Jon M. Hippe jobber i dag som direktør for offentlig pensjon i Storebrand.
Jon M. Hippe jobber i dag som direktør for offentlig pensjon i Storebrand. (Foto: Storebrand)

Ekspert om endringer i pensjonstilskudd: – Løser et problem som egentlig  ikke eksisterer

Det er knyttet stor spenning til hvor regjeringen til slutt lander i pensjonsspørsmålet.  Pensjonsekspert Jon Hippe mener at en nedjustering av pensjonssjablongen vil føre til at man løser et problem som egentlig ikke eksisterer.

Nettopp pensjonsberegning har vært et av de hete stridstemaene i regjeringens arbeid med ny barnehagelov som er ventet lagt fram om kun kort tid.

I høringsnotatet fra regjeringen ble det slått fast at private barnehager får langt mer i pensjonstilskudd enn hva som faktisk benyttes, og at tilskuddet dermed burde nedjusteres. Her ble det lagt til grunn beregninger som Telemarksforskning hadde gjort. Der ble det lagt til grunn at private barnehager har gjennomsnittlige pensjonskostnader på 7,7 prosent.

Det fikk alarmklokkene til å gå i den private delen av barnehagesektoren. PBL ettergikk tallmaterialet som lå til grunn, og bestilte en ny rapport fra aktuarfirmaet Lillevold & Partnes. Der ble det konkludert med at de reelle pensjonskostnadene i et representativt utvalg på 255 PBL-barnehager var på 10,7 prosent, pluss kostnader til AFP.  

LES OGSÅ: Regjeringen mener de har rett. Det får Anne Lindboe til å reagere

– Ikke et problem

Slik dekkes pensjonskostnadene i private barnehager

  • Private barnehager får, som en integrert del av tilskuddssystemet, et pensjonspåslag på 13 prosent av brutto lønnsutgifter i hjemkommunens egne ordinære barnehager. Pensjonspåslaget beregnes utfra antall store/små barn i barnehagen, ikke utfra antall ansatte.
  • Pensjonspåslagets størrelse er fastsatt på bakgrunn av beregninger foretatt av Telemarksforsking, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Påslaget skal ifølge regnestykket dekke pensjonsutgiftene til 90 prosent av de private barnehagene.
  • Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonskostnader enn det pensjonspåslaget dekker, kan søke til kommunen om å få dekket kostnadene. Kommunens plikt til å dekke private barnehagers pensjonsutgifter er begrenset oppad til kommunens pensjonsutgifter per heltidsstilling i egne tilsvarende barnehager.

Kilde: Barnehagemonitor.no

Jon Hippe er en rådgiver som ofte har blitt benyttet i pensjonsspørsmål, og han har ledet en rekke offentlige utvalg på pensjonsområdet. Tidligere har han blant annet vært Fafo-leder i ti år, nå er han direktør for offentlig pensjon i Storebrand Livsforsikring. Han mener at en nedjustering av pensjonssjablongen vil føre til at man løser et problem som egentlig ikke eksisterer.

– Det som er litt vanskelig med hele diskusjonen, er at når man går inn i regnskapstallene og ser på alle barnehagene, så vil det være en variasjon. Det finnes private barnehager som har enklere pensjonsforhold med innskuddsordninger med lav sparing, noe som vil være vesentlig rimeligere enn for eksempel PBLs pensjonsordning og pensjonstilskuddet barnehagene får i dag, sier han, og fortsetter.

– Det vi vet, er at dette gjelder en relativt liten gruppe barnehager. PBLs ordning gir kostnader på nivå med dagens tilskudd fordi dette er en pensjonsordning som er like god som den offentlige. Hvis jeg skal ha noen privat mening, så er et av virkemidlene myndighetene kan benytte å pålegge at de private barnehagene skal ha likeverdige pensjonsvilkår som de kommunale. Da vil man være ferdig med hele problemet, nemlig at noen har dårligere ordninger og lavere kostnader enn tilskuddet.  De fleste av private barnehagene har allerede pensjonsavtaler som tåler en slik sammenligning.

LES OGSÅ: Nye rapporter: Anbefaler ulike tilskudd for ulike pensjonsordninger

Regnskapet sier ikke alt

Ifølge Hippe er det komplisert å beregne pensjonsutgifter. Det er nemlig ikke alltid slik at reelle kostnader til pensjon fremgår av regnskapene. Derfor har for eksempel akturafirmaet Lillevold & Partnes regnet på en annen måte.

– Hvis man benytter regnskapstall, og kjører analyser på dem, så vil ikke tallene alltid stemme med virkeligheten. Kostnadene som framkommer av regnskapet kan være lavere enn de reelle pensjonskostnadene. Det kan blant annet skyldes svakheter med regnskapsdata eller feil føring fra bedriftens side.

Hippe ble engasjert som uavhengig pensjonsekspert og ga råd til partene i sluttfasen av forhandling om ny pensjonsordning for ansatte i PBL-barnehagene i 2019.

– Det som kjennetegner denne pensjonsavtalen, er at et den er utformet på en slik måte at den er svært lik den nye offentlige tjenestepensjonsordningen – den såkalte påslagsmodellen. Det er en god ordning for de ansatte, den er generøs, og det slår ut i at arbeidsgiver også har relativt høye kostnader til en slik ordning – på samme måte som kommunene. Så når man tar med AFP i betraktning, kan man si at de private barnehagene som er innenfor denne avtalen har kostnader på lik linje med det tilskuddet de har fått så langt.

Pensjonskostnader i barnehager

  • Kommunale barnehager har i gjennomsnitt rapportert en brutto pensjonskostnad på 17,9 prosent (median: 18,2 prosent) av lønnsgrunnlaget (KOSTRA 2018). Mellom kommunene varierer pensjonskostnadene fra 14 til 24 prosent av lønnsgrunnlaget.
  • Private barnehager har i gjennomsnitt lavere pensjonskostnader enn kommunale, men det finnes ingen fullstendig oversikt over hva nivået på kostnadene er:
    Telemarksforsking har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet regnet ut at gjennomsnittlige pensjonskostnader i private barnehager i 2017 var på 7,7 prosent av lønnskostnadene sine. Dette regnestykket inneholder kun regnskapsførte innbetalte premier og ikke kostnader dekket gjennom barnehagenes premiefond. 
  • Aktuarfirmaet Lillevold & Partners har på oppdrag fra PBL foretatt en vurdering av kostnadsbildet av pensjon blant barnehager med PBL-pensjon. Gjennom beregning av «Service Cost» finner L&P en pensjonskostnad for 2017 som var 10,7 prosent av lønnsgrunnlaget for et representativt utvalg barnehager. Kostnader til AFP kommer i tillegg og utgjør for barnehager med PBL-pensjon i gjennomsnitt 0,8 prosent. For PBL-barnehagene blir dermed den reelle gjennomsnittlige pensjonskostnaden – etter denne regnemåten – 11,5 prosent av lønnsgrunnlaget.
  • «Det trenger ikke å være store endringer i finansmarkedet før den gjennomsnittlige pensjonskostnaden må økes opp mot tilskuddssatsen på 13 %», skriver Lillevold & Partners.
  • 7 av 10 ansatte i private barnehager er omfattet av PBL-pensjonen. Private barnehager som ikke har PBL-pensjon kan ha et annet kostnadsbilde..

Kilde: Barnehagemonitor.no

Debatt

Til toppen