«Det hele startet med en lapp med pene blomster på en oppslagstavle i 1977»

– Teller vi fra dagen det første barnet satte sine bein innenfor døren her, snakker vi over 40 års historie, sier styrer Anne-Marie Talén - svigerdatteren til Davina Talén. 

Hun tar oss med tilbake til starten, og forteller: 

– Da Davina så lappen, begynte hun å tenke. Hun syntes det kunne være en god idé å ha en liten venninne til datteren sin på seks måneder, og kontaktet mammaen som hadde hengt opp lappen. I ett år koste de to små jentene seg før gruppen ble utvidet med ytterligere tre små nabobarn. Gruppen var nå et samarbeidsprosjekt mellom mammaer i nabolaget for å få hverdagen til å gå opp. Formiddagene ble tilbrakt hos Davina og ettermiddagene etter tur hos de andre.  Etter hvert utdannet hun seg også til Montessori-pedagog i London.

Idéer om den ideelle barnehagen

Etter utdanningen jobbet Davina en kort periode i flere andre barnehager. 

– På denne tiden begynte hun å få stadig nye idéer om hvordan den ideelle barnehagen kunne se ut. Det var mange tanker som meldte seg, men det viktigste var at det skulle være et hjem, og det skulle være et kjøkkenbord å samle seg rundt, forteller dagens styrer.

I august 1989 åpnet hun for første gang dørene for 13 treåringer, med full støtte og oppmuntring fra ektemannen Gunnar Talén og  hennes nære venn spesialpsykolog Jan Mossige.

Anne-Marie Talén forteller videre: 

– Drømmen som alt hadde startet i London på 70-tallet ble endelig til virkelighet. Davina var blitt montessoripedagog og førskolelærer og hadde nå sin helt egen barnehage. I årene som kom var hun en ivrig pådriver for montessorimiljøet i Oslo og var også med på å utdanne de første lærerne til Oslo montessoriskole. Siden har hun kjempet for å gi hvert barn tilpasset tilrettelegging og muligheten til å bli så trygge på seg selv og miljøet rundt dem at de er så godt forberedt som mulig på fremtiden.

Tilbake i sandkassen

I dag er Davina selv tilbake i sandkassen, der hun trives best, sammen med barna. Barnehagen eies og drives av sønnen og svigerdatteren. 

– Gjennom årene er barnehagen stadig blitt utvidet. I dag er det plass til 48 barn, med en avdeling for ettåringene, en avdeling for to-åringene, mens barna fra tre til seks år har sin egen avdeling, sier Anne-Marie Talén. 

Hun forteller at etter hvert som Davinas egne barn ble store og flyttet ut, fant hun plass til å utvide barnehagen. I dag fungerer hele det tidligere familiehjemmet som barnehage, mens grunnleggeren har bygget seg leilighet i tilknytning til huset. 

– Kontoret mitt er et gammelt soverom. Det er litt av sjarmen med huset, at det har vært et hjem. Vi har bygget hus nederst i hagen, så du kan si vi er i nærheten, sier styreren. 

Mens Anne-Marie er styrer, er ektemannen og eieren Christian leder på storbarnsavdelingen. 

– Han også trives aller best sammen med barna, som sin mor.

Gjensynsglede på jubileumsfest

Denne helgen ble jubileet behørig feiret, med åpent hus og over 200 gjester innom. 

– Det var en god blanding av nye og gamle foreldre, nye og gamle barn, besteforeldre, gamle og nye ansatte, en representant fra Nasjonalgalleriet, en bydelspolitiker, et par psykologer og professorer og andre venner og ressurspersoner som i årenes løp har vært innom barnehaven for kortere eller lengre tid, forteller styreren, og legger til: 

– Det var gjensynsglede hos barn og foreldre som ikke hadde sett hverandre på 20 år og det var nye møter for de som ikke kjente like mange. Diskusjonene var mange og interessante å lytte til. Noen var takknemlige over tiden de hadde hatt i barnehaven og andre gledet seg over å fortsatt være en del av det lille samfunnet som har blitt til i Davinas. Man kunne også høre noen diskuterte de politiske rammene som stadig holder et strammere grep om de private barnehavene.

Barnehagen var også pyntet til fest, blant annet med et vennskapstre med ord som gjenspeilet det barna synes er viktig når de snakker om vennskap. 

– Det var rørende å høre foreldrene til de første barna som gikk her, når de fortalte hvilken betydning barnehagen har hatt for dem, sier Anne-Marie. 

I gjesteboken har blant andre bestemoren til barn nummer tre i barnehagen kommentert: Tusen, tusen takk for mange, mange gode minner. Stor klem.