Antall nettbrett øker, uten at det følger kompetanse med.
Antall nettbrett øker, uten at det følger kompetanse med.

Den viktige metodefriheten

– Kartlegging blir et problem når politikere bestemmer at alle kommunale barnehager skal bruke ett bestemt verktøy og kartlegge alle barn fra de er to år gamle.

  • Politikk

Skole – og barnehageeiere innfører stadig nye programmer og verktøy for kartlegging og testing som «lover» at kvaliteten heves. En industri av læringsprodukter tvinger og fanger læreren inn i instrumentelle læringsmetoder. Metodene og fokuset på målbare resultater presser alle elever og barn gjennom samme nåløye, og lærere i barnehage og skole fratas muligheten til å utøve samfunnsmandatet og den profesjonelle yrkes- og skjønnsutøvelsen.

Barn og elever blir reduserte til midler for andres mål, fremfor mennesker som skal utvikle seg og ha egenverdi og livskvalitet. En konsekvens er at kommersielle aktører og politikere setter agendaen for innholdet i barnehage og skole, noe som burde være profesjonens gebet. Samtidig får private aktører mulighet til å forsyne seg av offentlige midler gjennom salg av metodiske verktøy og læringsmidler.

Når det er pålagt å bruke bestemte metodeverktøy, utfordres profesjonens autonomi. I bergensskolen er det obligatoriske ferdighetstester i regning og lesing på gitte trinn, nasjonale prøver, pedagogiske programverktøy og andre ferdighets – og kartleggingstester. Lærerne er pålagt å bruke LeseLos, Regnebyen og et forskningsbasert antimobbeprogram.

Utdanningsforbundet ser en tendens til et mer mekanisk læringssyn som går på bekostning av kreativitet, individuell frihet og fleksibilitet. Det som kan måles, blir prioritert.

I de kommunale barnehagene skal man bruke TRAS for å kartlegge barnas språk. TRAS kan være et godt redskap i arbeidet med språkmiljøet i barnehagen, men det blir problematisk når politikere vedtar at personalet i alle kommunale barnehager skal bruke et bestemt verktøy og kartlegge barna fra de er to år gamle. Når lærere i barnehage og skole blir beordret til en bestemt praksis til tross for vektige pedagogiske motargumenter, er både autonomien og kvaliteten truet.

Dersom bruk av konkrete metoder blir tvang i stedet for muligheter, kan det virke mot sin hensikt. God kvalitet innebærer at lærere i skole og barnehage får bruke faglig skjønn og de metodene som passer rammefaktorene og barnets og elevens forutsetninger best.

I debatten trekkes lærere i skole og barnehage frem som den viktigste forutsetningen for læring og kvalitet; ikke bestemte rutiner og metoder. Det er lærerens relasjon til barn og elever og evnen til å ta utgangspunkt i deres forutsetninger, som er avgjørende for god kvalitet, læring og utvikling.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen ser med bekymring på tendensen til økt metodisk styring og dermed svekking av profesjonens metodefrihet. Lærere i skole og barnehage krever rett til selv å bestemme hvilke metoder og verktøy som skal brukes i eget arbeid.

Debatt

Til toppen