– Hverdagen vi alle lengter etter er nok fortsatt litt langt borte. Men sammen har vi skapt en ny hverdag, skriver styrer Elin G. Skjulestad.
Blogg
– Hverdagen vi alle lengter etter er nok fortsatt litt langt borte. Men sammen har vi skapt en ny hverdag, skriver styrer Elin G. Skjulestad. (Foto: Privat)

Barnehageansatte som fjerner U fra UMULIG!

Vi barnehagefolk er så heldige som jobber med unge mennesker, og mange kjenner nok, som meg og Per Fugelli, at det å jobbe med barn gjør livet rikere og bedre.

  • Blogg

Disse små, unge menneskene gir oss motivasjonen til å gjøre det beste vi kan, og er en drivkraft som fører til at vi blir eksperter til å finne gode løsninger sammen.

Per Fugelli sier han er forelsket i unge mennesker fordi de fjerner u fra umulig og dermed gjør de livet rikere og bedre! 

Vi ser hva som er mulig, og vi vet at det beste for de fleste barn er å komme tilbake til barnehagen og hverdagen.

«Hverdagen»

«Det skal bli godt å komme tilbake til hverdagen igjen” overhørte jeg en dame si da jeg var i butikken for å kjøpe meg et brød her om dagen. 

«Hverdagen», tenkte jeg, og måtte smake litt på ordet inni meg der jeg stod.

Plutselig er hverdagen et begrep som inneholder noe mer etterlengtet og spesielt for oss alle enn vi noensinne trodde vi skulle komme til å drømme om. 

Hverdagen der vi stikker innom en venn for å gi en klem, få en klem eller bare prate mens vi nyter en kopp kaffe eller te. Hverdagen der vi omgås hverandre. Verdien av å omgås andre mennesker og å være nær hverandre har kommet opp i bevisstheten min på en annen måte enn tidligere. Verdien av å gå på jobb, gå i barnehagen og på skolen. Ting som før var selvsagte er plutselig ikke det lenger.  

Vi har de siste ukene snakket med foreldre og ansatte på Teams og Face time. Barna har sendt smil, ord og latter gjennom skjermer og vi har sendt smil, sanger, eventyr og aktiviteter tilbake. Sammen har vi skapt en ny hverdag ved hjelp av digitale hjelpemidler. Vi har hatt kontakt med barn som har hatt det bra, og barn som ikke har hatt det så bra. På avstand har vi gjort det vi har kunnet for å vise at vi har hjerte for hverandre. 

Verdens viktigste verdier

I det jeg skulle betale brødet i kassa, fikk jeg en overveldende opplevelse av at denne etterlengtede hverdagen var veldig langt borte. I stedet gikk tankene mine til barna som snart skal komme tilbake til barnehagen etter mange uker. Fremdeles med visjonen vår friskt i minnet;  «Vi skal få verdens viktigste verdier til å vokse».  

Vi barnehagefolk kan barnehage!

Vi barnehagefolk er vant til å gjøre det beste ut fra de ressursene vi har. Vårt hovedfokus ligger i å ivareta samfunnsmandatet og barnets beste. Vi får verdens viktigste verdier til å vokse, selv om vi nå opplever at vi i større grad må ta hensyn til samfunnsøkonomiske perspektiver, smitte – og helseperspektiver i tillegg til barneperspektivet.

Vi viser at vi velger å fjerne u fra umulig! 

Vi kan det å se nye muligheter! Selv om nasjonale retningslinjer veileder oss i retning mot å ta mer hensyn til smittevern enn pedagogikk, ser vi likevel muligheter for å gi barna en så trygg hverdag som mulig. På to dager har vi satt oss inn i en ny og krevende veileder, laget retningslinjer for egen barnehage, utført risikovurderinger, laget sjekklister, informert og samarbeidet med foreldregrupper. Vi har stilt spørsmål og fått svar om organisering og drift i en unntakstilstand vi aldri tidligere har vært i.

Vi har funnet gode løsninger sammen med hverandre, men på samme tid – på avstand. 

Velkommen tilbake

Barna skal komme tilbake til en barnehage med trekantvarsel på porten, der de nå skal si «hadet» til mamma og pappa. De skal ta på hånddesinfiserende middel fra dispensere i barnehøyde, holde avstand til vennene sine, være friske og se på plakater som henger over hver en vask. Plakatene viser instruerende tegninger og sanger for hvordan vi skal huske å vaske hele hånden, oppå og imellom fingrene, og ikke glemme tommelen!

På vinduet ved porten er det tegnet en regnbue og under står det; «alt blir bra».

Mandag 20. april står jeg på utsiden av porten og skal ønske verdens viktigste verdier tilbake til barnehagen sin. Det ene smilet større enn det andre møter meg ved porten.

Med full sekk på ryggen, så de nesten svaier litt bakover, godt påkledd og klar i utetøy kommer de løpende mot meg.  Jeg kan se på uttrykket deres at de vet at de kommer til et godt og trygt sted. Et savnet sted. De har nesten ikke tid til å stoppe for å desinfisere hendene før de roper «hade» og løper inn porten.

De vet hvor de finner vennene sine, for det har de lest på MyKid kvelden før, forteller foreldrene og ler. Foreldrene stopper opp og holder litt avstand til hverandre på parkeringsplassen. Samtidig ser jeg at de setter pris på å se hverandre, og noen stopper opp for å prate en god stund. 

Kanskje har de og barna deres foreldre eller besteforeldre og andre familiemedlemmer i risikosonen? Kanskje er noen litt engstelige og lurer på om dette vil gå bra? 

En ny hverdag

For meg er den tidligere etterlengtede hverdagen jeg hadde da jeg skulle kjøpe meg et brød ikke så viktig lenger. Akkurat i dette øyeblikket da verdens viktigste verdier møter sine store og små venner, kjenner jeg at verdien av å omgås hverandre er så stor at vi lett kan vaske hender, leker og andre ting minst 100 ganger om dagen.

Det er få andre ting som er viktigere enn å være sammen med vennene våre.  

Hverdagen vi alle lengter etter er nok fortsatt litt langt borte. Men sammen har vi skapt en ny hverdag. La oss se verdiene i den nye hverdagen, selv om vi må prøve å være litt på avstand. La oss velge å gjøre livet rikere og bedre sammen. Kunsten å omgås hverandre er så mye større enn så mye annet.

La oss gjøre som Per Fugelli sier: La oss fjerne u fra umulig slik at det blir mulig! 

Debatt

Til toppen