– Leken skal være hovedaktiviteten i barnehagen,
sier Storli som er
ansatt ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).
Nylig sto
han på scenen under Toddler-konferansen i regi av barnehagestiftelsen Kanvas. I
sitt foredrag snakket han om hva som kjennetegner gode lekemiljøer i
barnehagen, både inne og ute.
– Lysten til å leke kommer innenfra, og her
spiller det fysiske miljøet en viktig rolle. Det skal invitere barna inn i leken,
sa Storli.
Derfor er for eksempel tumlerom så
populære blant barna, påpekte han.
– Denne typen rom roper på dem: «Kom
og hopp, kom og lek!».
Ekstra «ansatt»
Når det fysiske miljøet spiller på lag
og stimulerer til allsidig lek er det som å ha en ekstra ansatt på avdelingen,
mener Storli.
– I arbeidet med det fysiske miljøet
må man hele tiden tenke: Hva oppfatter barna når de kommer inn i rommet?
Han råder barnehageansatte til å sette
seg ned på kne for å se rommet fra barnets perspektiv.
Ser rommet spennende ut da?
Lite
kroppslig lek
I
forskningsprosjektet EnCompetence har Storli og forskerkolleger ved DMMH og
OsloMet undersøkt hvordan barn bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og
hvordan det fysiske miljøet bidrar til å fremme lek, læring, trivsel og fysisk
helse.
Åtte
barnehager deltok i prosjektet som varte fra august 2017 til desember 2021.
– Målet var å utvikle kriterier som er viktige
når man jobber med det fysiske miljøet i barnehagen, fortalte Storli.
Forskerne
observerte 80 barn i alderen tre til fem år i perioder for frilek inne og ute. De så på hvordan det fysiske miljøet påvirket
barns lek, involvering i lek, trivsel og fysisk aktivitet.
De fant, ikke overraskende, en sterk
sammenheng mellom lek, involvering i lek og barns trivsel.
Forskerne fant også at et mangfold av
lekematerialer – både definert og ikke-definert materiell – stimulerte til mer
og variert lek, at det var svært lite fysisk lek inne, og at det var store individuelle
forskjeller med tanke på hvor mye barna var i lek.
Tumlerom
Basert på disse observasjonene ble det
gjort flere endringer i deltakerbarnehagene.
Man ønsket blant annet å legge til
rette for mer kroppslig lek inne ved å lage tumlerom eller tumlekroker på
avdelinger som ikke allerede hadde dette:
– Det blir mer bråk, eller «lekelyd»
som jeg kaller det, når man tilrettelegger for denne typen lek. Det blir litt
mer action og hulter til bulter, men det blir også mer lek, sa Storli.
Han understreket samtidig viktigheten
av at tumlearealer utformes på en måte som gjør at man unngår at de blir
«trykkokere».
Andre mål i intervensjonsdelen av
prosjektet var å gjøre lekemateriellet mer tilgjengelig for barna og å dele inn
avdelingene i tydelige lekesoner, opplyste Storli.
– Barna skulle ha mulighet til å hente
frem lekemateriellet uten måtte spørre de ansatte om hjelp. Det kan selvsagt være
lurt å rydde unna noe materiell i perioder slik at det kan dukke opp igjen
etter to-tre måneder og ha nyhetens interesse, men hovedregelen bør være at alt
som står fremme skal være tilgjengelig i barnehøyde.
– Vi ønsket også å skjerme leken ved å
lage tydelige lekesoner, for det så vi var viktig for barnas involvering i
leken. Barn trenger å bli litt skjermet for å kunne komme inn i den gode flyten,
la han til.
Seks kriterier
Storli fortsatte med å liste opp noen
kriterier som ifølge EnCompetence-prosjektet er
viktige for å skape gode lekemiljøer i barnehagen:
1. Varierte
løsmaterialer:
Med løsmaterialer menes alle typer
løse gjenstander som barn kan frakte rundt og bruke når de leker, forklarte
Storli.
– Jeg mener dette er det aller
viktigste når man skal jobbe med det fysiske miljøet. Det er dette som gir
næring til barns lek.
Løsmaterialer må finnes i store
mengder slik at flere barn og barnegrupper kan leke med dem samtidig, påpekte
han.
– Det går an å lage mye selv, for
eksempel skjære til treklosser i ulike størrelser. Man kan også engasjere
foreldrene. Kanskje finnes det en snekker eller rørlegger i foreldregruppa som
har ting til overs som vil være gull for barna i leken?
Når det gjelder de yngste barna har forskning
vist at særlig store konstruksjonsmaterialer stimulerer til kroppslig og sosial
lek, opplyste førstelektoren videre.
– Det finnes undersøkelser som viser
at barna leker annerledes hvis de har tilgang på store materialer enn om de
bare har små materialer tilgjengelig. Hvis du for eksempel gir dem en pappeske
vil du sannsynligvis se at barna leker med denne esken, og at de leker sammen.
Med store materialer må barna samarbeide mer.
2. Natur:
EnCompetense-prosjektet fant at barnas involvering og trivsel var høyere
i naturområder enn andre steder på barnehagens uteområde.
Vegetasjon som trær, busker, gress og
blomster gir barna rike sanseopplevelser og muligheter for undring, utforskning
og lek som asfalt og gummiunderlag ikke gir, påpekte Storli under foredraget.
– Naturen byr på små spennende rom,
bak en busk eller under et tre. Her finnes det masse løsmaterialer barna kan
bruke i lek. Naturen byr også på liv – insekter som bor over og under bakken – som
er spennende for barn å utforske.
– Dessverre er natur en trua art i
barnehagen. Den fortrenges av gummi, asfalt og harde underlag som det er umulig
for barna å forme eller sette sitt avtrykk i, sa forskeren.
3. Tilgjengelighet:
Lekemateriell bør ikke stues bort i kott
eller på høye hyller, minnet Storli om.
– La det bli en tradisjon i barnehagen
at barna skal ha mulighet til å finne frem materiellet selv. Og dersom leker
lagres i kasser bør de være gjennomsiktige slik at barna ser hva de inneholder,
oppfordret han.
I mange barnehager kan oppbevaring av
leker og materiell være en utfordring på uteområdet.
– I store boder må barna som oftest ha
hjelp av en ansatt for å hente ut leker, påpekte Storli.
Hans råd er å ha mange små
oppbevaringsmuligheter, fremfor ett stort.
– Man kan for eksempel ha flere små
boder hvor det er lett å ta ting ut og inn, og som kan bli til fine lekehus når
de er tomme. Eller kasser med lokk som kan plasseres rundt omkring på
uteområdet, slik at man slipper å transportere lekemateriellet mange meter. Det
sparer barna for masse vandring og det
letter ryddingen for de ansatte.
4. Foranderlighet
og fleksibilitet:
– Barn blir lei når miljøet er likt
hele tiden. De er utforskere og vil ha forandring, sa Storli videre.
Personalet bør derfor jevnlig jobbe
med forandring av lekemiljøet og også tillate at barna selv gjør endringer,
påpekte han.
– I innemiljøet er mange barnehager
flinke til å jobbe med tema og prosjekter der det fysiske miljøet blir tilpasset
fokuset i prosjektene. Hele avdelinger kan bli omdannet for en periode. I
utemiljøet fører årstidsvariasjoner naturlig til foranderlighet og fleksibilitet.
I tillegg vil et godt utvalg av løsmaterialer i forskjellige størrelser gjøre
uteområdet mer fleksibelt til mange typer lek.
5. Steder for
variert lek:
Barns interesser er forskjellige og de
har derfor behov for steder som inviterer til mange typer lek; fysisk aktiv
lek, konstruksjonslek, symbolsk lek (rollelek eller lek med figurer) og steder
for ro og hvile, påpekte Storli.
Lekesonene bør være av forskjellig
størrelse. Noen bør ha plass til mange
barn, mens andre kan romme to eller noen få barn.
6. Avgrensning og
forsterkning:
Når lekemiljøet deles inn i ulike
soner for varierte typer lek, er det viktig at man også tenker på hvordan
sonene henger sammen og kan styrke hverandre på en god måte, påpekte Storli.
Gode avgrensninger og forsterkninger
beskytter leken mot forstyrrelser og muliggjør forflytning mellom ulike
lekesoner.
– Hvis det er et område med mye hopp
og sprett passer det bra å ha utkledningsklær og lignende i nærheten, fordi
de to lekene utfyller hverandre godt, sa Storli.
Det skal ikke så mye til for å skape
nye rom i rommet, påpekte han.
– Det kan være nok å trekke sofaen én
meter ut fra veggen. Da har man plutselig et nytt rom mellom den og veggen. Eller
man kan snu sofaen: Hva skjer da? Plutselig blir det helt annen lek i dette
området.
Se flere tips på barnehagemiljø.no.
Mye av lite
Gjennom Regional ordning for kompetanseutvikling
i barnehage (Rekom) samarbeider Storli for tiden med flere barnehager om prosjekter
hvor målet er å utvikle et godt læringsmiljø. Da liker han å jobbe etter følgende
prinsipper:
- Alle kan gjøre en endring
- Lite, tydelig, artig
- Mye av lite
– Alle kan snu på en sofa! Ikke tenkt
at dere skal gjøre om på alt med en gang og at dere må skaffe masse nye leker. Dere
har sikkert mye materiell lagret rundt omkring allerede. Få det frem og se hva
som skjer. Og: Tenk heller mye av lite, enn lite av mye! sa han til konferansedeltakerne.
Høytid for utelek
Nå er det vår, snøen smelter og det
dukker opp en helt ny verden der ute, minnet Storli om avslutningsvis.
– Våren er høytid for utelek. Det er
masse vann, sand, jord og annet spennende for barna å holde på med.
– Vi går inn i en fantastisk tid. Bruk
våren til å være kreativ sammen med barna. Prøv å gjøre en endring og se hva
som skjer! oppfordret han.