DEBATT

I fjor høst innførte barnehagen åtte timers arbeidsdag for sine ansatte. Det betyr i praksis ulønnet pause og går en halv time lengre.

Åtte timers arbeidsdag: En god investering

Et bærekraftig samfunn starter med et godt barnehagetilbud. (Et dårlig barnehagetilbud er ikke bærekraftig...)

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Viser til tidligere innlegg i debatten om åpningstid i barnehagene hvor vi la frem et alternativ: Åtte timers arbeidsdag. I fjor høst innførte Barnas Moa åtte timers arbeidsdag for sine ansatte. Det betyr i praksis at ansatte har ulønnet pause og går en halv time lengre enn hva som er vanlig i de fleste andre barnehager. Hver ansatt tilbringer 130 timer mer på avdeling hvert år per 100 prosent stilling i vår barnehage enn ved 7,5 timers dager. Det betyr at barna nyter ekstra voksenressurs tilsvarende en 60 prosent stilling ekstra ved åtte årsverk på avdeling uten at dette fanges opp i statistikken på barnehagefakta.no.

Ord har makt.

En kan snu på det og si at bruk av ubunden tid (uten at en setter inn ekstra folk for de som er borte fra avdeling) og lønnet pause stjeler tilsvarende tid fra barna. Det fanges heller ikke opp i statistikken på barnehagefakta.no.

Dette er et paradoks.

Som skrevet i forrige innlegg om åtte timers dag, så ble vi positivt overrasket da vi gjorde en undersøkelse blant de ansatte etter fem uker med åtte timers arbeidsdag. Nesten alle ansatte ville fortsette med åtte timers til tross for at 70 prosent var negative i forkant av prøveperioden.

Vi har nå et halvt år etter gjort en ny kartlegging for å se om det var mulig å fange opp langtidseffekten av tiltaket. Resultatet var tilnærmet det samme. Hele 86 prosent av de ansatte ønsket fremdeles å fortsette med åtte timers dag.

Hvorfor er det slik? Her er noen kommentarer fra ansatte:

«Det er kortere perioder der det er kun en voksen på avdeling.» (Sikkerhet og bemanningstetthet.)

«Flere å spille på = en voksen kan vaske opp etter for eksempel do-runder, mat; mens den andre kler på barn eller har samling / aktivitet.» (Hygiene/smittevern.)»

«Mulig å dele opp i små grupper, barn kan velge selv om de vil være ute eller inne/delta på aktivitet eller ikke.» (Tilrettelegging og medvirkning.)

«Voksen skriver dagen i dag og har tid til å fortelle litt om dagen ved grinden ettersom det fortsatt er en voksen inne.» (Informasjon.)

Disse punktene gjenspeiler mye av det en leser i offentlige rapporter hva ansatte ønsker seg om barnehagene fikk mer penger. Økt bemanning er faktisk høyere ønsket enn høyere lønn! Det sier det meste om alle omsorgshjertene som jobber i barnehagesektoren og sliter ut hjertemusklene sine under dagens fokus på effektivitet og stordriftsfordeler.

Her har vi klart det uten ei krone ekstra. Ikke har vi samlebånd eller bleiesug heller. Vi klør oss i hodet. Er dette spikersuppe eller kryptovaluta? Eller er det hjerterota som har funnet næring og fått blomstre?

Mer fornøyde foreldre

Ansattes utsagn samsvarer også med resultatene fra den ferske foreldreundersøkelsen i vår barnehage. Den er vel ikke publisert enda, men foreldrene gir barnehagen høyere skår knyttet til faktorer slik som hygiene, sikkerhet og informasjon enn tidligere.

Her handler det ikke om å tyne mest mulig ut av ansatte. Den som gir, den skal få. Ansatte er fremdeles slitne etter jobb. Det er tøft å jobbe i barnehage, spesielt dette barnehageåret med Covid-19. Likevel rapporterer ansatte at de slapper bedre av i pausene sine og er mindre stresset på jobb. Stress er en katalysator for mistrivsel, høyt sykefravær og dårlig arbeidsmiljø som gir dårlige oppvekstvilkår.

Å unngå stress er den viktigste grunnsteinen for å skape et trygt og godt fellesskap. Det gir et godt grunnlag med å tilpasse tilvenningsperioden med faste små barnegrupper og faste voksne. Alle ansatte rapporterer i undersøkelsen at de bedre klarer å ivareta barnas behov med åtte timers arbeidsdag.

Nesten ikke hatt fravær

Etter jul har vi nesten ikke hatt fravær og dette har gitt oss mulighet til å sette inn mer ressurs på avdeling og opprettholde bemanningstetthet i større grad når pedagogene har plantid. Ingen går med dårlig samvittighet. Vi ser positive ringvirkninger.

Selv om vi ikke kan tildele åtte timers arbeidsdag all ære, så er den en vesentlig faktor til at foreldrene føler at kvaliteten på vår tjeneste har økt og at ansatte trives på jobb. Vi operer så og si med små isolerte avdelinger hele dagen der barn får være barn uten kunstige oppdelinger.

En annen faktor er at hente og bringemønsteret til flere familier har gitt barn litt kortere barnehagedager etter pandemien. Prioriterer foreldrene familielivet annerledes nå enn før pandemien?

Konklusjonen for å kunne gi barna best mulig oppvekstsvilkår? Ingen klarer dette alene. Svaret ligger i et godt samspill der alle er med og bidrar:

  • barnehageeier (ekstra personalressurs og aktivt eierskap)
  • ansatte (litt lengre arbeidsdag)
  • foreldre (kortere oppholdstid når mulig og flinke til å registrere hente og bringetider)

Dette har gitt en helt ny barnehagehverdag i Barnas Moa med god bemanningstetthet stort sett hele dagen i forhold til barnetallet. Her ligger nøkkelen til et bærekraftig samfunn. Ikke alle barnehageeiere får tildelt stort nok tilskudd til å legge til rette for denne modellen dessverre. Reduksjon i sykefravær kan da være en motivasjon og gi insentiv til utløse ressurs.

Må være enige

Det er også fristende å legge inn et overordnet punkt til i samspillmønsteret:

  • myndighetene (legger til rette for et bærekraftig tilskuddssystem sentralt og rettferdig fordeling lokalt.)

Modellen er der for den som vil, men det er ingen automatikk i at en lykkes. Alle må være enige om et felles mål og være villige til å gi noe som innsatsfaktor for å nå målet. Forandring skjer ikke av seg selv. Vi er avhengige av hverandre.

Et samfunn som ikke bygges på kjærlighet vil falle. Det er den hemmelige ingrediensen som noen har glemt når en streber etter et oppvekstløp på samlebånd med ensidig fokus på ferdighetsmål og effektiv drift. Da er vi i ferd med å bli de fattige rike. Det er litt symptomatisk at vi ikke bryr oss om miljøet før vi tjener penger på det.

Spørsmålet er: Kan vi tjene penger på et godt oppvekstmiljø som er tilpasset barna og deres familier?

Les tittelen en gang til så får du svar på spørsmålet!

Powered by Labrador CMS