– Å gå til søksmål har sittet veldig langt inne

Hun er leder av Norlandia-barnehagene, og talsperson for nesten 400 barnehager i de tre barnehagekjedene.

– Å gå til søksmål har sittet veldig langt inne. Det har vært krevende å gå til dette skrittet. Når foreldre leverer det kjæreste de har skal de vite at vi har like forutsetninger for å gi det samme tilbudet som i de kommunale barnehagene. Private barnehager har greid dette frem til i dag, men det er dette som nå står i fare. Det handler om alle barna som går i norske barnehager, og at de skal kunne gå i barnehager med høy kvalitet.

Saken handler om barnehagelovens paragraf 19, som slår fast at private barnehager som mottar tilskudd skal behandles likt med kommunale barnehager. Ifølge søksmålet ivaretar ikke forskriften lovverket. Beregninger gjort av PBL viser at private barnehager de siste årene har fått mellom 91 og 94 kroner per hundrelapp brukt på kommunale barnehager.

– Får de private barnehagene det de skal ha? Hvor mye koster en kommunal barnehageplass? Blir alle utgiftene faktisk tatt med? Det er noen av spørsmålene vi vil ha svar på, sier Voldsnes.

Søksmålet er tatt ut i eksempelkommunene Oslo, Bergen, Malvik og Drammen, samt staten ved Kunnskapsdepartementet - men omfatter samtlige kommuner med barnehager omfattet av saken. Kravet er at tilskuddene for private barnehager for årene 2020-2022 og forskriften som regulerer dette, kjennes ugyldig.

Vil ha med flere

Voldsnes er klar på at de gjerne vil ha med seg flere barnehager på søksmålet.

– For for dette gjelder alle private barnehager, både private ideelle og kommersielle, sier hun, og fortsetter:

– Vi saksøker for årene 2020, 2021 og 2022, og får vi medhold, vil vedtakene om tilskudd bli opphevet og tilskuddene beregnet på nytt for de årene. Men hvis man ikke er med på søksmålet, og vi vinner, vil man få beregnet nye tilskudd framover, men ikke tilbake i tid. Får vi medhold vil det komme alle private barnehager til gode, forklarer hun.

– Veldig mange av de jeg har snakket med, sier at de orker ikke. De vil ikke stå fram, og de er redde for at dette vil påvirke samarbeidet med kommunen i negativ retning. Jeg synes det er ille at det har gått så langt, at private barnehagedrivere ikke føler seg ønsket i sektoren. Det er en medvirkende årsak til at det forsvinner private barnehager nesten hver dag. Det bør politikerne ta inn over seg. Det er ikke ok.

Bakgrunnen for at de tre barnehagekjedene velger å gå så hardt til verks, ligger både i historikken etter barnehageforliket - og fram i tid. De siste årene har endringer i finansieringssystemet gitt private barnehager strammere rammer.

– I 2022 hadde sektoren en driftsmargin på 1,9 prosent, og i 2021 gikk fire av ti private barnehager i minus. Det vi opplever nå er en sektor på kanten av stupet. Den er ikke lenger bærekraftig.

Voldsnes peker blant annet på den ferske rapporten fra Menon Economics, laget på oppdrag fra PBL, som viser at private barnehager sparte samfunnet for 3,9 milliarder kroner i 2022.

– Den slår jo fast, nok en gang, at det ikke er reell likebehandling mellom barnehagene, sier hun, og fortsetter:

– Det har vært en sterk politisering i barnehagesektoren. Men jeg mener dette handler om barna, ikke om eierskap. Det er viktig at vi står sammen og snakker om det som er aller viktigst: Hvordan klarer vi å fremdeles kunne ha private, kommunale og ideelle barnehager sammen? For det er miksen av ulike eierskap som har ført til at vi har lært av hverandre og stadig blitt bedre. Det er sånn vi forvalter arven etter barnehageforliket på best mulig måte.

Savner høyere ambisjoner

Voldsnes forteller om stadige telefoner om barnehager som er til salgs, enten fordi de går i minus eller fordi de ikke har nok barn. Hun er også klar på at det ikke ser lysere ut i tiden framover, og savner mer ambisjoner i regjeringens nye barnehagestrategi og at barnehagene virkelig skulle få sin plass i utdanningsløpet som en forebyggende arena.

– Men regjeringen er allerede i gang med å la den private delen av sektoren forvitre. Det er forstemmende at man lager en strategi som ikke handler om høykvalitetsbarnehager, men stort sett om ytterligere regulering.

Voldsnes forteller om mange år med dialog med politikerne, uten å nå fram.

– Det blir tvert imot bare verre og verre. Barnehagestrategien er bygget på Storberget-rapporten som var en hurtigarbeidende partssammensatt gruppe og ikke på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Selv har hun 25 år bak seg i offentlig sektor.

– En av de store utfordringene i barnehagesektoren er at det er lik strukturkvalitet, men store kvalitative forskjeller. Jeg tror fortsatt på mangfold, ikke monopol, og der er de private barnehagene avgjørende.

Store spørsmål

Søksmålet er i gang, men kommer til å ta tid. Voldsnes tror ikke forhandlingene i retten vil starte før tidligst neste år.

Saida Begum fra advokatfirmaet SANDS jobber med saken på vegne av barnehagene.

Hun forklarer at saken handler om tre sentrale spørsmål:

• Kan lovgiver gi hjemmel til forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager gjennom forskrift, når loven har fastsatt et likebehandlingsprinsipp?
• Står en slik praksis seg opp mot det konstitusjonelle vernet private barnehager har opparbeidet seg gjennom den lovmessige og regulatoriske utviklingen av barnehagesektoren fra barnehageforliket i 2002 og fram til i dag?
• Oppfyller kommunenes regnskapsføring rettskravet på likeverdige økonomiske tilskudd til private barnehager?

– Til det første spørsmålet: Når en lov er gitt for å likebehandle, kan ikke forskriften som skal oppfylle loven benyttes til det motsatte, nemlig å legitimere og gi hjemmel for forskjellsbehandling. Barnehageloven sier at private og kommunale barnehager skal likebehandles økonomisk, men så gis det kutt i tilskuddene til private barnehager gjennom forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, for eksempel kuttet i pensjonstilskudd. Forskriften har også satt opp prosentvise sjablonger for administrasjonstilskudd og kapitaltilskudd i stedet for å ta utgangspunkt i den faktiske finansieringen av kommunale barnehager. De prosentvise sjablongene fører til at de private barnehagene blir systematisk underfinansiert.

Begum forteller at i arbeidet med søksmålet har hun tatt et dypdykk i forarbeidene til lovverket, fra barnehageforliket og fram til i dag.

– Barnehageloven har blitt endret på flere ganger. Likeverdighetsprinsippet lå til grunn for barnehageforliket og har ligget fast siden den gang. Vår vurdering er at det barnehageforliket som et bredt flertall på Stortinget inngikk, og som la grunnlag for de private barnehagers omfattende investeringer i barnehagesektoren, samt den senere lovmessige utvikling, nettopp er i kjernen av det som skaper et konstitusjonelt vern av eksisterende økonomiske rettigheter og rettsposisjoner for private barnehager mot etterfølgende lovregulering. SSB-tall fra 2021 viser at 4 av 10 private barnehager går i minus og overskuddene i barnehagesektoren har blitt kraftig redusert. Rapporter fra Agenda Kaupang og Telemarksforsking bekrefter også den systematiske underfinansieringen av private barnehager. Dette er både i strid med likebehandlingsprinsippet i barnehageloven og løftene private barnehager fikk gjennom barnehageforliket.

På det tredje spørsmålet sier hun at det er store forskjeller på hvordan kommunene fører sine kostnader.

– Vi ser at det varierer fra kommune til kommune hvilke kostnader kommuner velger å holde utenfor beregningsgrunnlaget av tilskudd til private barnehager. Beregner kommunene tilskudd i strid med likebehandlingsprinsippet i barnehageloven, så vil tilskuddsvedtakene være ugyldige.

Likebehandling i Høyesterett

Spørsmålet om likebehandling ble for første gang behandlet av Høyesterett da flere barnehager i Fredrikstad gikk til sak mot kommunen. Dommen ble avsagt i januar 2021, og slo blant annet fast at:

«Det grunnleggende kravet er at det skal være økonomisk likebehandling mellom offentlige og private barnehager. Dette innebærer at de private barnehagene skal sikres den samme offentlige finansieringen per oppholdstime som kommunale barnehager får. Den økonomiske likebehandlingen tar derfor utgangspunkt i kommunens finansering av egne barnehager.»

Les mer om saken og hele dommen her.

– Høyesterett har avklart hva som ligger i lovens krav til likeverdig behandling av private og kommunale barnehager i en kommune. De private barnehagene har et rettskrav på likeverdige økonomiske tilskudd, og det betyr at kommunene må dokumentere fullt ut hvilken finansiering den har av egne barnehager.

– Dommen stadfester et allment prinsipp som gjelder kommunenes finansiering av private barnehager og gir uttrykk for en rettsplikt pålagt kommunene, sier Begum.

Kristin Voldsnes er spent på veien videre. Både i arbeidet med søksmålet, men også regjeringens arbeid med å få på plass et nytt finansieringssystem.

– Det kommer veldig mye framover som vi er spent på. De neste årene vil være et være eller ikke være for de private barnehagene, konkluderer hun.