Det som har blitt avdekket og retningen saken har tatt sjokkerer oss, og vi vil gjerne komme med et foreldre- og profesjonsperspektiv på denne saken, skriver kronikkforfatterne.
Debatt
Det som har blitt avdekket og retningen saken har tatt sjokkerer oss, og vi vil gjerne komme med et foreldre- og profesjonsperspektiv på denne saken, skriver kronikkforfatterne. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Barna som ble helt ut med badevannet

I saken om Gnist Trøa er det helt andre ting enn barnas beste som har hatt prioritet. Derfor er det riktig overfor både barn, foreldre og ansatte at barnehagen måtte stenge dørene, skriver forfatterne av dette debattinnlegget

  • Debatt

Kronikken er skrevet av:

Foreldreopprøret v/ Caroline Marita Omberg, Christina Grefsrud- Halvorsen, Elin Myrekrok Skrede og Janne M. Bergstå 

Barnehageopprøret v/ Tone Merethe Johansen, Maylinn Pedersen Raen, Royne Berget, Palma Kleppe og Hanne Høglind.  

I Trondheim har det utspilt seg en ytterst uvanlig situasjon i en privat barnehage, og som er omtalt både av Magnus Marsdal, Kristin Clemet og Anne Lindboe i Dagbladet de siste dagene. Saken beskriver svært graverende forhold knyttet til sikkerhet, arbeidsmiljøforhold og pedagogisk innhold i en barnehage over lang tid. Vi er to grupperinger som de siste årene har eksistert side om side som aksjonsgrupper for å bedre forholdene for barnehagebarna. Det som har blitt avdekket og retningen saken har tatt sjokkerer oss, og vi vil gjerne komme med et foreldre- og profesjonsperspektiv på denne saken. 

Denne saken startet i 2014 da Trondheim kommune mottok flere bekymringsmeldinger fra foreldre og ansatte. Bekymringene gikk ut på at bemanningssituasjonen og arbeidsforholdene satte de ansatte under ekstremt press, og at dette gikk ut over barna på ulike måter. De ansatte som varslet valgte etterhvert å slutte, ettersom varslingene ikke ble tatt til følge, men bekymringene fortsatte å komme inn fra foreldre, PPT og fra tilsynsmyndigheten. 

Forholdene hos Gnist Trøa viste seg over tid å være omfattende og alvorlige, slik man kan lese i kjennelsen fra Tingretten. Etter en årelang tilsynssak som i følge tilsynsmyndigheten avdekket store mangler i det pedagogiske tilbudet ble resultatet at Gnist Trøa ble dømt til å stenge dørene for godt. På tross av omfattende dokumentasjon fra tilsynet, og det faktum at Gnist selv vedgår at barnehagens standard har vært for lav, valgte kjeden allikevel å utfordre stengingen gjennom krav om midlertidig forføyning. Gnist fikk i denne prosessen med seg på laget sin arbeidsgiverorganisasjon, Private Barnehagers Landsforbund (PBL), som etter nederlaget i Tingretten og Lagmannsretten også er partshjelper for Gnist i rettsaken som skal opp til sommeren. 

Heldigvis for barna ble forføyningen avvist, og på fredag 13.03 2020 ble også anken knyttet til stenging avvist av Høyesterett. 

Vi sier heldigvis – fordi tilsynsrapporten viser akkurat det Gnist selv uttaler og som kommer frem i kjennelsen: Barnehagens innhold har gått på tvers av vedtatte «standarder og prosedyrer» for barnehagedrift. Det dreier seg om alvorlige hendelser over tid som underbygger systemsvikt, slik som lagmannsretten påpeker. Systemsvikten har gått ut over barn, ansatte og foreldre. De barna som ikke fikk trøst, der de ansatte hadde for mye å gjøre andre steder. De barna som ingen visste hvor var da de skulle hentes av foreldrene. De barna som ved flere anledninger har fått øst iskaldt vann over seg i vognene sine mens de sov, fordi det ikke var nok ansatte til å ha sovevakt. 

Både Gnist Barnehager og PBL har fått mulighet til å kommentere påstandene som fremkommer i debattinnlegget. 

Her kan du lese Gnist Barnehager sitt svar på kritikken:
- Ja, barna har blitt helt ut med badevannet

Her kan du lese PBLs svar på kritikken:

- Uredelig om PBL og stengt barnehage

Ansatte, foreldre og eksterne instanser har varslet om utallige graverende situasjoner og uforsvarlige forhold. Dette er forhold som Gnist har hatt årevis på seg på å få i orden. Forhold som har vært av en slik art at pedagogisk-psykologisk tjeneste stanset oppfølging av henvisninger fra barnehagen, fordi årsaken til barnas utfordringer sannsynligvis var en direkte følge av forholdene i barnehagen. 

PBL har utpekt et innsatsområde i sine vedtekter der arbeidsgiverorganisasjonen vil «bidra til utarbeidelsen av et nytt lovverk og få på plass et uavhengig tilsyn tilpasset barnehagesektoren». I denne saken kan det se ut til at PBL har bruk Gnist Trøa-saken som en anledning til å forsøke å grave frem saksbehandlingsfeil, med et mål om å belyse behovet for et uavhengig nasjonalt tilsyn fremfor det kommunale tilsynet som modellen består av i dag. Dette synliggjøres gjennom PBL-direktør Anne Lindboes utsagn: «Om ikke annet er den pågående saken i Trondheim et nytt bevis på viktigheten av at vi raskest mulig må få på plass et faglig kompetent og uavhengig tilsyn som kan se både private og kommunale barnehager i kortene.» Lindboe hevder at prosessen i Gnist Trøa vitner om at barnehagers rettssikkerhet er truet, og at kommunens håndtering av tilsynet i Gnist Trøa er «helt spesiell, dessverre med negativt fortegn» (Adresseavisa 12.02.20). 

For oss, fra et profesjons- og foreldreperspektiv, er det PBLs håndtering av tilsynet i Gnist Trøa som fremstår som «helt spesiell». 

Med utgangspunkt i hva tilsynsrapportene, foreldre og ansatte varsler om, er det barnas rettssikkerhet som er truet i denne saken. Det handler om retten til et trygt barnehagemiljø – en rettighet som dessverre ser ut til å ha kommet i bakgrunnen for andre motiver for PBL og Gnist, der gnistledelsen med alle midler forsøker å holde sin avdeling på Trøa i live, og PBL forsøker å lage politisk presedens ut av saken. 

På den måten er det PBL og Gnist som gjør denne saken til et politisk spørsmål – ikke omvendt. De beskylder begge Trondheim kommune for å ha en skjult plan om å legge ned Gnist Trøa knyttet til det de hevder er en generell motstand mot private barnehager – uten at det ser ut til at de har noe belegg for å si det. 

PBL har som mål å «bidra til å øke kvaliteten og verdiskapningen i medlemsbarnehagene, til beste for barn, foreldre/foresatte, ansatte, eiere og samfunnet for øvrig». Gnist har ifølge deres egne nettsider som visjon å lage en barnehage der barn trives og har det godt. Da må begge aktører ta til seg hva Staten v/Kunnskapsdepartementet hevder i kjennelsen (s.21): hensynet til barnas beste må veie tyngst. I saken om Gnist Trøa er det helt andre ting enn barnas beste som har hatt prioritet. Derfor er det riktig overfor både barn, foreldre og ansatte at barnehagen måtte stenge dørene.

Både Gnist Barnehager og PBL har fått mulighet til å kommentere påstandene som fremkommer i debattinnlegget. 

Her kan du lese Gnist Barnehager sitt svar: - Ja, barna har blitt helt ut med badevannet

Her kan du lese PBL sitt svar: - Uredelig om PBL og stengt barnehage.

Les alt om Gnist Trøa-saken her.

Debatt

Til toppen