- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Det kan oppfattes som et skritt i feil retning fra et mål om seks timers arbeidsdag. Jeg støtter gjerne seks timers arbeidsdag, men da må store deler av samfunnet redusere sin produktivitet med omkring 20 prosent, og så lenge begge foreldre skal ha mulighet til å gå ut i jobb og bidra til BNP og betjene gjeld, så er det dessverre ikke forenelig med barnets beste i lys av bemanningstetthet.
I en tenketank kunne en da vært fristet til å foreslå fem timers arbeidsdag og sløyfe krav om pause for å unngå hele debatten om betalt pause. Det ville ført oss tilbake til korttidsbarnehagen. Det er ikke sikkert det er til barnas verste, men uansett en utopi i dagens samfunn.
Dobbelt trøbbel
Artiklene jeg har skrevet om åtte timers arbeidsdag var ment som erfaringsdeling og belyse vår barnehage sin positive erfaring. Jeg klarte rett og slett ikke å holde fingrene fra tastaturet da veldig mange i Norge klaget over at de mistet de gode opplevelsene fra «koronabarnehagen». Jeg ville vise at det er en mulig løsning dersom en ikke ville gi slipp på barnehagehverdager med nok voksne på formiddag og ettermiddag.
Dersom alle har betalt pause og går kortere vakter så blir bemanningen tynnet ut på formiddag og ettermiddag. Dobbelt trøbbel får du dersom pedagogene går reduserte vakter uten at dette kompenseres med ekstra folk på gulvet.
La oss si at du har seinvakt og du er alene igjen med 14 barn hvor en har bæsja, to er utslitte og sure, tre leker gjemsel, fire er på vei ut av grinda til parkeringsplassen som en forelder ikke har lukket. I samme øyeblikk oppdager du at et barn har klart å løfte en stor stein som barnet har lyst å kaste akkurat der det er to små toddlere som ligger og leiker. Hvor er det siste barnet? Jo det sitter i vogna som Petter har lyst å trille ned bakken. Det var 14, men i loggen står det 15. Er det et barn fra en annen avdeling som ikke er sjekket ut? Jeg spør: Hva er da din beredskapsplan?
Kortere dager post korona?
Scenarioet er satt på spissen, men belyser problemstillingen. I et risikoperspektiv er det ingen automatikk at 7,5 timers dag er et godt alternativ. Ikke er det sikkert at du får slappet av i pausen heller. Selv om ingen kaller på deg, så ligger det latent og som ofte utgjør en stor forskjell på kvaliteten på din tid i pausen i forhold til når den er ulønnet.
Så lenge andre arbeidstakere i andre yrker kan ha åtte timers eller lengre dager, så vil det være behov for en åpningstid som ikke forsvarer en kortere arbeidstid i barnehagene, selv om det er ønskelig. At barnehageeier ikke får mer i tilskudd for barn som er lengre enn 41 timer per uke er definitivt noe som Storberget-utvalget bør tygge på. Dersom vår barnehage reduserte åpningstiden tilsvarende ville vi ha mistet mange familier. Det ville hjulpet lite å profilere at vi er første barnehage i Norge som ble Debio-sertifisert med økologisk mat.
Spesielt enslige forsørgere og foreldre som jobber skiftarbeid innen for eksempel helsevesenet ville fått problemer. Flere arbeidsplasser ved barnehagen ville blitt borte. Likevel ser vi en trend at de som har mulighet ofte gir barna litt kortere dager nå enn før nedstengingen for ett år siden. Det ville vært interessant å vite om dette er en trend på nasjonalt nivå.
Stress
Det er flere årsaker til at ansatte ikke klarer å stå i arbeidet.
Vi har fokusert på å redusere den vi mener er aller viktigst: Stress. Det er også den mest ødeleggende faktoren som bidrar til å skape et dårlig oppvekstmiljø. Ja, en blir nok like sliten som før med åtte timers dag, det er tøft å jobbe i barnehage. Derfor er det så viktig at pausen til de ansatte er hellig. At de kan få koplet helt av.
I tillegg er stressnivå på avdeling også redusert, spesielt på formiddag og ettermiddag med gode mottak og avleveringsmuligheter fordi vi er nok voksne. Vi har bedre tid og mulighet til å kommunisere med foreldrene og ta vare på barn som kanskje har en dårlig start på dagen. Det handler ikke om økonomi, men et verdivalg der barn og voksne i minst mulig grad må forholde seg til flere og mer perifere relasjoner. Ikke alle barn er like sensitive på dette, men det er i alle fall et viktig moment for de mest sårbare barna som vi helst skal verne om.
Det er også et stressmoment for en del ansatte også som plutselig på slutten av dagen må forholde seg til barn fra andre avdelinger som de ikke kjenner så godt eller vet så mye om hvordan dagen har vært.
Vår erfaring er at åtte timers dag reduserer stress. At de ansatte hos oss selv ønsker å jobbe åtte timers dag om de kunne velge selv er en bekreftelse på dette. Dersom jeg trodde at åtte timers dag ville føre til økt uføre og førtidspensjonering enn 7,5 timers dag så ville vår barnehage aldri valgt dette alternativet.
Pensjonskostnader
Dersom du har en hybridpensjonsordning, så er det i arbeidsgivers interesse å beholde deg til du går av til pensjon. Dess høyere turnover i arbeidsstokken, jo høyere kostnader vil det medføre, blant annet til pensjonsutgifter.
Visste du at når du slutter i jobben og har jobbet opp en pensjonsbeholdning på over 1/2G (rundt 50.000 korner) så må din arbeidsgiver ut med omkring 0,6 prosent i snitt av din årslønn i forvaltningshonorar til din pensjonsbeholdning som du tar med deg?
Det er mange faktorer som spiller inn i beregningen, men en faktura på 20-30.000,- som dumper inn uforutsett i et allerede stramt budsjett per hode som slutter er noe som en hver arbeidsgiver tar på alvor og prøver å unngå hvorvidt han eller hun bryr seg om deg eller ikke.
Det er flere årsaker som kan gi røde tall i regnskapet, men ofte er et høyt sykefravær en medvirkende årsak. En god personalpolitikk er viktig for både bærekraftig økonomi og kvalitet på barnehagetjenesten.
Tenker langsiktigi
Åtte timers dag ville aldri vært mulig uten en åpen og god dialog med de ansatte. Det har ikke vært en polarisering men et felles forsøk for å se om en kunne få en bedre arbeidsdag og øke kvaliteten på tjenesten til barnets beste. Ansattes rettigheter i Norge er så sterke at ingen har problemer med å gi en direkte tilbakemelding på hva de synes er greit eller hva de er misfornøyde med.
En god barnehageeier tenker langsiktig. Hun eller han bør legge til rette for å skape et godt arbeidsmiljø og et godt barnehagetilbud. Jeg mener praksis som gir en dårligere bemanningstetthet gir et dårligere tilbud. Med dagens regulering gjelder det både betalt pause, utstrakt bruk av forkortede vakter på avdeling for barnehagelærerne (som snart består av halve bemanningen, stakkars de som er igjen på avdeling) og utstrakt bruk av møter på dagtid hvor en passer barna til hverandre.
Alle disse ordningene drar reell bemanningstetthet nedover uten at det fanges opp i statistikker som barnehagefakta.no når det ikke settes inn ekstra bemanning. Det medfører også ekstra stress og slitasje på medarbeiderne som er igjen på avdeling, samt høyere risiko i et sikkerhetsperspektiv.
Merk, jeg er ikke i mot noen av disse ordningene dersom myndighetene gav barnehagene ressurs til å beholde bemanningstetthet og struktur på avdelingene. Det vil koste milliarder og dagens regulering ville dessverre ikke sikret at midlene ville blitt brukt til formålet. I hodet mitt finnes det en mulig modell, et slags spleiselag mellom arbeidsgiver, regjering og Nav som kunne fanget opp noen av de mange milliarder som er tapt hvert år i sykefravær. Her er det mye upløyd jord som krever mer enn en nettportal som verktøy.
Maks gruppestørrelser?
Kanskje burde det innføres en regulering om maks gruppestørrelser.
Storberget-utvalget har mye å kverne når de skal definere kvalitet som skal ligge til grunn for reguleringen og det er egentlig det debatten koker ned til: Dagens finansieringsmodell stimulerer til å produsere flest mulig oppholdstimer til lavest mulig kostnad hvor en kompromisser på faktisk kvalitet.
Selv om en har både barnehagelov, rammeplan, bemanningsnorm og pedagognorm, så finnes det i dag gode muligheter for å drive effektivt på bekostning av barn og ansatte dersom en har store nok driftsenheter, uansett om det er i regi av en kommune som skal spare mest mulig eller en privat aktør som skal tjene mest mulig.
Dagens finansieringsmodell tyner de minste barnehagene da de ikke har samme mulighet til å drive effektivt med utvannet styrerressurs eller like stor grad mulighet til sjonglering av voksne og barn når det er fravær eller møter. Ikke er det ønskelig heller i et kvalitetsperspektiv. Bruk av åtte timers arbeidsdag kan i så måte sees på som et skrik fra små og mellomstore barnehager som ønsker å opprettholde kvalitet i sine barnehager som under dagens finansieringsmodell urettmessig har mindre igjen å fordele per barn enn i store barnehager dersom de skal opprettholde forsvarlig drift. Her har både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene enten sovet i timen eller i stillhet tillatt en markedstilpasning som skviser ut et barnehagetilbud hvor vi finner høyest andel fremragende barnehager dersom vi legger foreldreundersøkelsene til grunn. Jeg kjemper også for bedre bemanning, men nå er det på tide at noen står opp for de små og enkeltstående barnehagene før det er for seint.
Meninger om differensiert tilskudd
Kunnskapsdepartmentet skriver i en brevveksling til undertegnede datert 13.02.2021:
«Departementet vil fortsette arbeidet med å utrede en mer differensiert tilskuddsmodell som i større grad tar hensyn til små og enkeltstående barnehager.»
Det er håp om at noen har fått øynene opp for at dagens likebehandling egentlig er en forskjellsbehandling som skviser ut små og enkeltstående barnehager. Lurer du på hvilket standpunkt organisasjonene som er medlemmer i Storberget-utvalget har vedrørende differensiert tilskudd? Her er et klipp fra tidligere høringsuttalelser fra 2019:
Private Barnehagers Landsforbund:
«PBL mener det vil være problematisk å differensiere tilskudd til private barnehager etter størrelse, da dette ikke nødvendigvis henger sammen med kvalitet. En slik differensiering kan også fjerne insentivene som legger til rette for kostnadseffektiv drift, og gi en struktur i sektoren som ikke er gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.»
Landsorganisasjonen Virke:
«Virke støtter videre differensiert driftstilskudd til private barnehager slik at barnehagene får høyere tilskudd for de første barna. Små enkeltstående private barnehager får i dag samme driftstilskudd per heltidsplass som store private barnehager, men har ikke samme mulighet som store barnehager til å regulere kostnadene mellom plassene. Dette da mange av barnehagenes kostnader er faste. Virke støtter derfor videre utredning for å bidra til økt mangfold i sektoren.»
Fagforbundet:
«Høringsforslaget legger opp til en vurdering av differensiert driftstilskudd i forhold til antall plasser i barnehagen kan danne grunnlag for tilskudd, og det foreslås å utrede dette nærmere samt å nedsette en referansegruppe.»
Utdanningsforbundet:
«Utdanningsforbundet mener at en differensiert sats kan være et godt virkemiddel og kan bidra til bedre driftsvilkår for små frittstående barnehager... Utdanningsforbundet mener også at risikoen for utilsiktede tilpasningseffekter må utredes nærmere.»
KS:
«KS er positive til endringer i tilskuddssatsen som i større grad tar hensyn til smådriftsulemper og stordriftsfordeler for både kommunale og private barnehager... For KS er det viktig at de samlede tilskuddene til private barnehager ikke øker og at det skjer en reell omfordeling av tilskudd innenfor eksisterende rammefinansiering...med muligheten for å holde de dyreste kommunale barnehagene utenfor tilskuddsberegningen.»
Bærekraftig økonomi i små barnehager
Regjeringen ønsker mangfold, det vil si at det skal være mulig å ha bærekraftig økonomi i små barnehager. Det ser ut til å være et flertall som støtter dette i Storberget-utvalget, men i hvilken grad vil sannsynlig bero på om differensiering skal finansieres gjennom en omfordeling eller ikke.
Hovedårsak til at en barnehage går i minus er god bemanning, lave tilskuddssatser, høy ansiennitet i personalgruppa, høyt sykefravær og smådriftsulemper. Dersom alle disse variablene var like bortsett fra størrelse på barnehagen, så vil trolig de fleste av de omkring 40 prosent av de private barnehagene som har svak økonomi være i kategorien små eller mellomstore. Kanskje er det greit med en omfordeling som veier opp for smådriftsulemper så alle de unike barnehagene rundt i Norges land, både kommunale og private, fikk mulighet til å kvalitetssikre sine tjenester.
Dette er ikke et sidespor mot full bemanning eller en felles minstesats som noen kan være fristet til å argumentere. Det finnes store enheter der ute som satser på god kvalitet, men som sliter økonomisk på grunn av lave kommunale satser. Det vil være uheldig om disse ikke fikk støtte til å drive med god kvalitet. Fire av ti barn går tross alt i en stor barnehage. Derfor er det viktig at myndighetene legger til grunn en modell som gjør det mulig å yte god kvalitet uavhengig av størrelse på barnehagene.
En modell med en gjennomsnittlig minstesats OG differensiert tilskudd eller eget grunntilskudd i tillegg til sats per barn som veier opp for smådriftsulemper vil være et godt utgangspunkt for en mer rettferdig modell enn hva vi har i dag.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen til forfatteren.
