Bjørn-Kato Winther (PBL), advokat Einar Brunes, Mette Bakken (Samvirkebarnehagene) og advokat Hans-Are Nyheim.
Bjørn-Kato Winther (PBL), advokat Einar Brunes, Mette Bakken (Samvirkebarnehagene) og advokat Hans-Are Nyheim. (Alexander Kjønsø Karlsen)

20 barnehager har saksøkt kommunen - nå er rettssaken i gang

20 private barnehager har gått til sak mot Fredrikstad kommune. Årsaken er uenighet om driftstilskuddene barnehagene fikk i 2014 og 2015.

– Konsekvensen er at det er utmålt for lave tilskudd til saksøkerne.

Det sier advokat Hans-Are Nyheim i sitt innledningsforedrag. Han representerer alle barnehagene som nå har gått til sak mot kommunen. Nyheim er klar på at det Fredrikstad tingrett nå skal ta stilling til er unikt på landsbasis. Aldri før har medlemsbarnehager i PBL gått til sak der det hevdes at kommunens vedtak er ugyldig på grunn av manglende dokumentasjon.

– Det skal være enkelt og uproblematisk å finne fram til tall som ligger til grunn for beregning av tilskudd. Men for Fredrikstad kommune har det tatt flere år, og vi har fram til rett før hovedforhandling mottatt forskjellige tall. Vi klarer ikke å finne en rød tråd i kommunens dokumentasjon som gjør resultatet av kommunens vedtak forståelig, sier han.

Det er satt av fire dager til behandlingen av saken.

– De private barnehagene er i en situasjon hvor de er prisgitt kostnadsnivået i kommunen, sier han, og viser til at barnehager finansieres ved å ta utgangspunkt i kommunens to år gamle regnskap. Han fortsetter:

– Da er det særdeles viktig at kommunene fører kostnadene riktig.

Nyheim snakket om det han vil karakterisere som en svært tungrodd prosess. Vi skal tilbake til 2015, da var den første kontakten mellom kommunen og PBL i denne saken. De har et konstruktivt møte, men etter dette blir det vanskeligere. PBL opplever at det også blir vanskeligere å få ut riktig dokumentasjon. Og dokumentasjonen de får ut, hevder Nyheim ikke er troverdig.

Forskjeller

Et annet moment som trekkes fram i retten, er forskjellen på tallene man finner igjen i BASIL-rapporteringen og KOSTRA-rapporteringen. Nyheim hevder at det her skal være en sammenheng, en sammenheng man ikke finner i Fredrikstad.

– Det er ikke sammenheng mellom antall årsverk som oppgis i grunnbemanningen i de kommunale barnehagene, og den lønnsmassen som oppgis som driftskostnader, sier han.

PBL har gått inn og sett nærmere på tallene. Deres beregninger viser at en kommunalt ansatt barnehagemedarbeider ville ha vært lønnet langt under tariff, hvis man skulle legge kommunens egne tall til grunn, og ikke tallene som barnehagestyrerne har rapportert via BASIL. Da ville også kommunen ha brutt pedagognormen med god margin.

– Når vi vet at kommunen ikke lønner ansatte under tariff, kan vi ikke feste lit til kommunens tall, sier han.

Nyheim anfører at det er styrerne i de kommunale barnehagene som vet hvor skoen trykker, og at det er de som er nærmest til å klare å føre de ansatte riktig. Dermed fester han ikke lit til kommuneadministrasjonens tall.

Spesialpedagogisk hjelp

I sitt innledningsforedrag peker Nyheim videre på at kostnader til barn som får et styrket tilbud skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Men her ligger også noe av stridens kjerne. Nemlig hvorvidt en del av kostnadene som egentlig skulle inn i beregningsgrunnlaget av tilskudd er ført på en slik måte at det havner utenfor beregningen.

I Fredrikstad kommune har de en egen virksomhet, Jonas, som er organisert under barnehageetaten og gir spesialpedagogisk hjelp i alle barnehager i kommunen. Kostnader til vedtakene om spesialpedagogisk hjelp, skal holdes utenom beregningen av driftstilskudd til kommunen.

PBL har, på vegne av medlemsbarnehagene, beregnet at enkeltvedtakene til barn med spesielle behov tilsier en personalkostnad på 24,6 millioner kroner. Imidlertid fremkommer det av kommunens KOSTRA-rapportering (kommunenes rapporteringssystem) at summen er på 47 millioner kroner. Altså en differanse på 22,4 millioner kroner.

– Hvordan skal man kunne forholde seg til en slik differanse? Forklaringen fra kommunen er at det er gitt flere ressurser enn vedtak, men de har ikke dokumentert det, sier han.

Alexander Kjønsø Karlsen

I retten var han klar på at saksøkernes påstand er at det her er snakk om feilføring, slik at mye penger holdes utenfor det som skal legges til grunn når tilskuddene skal beregnes. Nyheim legger ned påstand om at vedtakene for 2014 og 2015 skal kjennes ugyldige.

 – Godt dokumentert

– Helt overordnet gjør Fredrikstad kommune det gjeldene at vedtakene er godt dokumentert, og de er fattet ved å bruke en mal som er utarbeidet av PBL og KS, sier advokat Alex Borch, han er prosessfullmektig for Fredrikstad kommune.

Borch er klar på at man må skille mellom BASIL-tallene og KOSTRA-tallene.

– Det er uavhengige systemer, og uansett hvordan man fører årsverk i BASIL, så påvirker ikke det tilskuddssatsen som beregnes. For å komme fram til tilskuddssatsen må man se på kommunens faktiske ordinære driftskostnader, og det er et kronebeløp man leser ut av regnskapet, sier han.

Borch påpeker at et viktig poeng for kommunen er å vise at det er de faktiske regnskapstallene kommunen har beregnet tilskudd av.

– Man kunne tenke seg en feil hvor lønnen til en assistent var holdt utenfor regnskapet, det ville også kommunen ha sagt var feilført. Men så langt har vi ikke fått et eneste eksempel på at dette er oppdaget.

Når det gjelder differansen PBL har kommet fram til i sin beregning av lønn knyttet til vedtak gjennom Jonas, sier Borch at man ikke utelukkende kan se på vedtak for å komme fram til hva tjenesten skal koste.

– I tallene er det også kostnader knyttet til kjøring, leie av lokaler, lønn til daglig leder, for å nevne noe.

God dialog

Advokatfullmektig Kajsa Louise Tafjord Normannseth fortsetter innledningsforedraget for Fredrikstad kommune. Hun legger fram dokumentasjon som viser at kommunen har vært i dialog med saksøkerne, og at de har fått respons på sine henvendelser.

– Hvis man ser på tilsvaret, er det snakk om 1000 sider med dokumentasjon, så kommunen deler ikke oppfatningen av at de ikke har dokumentert vedtakene og lagt fram dokumentasjon, sier hun.

Hun trekker også fram at PBL på vegne av en del av saksøkerne har klaget inn kommunens vedtak for 2016 og 2017 til Fylkesmannen. Vedtaket for 2016 ble opprettholdt av Fylkesmannen, og 2017 er ikke ferdigbehandlet. I vedtaket fra fylkesmannen heter det at «antall årsverk i de kommunale barnehagene har ingen innvirkning i beregning av sats»

– I denne saken opererer man med ulike tall, for saksøker legger til grunn tall som ikke er en del av beregningsgrunnlaget, sier hun.

I sin oppsummering sier Normannseth følgende:

– Kommunen har fattet vedtak i samsvar med gjeldende forskrifter. Vedtakene er godt dokumentert, og i en mal som er utarbeidet av PBL og KS. I tillegg har kommunerevisjonen og Fylkesmannen revidert lignende vedtak og funnet at de var i samsvar med gjeldende lovverk. Kommunen har imøtegått alt av PBLs provokasjoner, og kommunen vil anføre at det er lagt fram veldig mye dokumentasjon.

Debatt

Til toppen