– Kjønnsforskjeller i skolen har vært diskutert lenge og mye. Mange politikere har uttrykt bekymring for guttene spesielt, og pekt på at de er ikke modne nok til å begynne på skolen. Her har vi forskning som viser at det er store forskjeller på gutter og jenter lenge før de skal begynne på skolen - og at barnehagene kan bidra til å løfte guttene slik at de blir like klare som jentene.
Det sier Andreas Østbø Fidjeland, som i sitt doktorgradsarbeid har studert overganger: Mellom barnehage og skole, overgang fra ungdomsskole til videregående skole og overgang til høyere studier.
Han disputerte for doktorgraden i Samfunnsvitenskap 28. januar.
Om forskeren
Andreas Østbø Fidjeland er 30 år og fra Stavanger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og jobber nå som forsker II ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Kilde: Uis.no
– Hvorfor overganger?
– Jeg har en samfunnsøkonomiutdannelse, og mange har spurt hvorfor jeg forsker på utdanning. Men økonomer er jo generelt opptatt av utdanningssystemet, og alle kan nok kjenne på at overgangene mellom de ulike stadiene i skolesystemet er viktige øyeblikk. Det føles stort og skummelt, mye er nytt. Det er allerede forsket litt på, men vi vet fremdeles ikke mye om hvordan elever som skal opp et hakk akademisk forbereder seg på det, og hva som ligger av forberedende tiltak i systemet, sier han til barnehage.no.
På barnehagenivå har Fidjeland sett på hvordan barnehagen kan bidra til å redusere forskjellene mellom gutter og jenter i hvor godt forberedt de er på overgangen til skolen.
– Overgangen fra barnehage til skole er kanskje den overgangen det har vært mest fokus på de senere årene, både på fagfeltet og blant politikerne. Kommer du skjevt ut allerede der, kan det være vanskelig å hente seg inn igjen. Alt dette har jo store konsekvenser på samfunnet som helhet, og vi bruker mye ressurser på skolesystemet.
– Kjempeeffekt på guttene
Han er en av forskerne tilknyttet Agderprosjektet. Der har barnehagelærere og forskere samarbeidet for å finne ut hva som er viktig innhold i barnehagen for femåringer, og som kan gjøre dem bedre rustet til å begynne på skolen. I den forbindelse har de utviklet og testet et opplegg kalt Lekbasert læring. Det skal stimulere barns ferdigheter i matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse, og består av leker og aktiviteter som er utviklet for den norske barnehagen.
Studien bygger på et felteksperiment fra Agderprosjektet, der en gruppe barnehager ble tilfeldig trukket ut til å prøve ut et nytt sett med læringsaktiviteter. Barna i barnehagene som deltok var med på to timer systematisk, pedagogisk tilnærmet lek, fire ganger i uken. Den andre gruppen barnehager fortsatte som før. I materialet har Fidjeland sett spesifikt på forskjellen mellom gutter og jenter.
– Resultatene har allerede vist at førskoleopplegget generelt har positiv innvirkning på barnas utvikling. Men når jeg gikk inn og så på dataene på nytt, i et kjønnsperspektiv, viste det seg at mens opplegget ikke gjorde noen stor forskjell for jentene, hadde det en kjempeeffekt på guttene, sier han, og legger til at resultatene overrasket.
– Vi hadde en hypotese om at det ville være spesielt positivt for guttene, men at det skulle være så stor forskjell var en overraskelse.
– Hva er grunnen til at opplegget ikke virker for jentene?
– Det er ikke helt enkelt å si akkurat hvorfor, men en forklaring kan være at opplegget ligger ganske nært det jentene allerede gjør i barnehagen, eller på et nivå der jentene allerede er. Samtidig er et av fokusområdene i Lekbasert læring at ungene skal vær ei samspill med de voksne, som skal stimulere barnas nysgjerrighet. Resultatene kan tyde på at jentene allerede hadde denne kontakten og samspillet med de voksne, mens guttene ikke hadde det.
– Bør det være en tankevekker for barnehagene?
– Ja. Det gjøres veldig mye bra ute i barnehagene, men et hovedpoeng er at man nok må være enda mer bevisst på at guttene trenger mer hjelp og støtte til å få stimulert disse ferdighetene, spesielt i tiden rett før skolestart. De fleste barnehager har egne opplegg for skolestartene: De bør bruke det enda mer aktivt mot guttene.
Fidjeland understreker samtidig at han ikke påstår at de barnehageansatte ikke behandler guttene riktig.
– Men jeg tror det kan være nyttig med en bevisstgjøring. I barnehagen er det veldig fokus på fri lek og barns initiativ. I Agderprosjektet er vi opptatt av at leken skal være drivende for læring, og i den sammenheng må man kanskje være mer bevisst på at guttene mer aktivt må inkluderes. At de er bevisste på å ta med guttene inn i de voksenstyrte aktivitetene, og at man kan gjøre begge deler.
Læringsgevinst i matte
Den første studien som undersøkte virkningen av Lekbasert læring kom høsten 2019.
– Opplegget som er laget for femåringene ga positive resultater i matematikk, språk og selvregulering, og læringsgevinsten var spesielt stor for matematikk, sa Ingunn Størksen, en av to prosjektledere for Agderprosjektet, i den forbindelse.
Læringsgevinsten som barna fikk gjennom Lekbasert læring tok de også med seg videre inn i første klasse, ifølge en artikkel på hjemmesiden til prosjektet.
Der står det videre at det var barna i barnehagene med lavest læringsbidrag i utgangspunktet som fikk mest ut av førskoleopplegget. Grad av læring i barnehagene ble satt ut fra barnas gjennomsnittskår før introduksjon av det nye opplegget, og det ble kontrollert for barnas familiebakgrunn.
Læringsgevinsten som ble målt i slutten av første klasse tilsvarer fem måneder med læring og utvikling. Barn i barnehager som i utgangspunktet hadde mye læring, opplevde ingen effekt.
– Dette tyder også på at mange barnehager allerede jobber godt på disse områdene. Slik sett jevnet Lekbasert læring ut de største forskjellene mellom barnehagene. Opplegget ga alle femåringene gode læringsopplevelser uavhengig av hvilken barnehage de gikk i, sa Størksen.
Agderprosjektet og Lekbasert læring ble samtidig gjenstand for debatt, som kort oppsummert handlet om at enkelte mente fundamentet prosjektet hviler på - lekbasert læring - ikke var forenlig med barnehagens formål. At metoden gjør barnehagen for lik skolen, og tar for lite hensyn til den frie leken.
– Fokuset har hele veien vært at dette skal være lekbasert og lystbetont, og ikke så annerledes enn det barnehager gjør alleredere. Samtidig viser det at litt mer bevisstgjøring kan gjøre barna bedre rustet, noe som kan bidra positivt for barna. Selv om det er enkelte som er uenige i hvordan vi har gjort det, vil det alltid være faglig debatt knyttet til forskningen. Det er jo nettopp derfor vi forsker: Vi vet ikke alle svarene, sier Fidjeland.
Skal forske videre
Da barna var ferdige med første klasse ble prosjektet avsluttet. Nå går de samme barna i fjerde klasse, ifølge forskeren.
– Selv om målingen varte i bare ett år etterpå, tyder den «boosten» de fikk på at Lekbasert læring også har virket positivt inn på hvordan de har mestret overgangen. Det skal gjøres langtidsstudier for å se om læringseffekten har vedvart, forteller han.
– Skal du selv forske videre på dette?
– Jeg har begynt som forsker ved NIFU, og skal jobbe videre med forskning på utdanningssystemet. Det betyr ikke spesifikt på barnehage, som jo heller ikke avhandlingen min er spesifikt rettet mot. Men det er så mange interessante spørsmål innen dette området at jeg har ikke lyst til å låse meg fast til en bestemt fase, sier han, før han legger til:
– Samtidig ser vi at det kommer mer og mer forskning på barnehage, noe som understreker betydningen den har for å legge grunnlaget for den videre utdanningen.
