Delte sin historie under Integreringskonferansen 2019. Fra venstre: Småbarnsmor Nivedita Gangopadhyay, pedagogisk leder Anita Hellesund, styrer Åse Tveit Christiansen og miljøarbeider Yeoyoung Son.
Delte sin historie under Integreringskonferansen 2019. Fra venstre: Småbarnsmor Nivedita Gangopadhyay, pedagogisk leder Anita Hellesund, styrer Åse Tveit Christiansen og miljøarbeider Yeoyoung Son.

– Åpen barnehage ble en livline for meg og min sønn

Da Nivedita Gangopadhyay kom til Norge for fem år siden kjente hun ingen. Det skulle endre seg etter at hun fikk høre om tilbudet åpen barnehage.

Under Integreringskonferansen tirsdag denne uken fortalte småbarnsmor Nivedita Gangopadhyay om hvorfor åpen barnehage-tilbudet ble så viktig for henne etter at hun flyttet til Bergen og Norge i 2014.

– Jeg forlot en stilling som Marie Curie-seniorforsker ved Ruhr-Universität i Tyskland for å skape en familie med mannen min i Norge, sa Gangopadhyay.

Om lag ett år etter at hun flyttet til Norge ble hennes første sønn født.

– Like etter kom den kalde, mørke norske vinteren. Å gå hjemme med mitt første barn i et fremmed land og i en mørk, kald og regnfull vinter var en av de vanskeligste og mest isolerende opplevelsene i mitt liv, fortalte Gangopadhyay da hun holdt sitt innlegg under konferansen som ble arrangert av regjeringen.

Hun snakket ikke norsk og hadde ingen venner i Norge.

– Både jeg og mannen min følte oss overveldet, stresset og veldig ensomme, fortalte Gangopadhyay.

– Så glad for at jeg ble med

Én dag da sønnen var rundt et halvt år ringte telefonen til Nivedita Gangopadhyay. Det var kona til en kollega av mannen hennes. Hun fortalte at hun skulle til en av Kirkens Bymisjons åpne barnehager og inviterte Gangopadhyay med.

– Jeg ante ikke hva en åpen barnehage var, men sa ja. Jeg er så glad for at jeg ble med! Det forandret livene våre, fortalte småbarnsmoren.

– Etter noen besøk i Åpen barnehage innså jeg at jeg ikke var alene om opplevelsene mine. Mange foreldre både norske og innvandrere var i lignende situasjoner.

Dette var Gangopadhyays første opplevelse av å bli kjent med nordmenn; de ansatte i barnehagen, andre foreldre og barna.

– Jeg oppdaget at nordmenn faktisk er vennlige når du blir kjent med dem, sa hun til latter fra salen.

– Jeg begynte også å lære meg norsk i barnehagen og det hjalp meg mye når jeg senere gikk på skole for å lære språket. For meg var Åpen barnehage en døråpner inn til det norske samfunnet, sa hun.

– Foreldrene er aktive deltakere

Gangopadhyay entret scenen denne tirsdagen sammen med tre ansatte fra Kirkens Bymisjons to åpne barnehager i Bergen.

– Barnehagene våre er et møtested på formiddagstid for barn fra null til seks år, der barnet har med seg foreldre eller andre omsorgspersoner som har ansvar for barnet mens de er i barnehagen. Det skal være et godt sted både for barna og foreldrene og et godt sted for de to sammen. Barnehagene gir et pedagogisk tilbud som ledes av barnehagelærer sammen med andre ansatte og frivillige. Hver av de to åpne barnehagene våre er åpen tre dager i uken og familiene kan komme og gå når det passer dem, fortalte styrer Åse Tveit Christiansen i Åpen barnehage Sentrum og Språkstien Åpen barnehage.

– Personalet kan tilby veiledning og foreldrene deler erfaringer og støtter hverandre i foreldrerollen. Hos oss ser vi ikke på foreldrene som gjester. Vi ønsker å se på dem som aktive deltakere og vi prøver å gjøre dem synlige for hverandre, sa styreren.

Bygger nettverk

I løpet av året er det mellom 400 og 500 familier som benytter seg av en eller begge de åpne barnehagene, som er ment å være døråpnere til ordinære barnehager.

– Åpen barnehage er en nettverksskapende arena. Det er et møtested hvor alle har barnet sitt som fellesnevner. Foreldre og barn kommer fra ulike kulturer, de kommer fra ulike land og samfunnslag. Det er førstegangsforeldre og mer erfarne foreldre, unge foreldre og eldre foreldre, foreldre helt uten nettverk og hele barselgrupper som trenger et sted å møtes, fortalte pedagogisk leder i Språkstien og Åpen barnehage Sentrum, Anita Hellesund.

Hun mener barnehagene er med på å forebygge ensomhet og isolasjon.

– Vi er opptatt av at alle skal bli sett, føle seg velkommen og få aksept for den de er. Noen kommer uten å kunne språket fordi de er helt nye i Norge, og Åpen barnehage blir kanskje det første stedet de treffer andre nordmenn, sa Hellesund.

– I samlingsstunden blir hvert barn navngitt og hvert barn får velge en sang. Gjennom hele sangen har vi øyekontakt med barna og foreldrene for at familiene skal forstår at de er viktige deltakere i samlingsstunden. I lunsjen setter vi oss alle der det er plass. Det åpner for at man blir kjent med andre ganske automatisk. Det å spise sammen bidrar til å skape samhold, og vi snakker norsk så mye som mulig, fortalte hun.

Arrangerer internasjonalt matkurs

Yeoyoung Son fikk sitt første møte med den åpne barnehagen hun i dag jobber i da hun som forelder kom dit med datteren.

– Både jeg og datteren min satte stor pris på å samhandle med andre familier, fortalte miljøarbeideren.

– Som ansatt med utenlandsk bakgrunn med sosial utdannelse fra Sør Korea og videreutdanning i Norge, kan jeg forstå hvordan utlendinger kan føle det når de kommer til Norge. Jeg kan bruke mine egne erfaringer til å hjelpe dem som oppsøker barnehagen.

Hver uke arrangerer Åpen barnehage Sentrum internasjonalt matkurs. Disse er det Son som er ansvarlig for.

– Fordi deltakerne kommer fra så mange forskjellige land kaller vi det for internasjonalt matkurs. Kursene har blitt en døråpner for mange gode samtaler, nye bekjentskap og vennskap. Den forelderen som lager mat deler også litt fra sin kultur, fortalte Son.

– Kursene skaper glede, engasjement, nysgjerrighet og kunnskap om ulike kulturer, og det skaper også stolthet rundt egen kultur og tradisjoner, sa hun.

– Stor forandring

Etter at Nivedita Gangopadhyay og sønnen begynte å besøke Åpen barnehage merket moren en stor forandring hos sønnen.

– Han var sjenert og ikke vant til å ha folk rundt seg. Når han lekte med de ansatte og barna i åpen barnehage var det fantastisk for meg å se gutten min lære og samhandle med andre. Menneskene i Åpen barnehage var de første sønnen min ble kjent med utenom mamma og pappa. Han ble et lykkeligere barn og jeg ble en lykkeligere mor, fortalte Gangopadhyay.

– Åpen barnehage har vært en livline for meg og min sønn. De mange minnene vi fikk der forblir en viktig del av livene våre, sa hun.

Sønnen startet etter hvert i ordinær barnehage. Gangopadhyay som nå har blitt tobarnsmor avsluttet sitt innlegg med å fortelle at hun planlegger å besøke den åpne barnehagen igjen med sin yngste sønn.

Debatt

Til toppen