Ber om innspill til forbedring av kvinners arbeidshelse

Regjeringen sendte denne uka rapporten fra Kvinnearbeidshelseutvalget på høring.

Utvalget som har sett nærmere på kvinners arbeidshelse, peker blant annet på store samfunnsgevinster ved å bedre kvinners arbeidsmiljø og arbeidstilknytning.

– Rapporten gir et solid kunnskapsgrunnlag og inneholder forslag som kan bidra til bedre helse, bedre arbeidsforhold og høyere sysselsetting blant kvinner. Nå ønsker vi innspill fra fagmiljøer, partene i arbeidslivet og andre interesserte, sier Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Bedre oppfølging

Kvinner har høyere sykefravær enn menn og flere kvinner er uføre, påpeker Arbeids- og inkluderingsdepartementet i pressemeldingen.

Mer enn 30 prosent av sykefraværet skyldes forhold ved jobben, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Og det er flere kvinner enn menn som oppgir at sykefraværet er arbeidsrelatert.

Tilsyn i kvinnedominerte næringer viser blant annet potensial for bedre oppfølging av psykososiale og ergonomiske arbeidsbetingelser og systematisk arbeidsmiljøarbeid.

Ønsker helhetlig satsing

Det var 1. april at Kvinnearbeidshelseutvalget la fram sin rapport. Utvalget, som ble ledet av Nina Tangnæs Grønvold, foreslår en helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse i regi av virksomhetene, partene i arbeidslivet, myndighetene og kompetansemiljøer.

«Det største potensialet antas å ligge i tiltak som forsterker det systematiske arbeidsmiljøarbeidet for kvinner i virksomhetene, og særlig innen kvinnedominerte næringer og yrker, som omfatter mange kvinner og der arbeidet preges av emosjonelle og relasjonelle krav i kombinasjon med mekaniske (ergonomiske) belastninger. Dette er arbeidsmiljøforhold som er vist å ha betydning for de dominerende arbeidsrelaterte årsakene til sykefravær og frafall fra arbeidslivet, som er lettere psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser» står det i rapporten.

Kort oppsummert anbefaler utvalget at en satsing på kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning omfatter følgende innsatsområder:

1. Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene.

2. Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene.

3. Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse.

4. Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse.

5. Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser.

6. Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i virksomhetene.

7. Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser.

Les mer om de ulike tiltakene i rapporten «Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak».

Emosjonelle krav og ubekvemme løft

Blant de kvinnedominerte arbeidsplassene som omtales i rapporten, er barnehage.

Kvinnelige barnehageansatte rapporterer generelt sett om høy jobbmotivasjon, jobbtilfredshet og jobbtilhørighet, påpeker utvalget som viser til Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022.

Samtidig oppgir en større andel av kvinnelige ansatte i barnehage at jobbkrav forstyrrer privatlivet, sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte kvinner. Kvinnelige barnehageansatte opplever også i større grad høye emosjonelle krav, og en større andel enn snittet oppgir at de har blitt utsatt for vold i arbeidet.

Utvalget peker videre på at kvinner som jobber i barnehage utsettes for en del mekaniske (ergonomiske) arbeidsmiljøfaktorer. De rapporter i større grad enn gjennomsnittet av sysselsatte kvinner at de arbeider med hendene over skulderhøyde, arbeider på huk eller knær og i framoverbøyd stilling. I tillegg oppgir en større andel at de har stående arbeid, utfører tunge og ubekvemme løft, samt opplever at de har tungt fysisk arbeid.

I barnehage er det også en stor andel kvinner som oppgir at de utsettes for hudirriterende stoffer i form av rengjøringsmidler og vått arbeid. I tillegg utsettes de for biologisk materiale, i hovedsak i form av kroppsvæsker. Det er også en større andel av kvinnene som jobber i barnehage som rapporterer at de utsettes for sterk støy og dårlig inneklima sammenlignet med gjennomsnittet av alle sysselsatte kvinner.

«Muskel- og skjelettdiagnoser er den vanligste årsaken til legemeldt fravær i barnehage og SFO, med et nivå som er betydelig høyere enn gjennomsnittet. Psykiske plager, derimot, er den hyppigste årsaken til fravær i sosialtjenester/barnevern, men også i barnehage og SFO er sykefravær knyttet til psykiske diagnoser høyere enn snittet. Sykefravær knyttet til luftveislidelser og nervesystemdiagnoser er også noe mer vanlig i både barnehage/SFO og sosialtjenester/barnevern enn gjennomsnittet for alle sysselsatte kvinner» skriver utvalget i rapporten.

Nasjonal arbeidsmiljøstrategi

I rapporten trekker utvalget fram at helseproblemer blant kvinner ofte kan skyldes måten arbeidet er organisert på i kvinnedominerte yrker og bransjer, og at bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene og økt kunnskap både kan styrke kvinners livskvalitet og gi milliardgevinster for samfunnet.

– Jeg har varslet at vi vil lage en nasjonal arbeidsmiljøstrategi, slik utvalget foreslår. Nå ser vi fram til høringsinnspillene før vi går videre, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Høringsfristen er 1. oktober 2025.