftelse på at vi jobber riktig

I Norlandia Stordalen friluftsbarnehage har ungene egen lavvo, de fisker og går på rypejakt, og har allerede lært seg å klatre med stegjern og sele. Det får de igjen for når de begynner på skolen, mener forskerne.

  • Forskning

At det å være ute kan fungere som en real lykkepille for voksne er allerede godt kjent. Men at utelek i barnehagen kan fungere som en slags vaksine mot konsentrasjonsvansker, uoppmerksomhet og hyperaktivitet senere i livet, er ny viten.

I hvert fall i forskningssammenheng.

– Dette er en herlig bekreftelse for oss, sier daglig leder Hedda Eldøen ved Norlandia Stordalen friluftsbarnehage i Bodø.

Bedre konsentrasjon

Forskningsprosjektet, som er gjort ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), viser også at effekten av mye utetid tidlig i barnehagen holdt seg helt til barna begynte i andre klasse på skolen. Barn som i fireårsalderen hadde tre timer utelek per dag, hadde tre ganger så høy score for hyperaktivitet og uoppmerksomhet ved 5- og 6-årsalderen, som barn som hadde vært ute sju timer per dag som fireåringer.

I forrige uke ble studien omtalt av Dagsavisen

– At vi ser de sammenhengene så lenge etter, kan bety at utetiden har vært med på å påvirke utviklingen deres. Det er litt mer betydningsfullt enn kun den umiddelbare påvirkningen, sier doktorgradsstipendiat Vidar Ulset ved UiO til barnehage.no.

Psykolog og forsker Vidar Ulset ved Universitetet i Oslo (UiO) står bak forskningsprosjektet.
Psykolog og forsker Vidar Ulset ved Universitetet i Oslo (UiO) står bak forskningsprosjektet.

Studien er gjort blant 565 barnehagebarn fra 28 barnehager i kommunene Lunner og Gran. Barna, som er født mellom 2000-2005, er fulgt over en fireårsperiode. Prosjektet startet i 2006 og pågår fortsatt.

– Man tenker gjerne at det er bra for barn å være ute der og da, at de er mer rolige, og det er det vi finner når vi spør barnehagelærerne om hvor hyperaktive barna er. De sier at barna som er mye ute er mindre aktive og mer konsentrerte når de kommer inn. Men i denne studien har vi testet barnas kognitive evner også etter at de har begynt på skolen, og ser at barna som har vært mest ute scorer høyere helt fram til de begynner i andre klasse. Det får en til å tenke at utetida kan påvirke barna på lengre sikt, sier han.

Disse funnene er i forskningssammenheng nye, også internasjonalt. Ulset peker på betydningen barnehagen har som arena for den viktige leken ute mens barna er små.

– Småbarnsperioden er en tid hvor barna er i rask utvikling. Vi kan nesten si det er et slags «tidsvindu» hvor de er spesielt mottakelige for påvirkning fra miljøet rundt dem, sier han.

Uansett vær og føre

Daglig leder Hedda Eldøen jubler over forskningen fra Universitetet i Oslo.
Daglig leder Hedda Eldøen jubler over forskningen fra Universitetet i Oslo.

I friluftsbarnehagen i Bodø er ungene ute hver dag, uansett vær og føre. Som regel fra halv ti om morgenen til de blir hentet om ettermiddagen. Barnehagen ligger i skogkanten, og bare fantasien setter grenser for hvilke aktiviteter de to avdelingene kan finne på. Når grinda til «Uttaforgjerdetskogen» åpnes, er det til en verden der barna på denne årstiden har kort vei til akebakke, skøytebane, skiløyper, bålplass og noen ganger også sin egen isbre.

– Da utstyrer vi ungene med stegjern og klatresele. Vi er opptatt av å bruke naturen ikke bare til lek, men også læring. Som nå, når det er is og glatt ute. Da benytter vi anledningen til å snekre utstyr til å spille curling, sier Eldøen.  

 

I tillegg til at Stordalen friluftsbarnehage er en av to Robuste Saltenonga-piloter i kommunen, er de også en del av Bodø kommunes realfagsprosjekt.

– Vi tar med oss alle fagområdene ut i naturen, sier Eldøen, som er strålende fornøyd med at forskning nå slår fast det hun lenge har kjent på.

– Vi vet jo at det er bra for ungene å være mye ute. Det handler om mestring, også i stor grad for dem som har utfordringer.

– På hvilken måte samsvarer deres erfaringer med funnene gjort i dette prosjektet?

– Jeg mener dette bekrefter det vi tenker og jobber ut fra. Mye utetid i barnehagen gir barna rom og tid til naturlig aktivitet og frihet til å leke. Lek og aktivitet i naturen gir barna passe store utfordringer, de kan leke og bevege seg fritt og får tid til å konsentrere seg.

Engasjerte ansatte

En av assistentene i barnehagen har en master i bevegelsesvitenskap. Blant pedagogene har flere spesialisert seg innen utefag og friluftsliv. Felles for alle er at de er glade i å være ute, og har et stort engasjement for å bruke naturen.

– Vi har veldig gode resultater på brukerundersøkelsen vår. Alle foreldrene sier at barna deres er trygge, og at de opplever personalet som veldig engasjert.

Telma (bakerst til venstre), Magnus, Frida, pedagogisk leder Lena Skarstad og Selma har det morsomt i akebakken.
Telma (bakerst til venstre), Magnus, Frida, pedagogisk leder Lena Skarstad og Selma har det morsomt i akebakken.

At barnehagen er en del av kommunens realfagsprosjekt, legger også en del føringer på hverdagene.

– En stor del av realfaget er naturfag. Men vi har også laget vårt eget forskerrom, og vi jobber hele tiden med fysikk, kjemi og matematikk. Noe vi også kan gjøre ute, sier Eldøen.

Robuste Saltenunga

Knut Berntsen fra Nesna har gjennom Polarsirkelen friluftsråd arbeidet en årrekke  for å få inn større bevissthet rundt friluftsliv i både skole og barnehage. Blant annet som en samarbeidspartner i Robuste Saltenonga, sammen med Trond Loge i Salten friluftsråd . I dag er ti barnehager i Salten med i prosjektet, som har som visjon å fremme trivsel og sunn livsførsel i barnehagen, samt å fremme barnehagens holdningsskapende arbeid for trivsel og sunn livsstil gjennom hele livet - med fokus på naturopplevelser, fysisk aktivitet og sunn mat.

– For det første er det utrolig artig å få bekreftet det man har erfart, selv om mange delundersøkelser viser det samme: Å være ute gir god helse, å ha høy puls gir god helse. Både fysisk og psykisk. Denne typen forskning gjør det lettere å motivere de som har med unger å gjøre til å leke, sier Berntsen.

I Uttaforgjerdetskogen er det bare fantasien som setter grenser. Fra venstre Selma, Sebastian, Anna, Magnus og Telma er klare for akebakken.
I Uttaforgjerdetskogen er det bare fantasien som setter grenser. Fra venstre Selma, Sebastian, Anna, Magnus og Telma er klare for akebakken.

For tre år siden ble Nordland fylkeskommunes arbeid med helsefremmende barnehager en del av samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid med kommunene, et samarbeid som også inkluderer friluftsrådene, fylkesmannen og RKK.

– Vi er et foregangsfylke og et av få fylker som har jobbet så systematisk med folkehelse helt fra barnehagestadiet, sier rådgiver folkehelse Bjørn-Are Melvik i Nordland fylkeskommune. 

For å få status som helsefremmende barnehage må ti kriterier oppfylles. De handler blant annet om fysisk aktivitet, sunn mat og andre sunne levevaner. Målet er at samtlige barnehager i fylket skal få samme status.

– I løpet av de siste tre årene har 110-112 barnehager av rundt 3oo i fylket gått inn i ordningen. Barnehagene har på mange måter skjønt betydningen av å være ute, og hatt det mulighetsrommet som kreves for å se barna og deres behov for fysisk aktivitet, sier Knut Berntsen, og legger til:

– Det vi også ser er at lærere og ledere i barnehager og skoler tør å sette dette på dagsordenen. Tradisjonelt har det vært veldig fokus på læring. Men er ikke ungene klare for å lære, nytter det ikke hvor flinke lærerne er. Da er det godt å gå ut, og rett og slett få lov til å leke og være et menneske, sier han.

– Hvilke erfaringer har dere gjort gjennom Robuste Saltenonga-pilotene?

– Det ene er at forståelsen for betydningen av å bruke naturen er stor. Det er noe de voksne ser hver dag. Det andre er at det er små ting som skal gjøres, og det koster ingen ting. Det er de voksne som gjør valg for ungene. Resultatet av å være mer ute gir fornøyde unger som spiser godt og sover godt, og har god helse både psykisk og fysisk.

Bekreftelse

Doktorgradsstipendiat Vidar Ulset har fått mange positive reaksjoner etter at funnene fra undersøkelsen ble kjent. Sammen med to andre forskere ved UiO samarbeider han tett med to forskere fra University of Montreal og University of Quebec i Canada. Nylig ble resultatene fra forskningen deres publisert i det internasjonalt velrenommerte tidsskriftet «Journal of Environmental Psychology».

– De positive reaksjonene kommer fra de som jobber med dette. Studien blir noe å vise til, det bekrefter det de har trodd. For vår del skulle vi gjerne ha fått uttale oss om dette til noen av beslutningstakerne, sier Ulset.

Sara er en av ungene i barnehagen som tilbringer mesteparten av tiden utendørs.
Sara er en av ungene i barnehagen som tilbringer mesteparten av tiden utendørs.

Han mener resultatene fra studien bør være et tankekors for dem som tror at veien til skolesuksess og gode elevresultater ligger i tidlig øving, drilling og testing.

– Man kan dra det direkte opp mot tidlig skolestart. Når barna er fem-seks år gamle har mange av dem, særlig guttene, behov for aktivitet. Det er synd om de får en dårlig start fordi skolen begynner for tidlig. Man tenker kanskje at jo tidligere man starter, jo bedre blir resultatet. Men dette viser at det kan hende de blir flinkere om de får lov til å være lengre ute og leke, sier Ulset, som samtidig ikke vil dra en endelig konklusjon om sammenhengen.

– Det er gjort veldig lite forskning på akkurat dette. Vi vet ikke konkret mekanismene i det, hva det er med utetida som fungerer. Det kan handle om blant annet både lys og det fysiske aktivitetsnivået. Men det viktigste er å holde fokus på at vi trenger flere studier om det samme. 

Debatt

Til toppen