Marit Korperud-Stokvold jobber som pedagogisk leder i Gudevold barnehage og presiserer hvor viktig den lekende voksne er for barns utvikling.
Marit Korperud-Stokvold jobber som pedagogisk leder i Gudevold barnehage og presiserer hvor viktig den lekende voksne er for barns utvikling. (Foto: Privat)

Den livsviktige leken

- Det kan være lett å falle for fristelsen og tenke: Når barnet leker må vi ikke forstyrre. Feil! sier pedagogisk leder Marit Korperud-Stokvold.

  • pedagogikk

Marit Korperud-Stokvold er pedagogisk leder i Gudevold barnehage, en av Samvirkebarnehagene i Fredrikstad.
Marit Korperud-Stokvold er pedagogisk leder i Gudevold barnehage, en av Samvirkebarnehagene i Fredrikstad.

For alle barn i våre Samvirkebarnehager er det én ting som er helt sikkert; de får leke så mye de vil! Hele dagen har vi et blikk på barnets viktigste gjøremål: Å få leke. Det er ulike former for lek som tiltrekker barnas oppmerksomhet: Å leke med ord, å leke og tøyse med en voksen, å leke hemmelige leker i garderoben, å leke regelleker med mange barn og voksne eller leke med bestevennen i den samme leken om og om igjen.

Felles for leken er at det er en iboende trang hos alle barn. De MÅ bare leke. Og felles for våre barn er at de har ansatte som forstår lekens egenverdi og betydning for barndommen. Det er en viktig side ved barnekulturen, og skal gjennomsyre hele dagen til hvert enkelt barn.

Læring gjennom leken

For at vi alle skal være viktige bidragsytere til barnets lek har vi et stort ansvar. Det enkleste ville vært å se på barnet som leker med seg selv eller med vennene sine. Det kan være lett å falle for fristelsen og tenke: Når barnet leker må vi ikke forstyrre…

FEIL!! Som ansatt i barnehagen må jeg vite hva leken dreier seg om og jeg må kunne vite hva de trenger av meg. Jeg må ”sjekke inn” i leken titt og ofte og jeg må kunne stille meg åpen for å stå til tjeneste i barnets lek. Det har hendt at jeg må være servitør i barnets familielek når de er på restaurant. Andre ganger må jeg hente litt puffet ris som er mat-på-liksom. Vi leker at kelneren serverer drikke først, så maten.

Vi leker at alle må vente på tur og ikke rope høyt inne på restauranten. Plutselig ser den tre år gamle gutten på meg med store øyne og sier: Ikke rape ved bordet? Da prater vi om bordskikk og manerer rundt bordet, og det er høylytt latter når jeg liksompromper og må be om unnskyldning.

Disse stundene handler for meg ikke bare om lek, men også læring. Vi deler erfaringer, vi tester ut ting som vi har hørt og sett og vi får reaksjoner i en gruppe med venner som vi er trygge på. Kan man finne en bedre læringsarena?  Mange barn kan leke i timevis, til og med ved bordet, i samlinger, på vei til turnhallen. Det skyldes én ting: De klarer ikke å la det være. Det er så viktig og vanskelig å forstå, fordi vi som voksne ikke lenger har det samme lekebehovet.

Hvor meningsfullt kan det virkelig være å leke familie, pirater, astronauter eller snutebiller? Som fagperson er det også vanskelig å skulle gi foreldrene en grundig forklaring på hva leken har gitt barnet akkurat denne dagen. «De har bare lekt i hele dag…». Det innebærer så mye!

Dette er noe de kan ha lært:

  • øvet på turtaking
  • samarbeidet
  • løst konflikter
  • utviklet sosial kompetanse
  • brukt kroppen sin
  • utviklet vennskap
  • opplevd den gode barndom
  • øvet på nye ord og uttrykk
  • brukt fantasien sin

Tenk ALT dette, og kanskje enda mer, fordi de «bare har lekt».

Et allment menneskelig fenomen

Barn leker med hverandre på hele jordkloden - uansett kjønn, etnisitet og annen bakgrunn. Det er en grunnleggende livs-og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. I våre barnehager ser vi at barn leker med hverandre uavhengig av kjønn, bakgrunn og alder. De vil leke uansett. De er nysgjerrige, de er utforskende, de kan være manipulerende og til og med ekle med hverandre i leken.

Derfor må jeg som ansatt alltid vite hva slags lek det er på min avdeling, ellers går jeg glipp av mye viktig informasjon. Jeg må ”sjekke innom” i leken og spørre om jeg kan bidra med noe. Gjennom leken kan jeg tilrettelegge slik at barna vil trives hos oss, og dagene blir meningsfulle for de barna som har plass i våre barnehager. Det kan nesten sammenliknes med å være rekvisitør ved et lite teater. Trengs det en liten katt? Trenger dere en kjele ute fordi dere lager sølelapskaus? Jeg har alltid noe jeg kan bidra med og det er mitt ansvar å finne ut av dette.

Å støpe en barndom i betong

Barn som går i barnehagen starter sin karriere på utdanningskarrieren allerede fra 12 måneders alder, noen til og med før. Da er det klart at god kvalitet på barnehagen må være en selvfølge. Som foreldre ønsker dere det beste for barnet, og det ønsker jeg at jeg som barnehagelærer kan oppfylle. En del av den gode kvaliteten er å sikre barnas fremtid.

Gjennom lek, sosial kompetanse og læring skal jeg støtte og bygge en grunnmur av trygghet, god selvfølelse og tillit. Dette er fundamentet som skal ruste barnet gjennom livet. Denne grunnmuren skal gi barnet muligheten til å stå imot livets stormer når disse treffer barnet- for det vil det én dag gjøre. Når det skjer, kan det hende at barnet for lengst har glemt hvem jeg er, hva vi lekte, hva de lærte og hva vi lo av sammen. Men det gjør ingen ting - disse sporene har satt avtrykk i sjelen og vil alltid være i grunnmuren som vi en gang bygde i barnehagen.

Voksenrollen

For 16 år siden var jeg ferdig utdannet førskolelærer. Jeg hadde lært at dagen i barnehagen hadde en fast dagsrytme og at innimellom var det rom for ”frilek”. Når barna lekte skulle vi sitte og se på, observere og ikke gripe inn før det var nødvendig. Det kunne være at leken utviklet seg til konflikt. Det ble på en måte et stort skille mellom barn og voksne i leken. Vi kunne ikke leke, fordi det var barnas ekspertfelt. Slik holdt jeg på i noen år. Jeg så at barna lekte, men jeg var sjelden med på leken. Og hvis jeg kom for nær, så stoppet alt opp. Slik er det heldigvis ikke lenger.

Marit, kan du være mammaen vår? Vi må på jobben og i barnehagen med lillebror, liksom.

To jenter på snart fire år drasser rundt  med en dinosaur i ei dukkevogn. Tyrannosaurus Rex´n heter liksom Isak, og har kun ett bakbein. Klart jeg kan være mamma og kanskje Isak trenger bandasje på det beinet sitt? Vi henter litt dopapir som vi surrer fast og de får levert i barnehagen.

Hva har skjedd? Kan det være måten vi har nærmet oss leken som fenomen, at vi har fått en dypere forståelse for denne livsviktige uttrykksformen? Vi ser, forstår, sanser og nærmer oss leken med helt andre blikk og innfallsvinkler. Vi har fått en annen respekt for leken, og vi ser at dette er gjennomsyret i hele barnehagehverdagen vår. Vi kan ikke stille oss selv utenfor og se inn i noe som vi alle er midt oppe i når vi er på jobb. Da gjør jeg ikke jobben min. Og det vil jeg; det er jo nettopp derfor jeg har valgt å jobbe i barnehagen!

Samtidig som Isak leveres i barnehagen med dopapir surret på bakbeinet må jeg hjelpe to barn på sklia, mens noen andre spiser frukt ved det store røde bordet. I det ene hjørnet av sandkassa har en guttegjeng på fire begynt å argumentere høylytt. Det er mulig tilløp til konflikt. Alt dette skjer i løpet av sekunder, og jeg føler meg som et lite sjødyr som har alle tentakler og føleorganer utenpå kroppen.

Jeg iler til i sandkassa og spør om jeg kan være piloten som skal frakte alle til Tyrkia. De skal på badetur og de kranglet om hvem som skulle kjøre flyet. De synes jeg er egnet som pilot, og vi reiser til Tyrkia på et stort hotell med bamseklubb og is hele dagen. Jeg rekker å lande flyet før de to jentene er tilbake fra barnehagen med den halte Tyrannosaurus Rex´n.

Dersom jeg hadde sittet på den røde krakken med en kollega ved min side, og snakket om det som skjedde i helgen, så hadde alt dette blitt borte i praten vår. Tenk så dumt.

Kunnskap til folket

For å bli bedre i min yrkesutførelse og for å få nye perspektiv, må det jobbes. I Samvirkebarnehagene jobbes det på spreng! Vi fyller plandager, personalmøter, avdelingsmøter og pedagogiske ledermøter med faglig innhold som styrker oss alle som fagpersoner. Vi jobber målrettet mot å bli best, og for å forstå barn og deres behov når de er hos oss.

Leken som fenomen har alltid stått på dagsorden i barnehagene, også hos oss. De siste årene har vi lest faglitteratur og blitt inspirert av forelesere som Kari Pape, Hillevi Lenz Taguchi og Terje Melaas. Sistnevnte har vi hatt flere kurs og foredrag med på plandager. Vi er engasjerte og begeistret over å få høre ham nok en gang i Kongstenhallen 11.november på den årlige felles plandagen for private og kommunale barnehager.

En utfordring vil jeg gi til alle dere som er sammen med barn:

Hva skal du gjøre i dag for å tilføre leken magi?

Debatt

Til toppen