Advokatene Hans-Are Nyheim og Alex Borch representerte henholdsvis barnehagene og kommunen.
Advokatene Hans-Are Nyheim og Alex Borch representerte henholdsvis barnehagene og kommunen. (Alexander Kjønsø Karlsen)

20 private barnehager gikk til sak mot Fredrikstad kommune. Nå er dommen klar

Med et krav om at Fredrikstad kommunes tilskuddsberegninger for 2014 og 2015 skulle kjennes ugyldige, gikk 20 private barnehager til sak mot kommunen.

14. til 17. oktober møtte partene i retten, og nå har dommen kommet. Der har tingrettsdommer Geir Dalene konkludert med at Fredrikstad kommunes vedtak er gyldige, dermed har barnehagene tapt saken.

LES OGSÅ: 20 barnehager har saksøkt Fredrikstad kommune

– Jeg er svært overrasket og skuffet over resultatet.

Det sier advokat Hans-Are Nyheim. Han representerer barnehagene.

 – Vi mener at dommen er feil, og en del av konklusjonene er ikke logisk. Når Fredrikstad kommune selv hevdet at barna i spesialavdelingene ikke gis et ordinært barnehagetilbud, og holder lønnskostnadene utenfor beregningsgrunnlaget, men samtidig tar med barna, så blir regnestykket feil.

Nyheim og barnehagene skal nå vurdere anke.

– Dette er et spørsmål vi nå skal ta opp med barnehagene. Hele saken illustrerer de problemene vi har med dagens finansieringssystem. Hvis denne dommen blir stående, kan det få konsekvenser for mange private barnehager rundt om i landet. Vi mener at kostnadsnivået til et ordinært barnehagetilbud må henge sammen med antall barn som får dette tilbudet.

Advokat Alex Borch, fra advokatfirmaet Hjort, representerte kommunen.

– Fredrikstad kommune har hele tiden vært sikre på at de har gjort dette korrekt, men det er godt å få en dom som er så tydelig på at det ikke er gjort feil fra deres side, sier Borch til barnehage.no

Beregninger

Hovedspørsmålet i saken var om de kommunale tilskuddene for 2014 og 2015 var fastsatt i henhold til barnehageloven og forskriften, og retten måtte ta stilling til om driftskostnadene var riktig beregnet, og om det var brukt korrekt metode for å fastsette barnetallet i de kommunale barnehagene. Retten skulle også ta stilling til om kommunen har oppfylt dokumentasjonskravene som gjelder ved tildeling av tilskuddet.

I spørsmålet om beregningen av driftskostnadene i de kommunale barnehagene var et sentralt spørsmål om kostnader til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, kostnader til spesialpedagogisk hjelp og kostnader til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder var ført riktig. Barnehagene anførte på sin side at lønnskostnadene knyttet til personell som jobbet med disse gruppene var ført feil. En feilføring av lønnskostnader vil kunne ha stor innvirkning på beregningen av tilskudd.

– Ut fra bevisførselen, og da særlig forklaringene til tidligere økonomirådgiver Kjell Bergan i Fredrikstad kommune og virksomhetslederne i Ambjørnrød, Kiæråsen, Torsnes og Nabbetorp, fremstår det som klart at de fire aktuelle barnehagene for årene 2014 og 2015 konsekvent har fordelt lønnskostnaden til sine ansatte på riktig tjeneste i regnskapet ut fra hvilke arbeidsoppgaver de hadde i barnehagene, heter det i dommen.

Og retten konkluderte til slutt med at kommunen hadde beregnet driftskostnadene i de kommunale barnehagene for 2014 og 2015 i henhold til kravene i barnehageloven og forskriften.

Barnetall 

Et annet element i saken var kommunens beregning av barnetall. Under hovedforhandlingen anførte barnehagene at metoden kommunen benyttet for å fastsette barnetallet ikke ga et tilstrekkelig presist bilde av barnetallet i de kommunale barnehagene i de to aktuelle årene. En konsekvens av dette var at barnetallet som ble lagt til grunn i beregningen ble for høyt, og at tilskuddssatsene dermed ble for lave. I tillegg til dette anførte barnehagene at barna på fire spesialavdelinger ikke skulle vært tatt med i beregningen av tilskuddet.

Retten konkluderte med at kommunen hadde benyttet et vektet snitt basert på antall barn rapportert i årsmeldingene til de kommunale barnehager, noe som også følger av KS og PBLs felles veileder for beregning av tilskudd til private barnehager. Dette er også noe forskriften også fastslår at kan gjøres. Retten var imidlertid enig i at et slikt vektet snitt ikke nødvendigvis gir et helt nøyaktig barnetall for de kommunale barnehagene, og at det måtte ha vært lagt opp til månedlige tellinger for å få et tilnærmet nøyaktig tall.

– Dette ville imidlertid krevd ressurser både i de kommunale barnehagene og i kommunens administrasjon for øvrig. Retten er svært usikker på om dette i normaltilfellene ville ført til at barnetallet ville endret seg i særlig grad.

I spørsmålet om barna i kommunens spesialavdelinger skulle vært holdt utenfor tilskuddsberegningene var retten enig i at det kunne se ut som at driftskostnadene ble noe for lavt all den stund man ikke tok med lønnskostnadene til ansatte som jobber med barn som krever særlige tiltak i tilskuddsgrunnlaget.

– Dette betyr likevel ikke at barna i disse avdelingene skal holdes utenfor barnetallet ved beregningen av tilskuddssats. Spesialavdelingene utgjør en integrert, men likevel begrenset, del av de tre aktuelle kommunale barnehagenes ordinære drift, og verken Forskriften eller rundskrivene legger opp til at barna i denne type avdelinger skal holdes utenfor ved beregningen av tilskuddssatser.

Dokumentasjon

Et siste element i saken var hvorvidt kommunen hadde dokumentert vedtakene om tilskudd godt nok. Her konkluderte retten – ut fra en samlet vurdering – at kommunen har dokumentert at tildelingen av kommunalt tilskudd for 2014 og 2015 har skjedd i samsvar med både forskriften og forvaltningslovens regler.

 Dermed ble Fredrikstad kommune frikjent, og barnehagene må betale 379 477 kroner i saksomkostninger til kommunen.

Debatt

Til toppen