DEBATT
«I disse spontane øyeblikkene drevet av nysgjerrighet og oppdagelsesglede, er det vår evne til å anerkjenne og gripe det som oppstår som avgjør hvor mye og i hvilken grad barna får medvirke i barnehagehverdagen sin,» skriver artikkelforfatteren.
Istock (illustrasjonsbilde)
«Det er ikke mye som slår følelsen av å oppdage, utforske og leke sammen med barna i deres regi»
«For oss er det helt i orden om barna ønsker å gå en annen vei eller om de vil stoppe opp for å undersøke en frossen vanndam, et tre som har blitt tatt av vinden, eller en meitemark,» skriver Emilie Grønnern om når naturbarnehagen hennes er på tur.
Det er mandag og Lisa som er pedagogisk leder har samlingsstund for de eldste barna. Sammen går de gjennom planen for dagen, før de skal over til noe som er langt viktigere: Dagens turdestinasjon.
Mandag er en av ukens flere turdager, og en perfekt måte å starte uken på.
Samlingsstunden
I samlingen sitter barna med armene i lufta. Ikke alle rekker opp armen samtidig, men når det stedet de vil gå til foreslås, rekker de armene høyt opp. På denne måten får barna et barnehagedemokrati hvor alle har stemmerett.
Du tenker kanskje at dette er vår måte å ivareta barns medvirkning på? Det er ikke bare det.
Denne samlingsstunden bruker jeg for å vise dere veien til vår måte å tenke på; hvordan vi jobber med stemmerett, ytringsfrihet og likestilling. I vår barnehage overføres disse tre ordene til interesse, anerkjennelse og gruppefellesskap. Disse tre ordene er viktige for oss i arbeidet med barns medvirkning.
På tur med barna
Når barna våre er på tur, er det ikke selve turen som er viktigst.
Dette kan virke spesielt å skrive siden vi er en naturbarnehage, men for oss er det mer viktig at barna får brukt sin fantasi, nysgjerrighet og oppdagelsesglede.
Dette ønsker vi å ha fokus på gjennom gode naturopplevelser som både er godt planlagte og spontane.
Mye å oppdage
Hvordan gjør dere det, lurer du muligens på? Jo, det skal jeg fortelle:
Vi er på vei til grillhytta vår. På veien dit er det mye å oppdage og flere veier vi kan velge. Ikke alle stiene fører frem til hytta, men gjør det egentlig noe?
For oss er det helt i orden om barna ønsker å gå en annen vei eller om de vil stoppe opp for å undersøke en frossen vanndam, et tre som har blitt tatt av vinden, eller en meitemark. For i disse spontane øyeblikkene drevet av nysgjerrighet og oppdagelsesglede, er det vår evne til å anerkjenne og gripe det som oppstår som avgjør hvor mye og i hvilken grad barna får medvirke i barnehagehverdagen sin.
Stimulere naturkunnskap
For oss er disse øyeblikkene også viktige å gripe for å stimulere naturkunnskap. Vi mener at økt kunnskap gjør gleden og opplevelsen ved å være ute i naturen større. Ved å ta barna med ut i varierte naturmiljøer i løpet av de forskjellige årstidene, åpner vi en «ny verden» for dem.
Denne nye verdenen blir mer verdifull om barna viser oss veien. Verdifull også for oss voksne. For det er ikke mye som slår følelsen av å oppdage, utforske og leke sammen med barna i deres regi. Når vi blir med barna og tar tak i det som opptar barna, kan vi videreutvikle og lære så mye i det lille gruppefellesskapet vårt.
Når vi evner å gjøre dette, er det ikke destinasjonen som er viktig, men veien til. Det er mer betydningsfullt for oss om turen til grillhytta blir til en meitemarkjakt, som ender et annet sted enn vi først tenkte. For hvem vet hva vi kan få ut av en meitemark eller ti?
