Filmen er laget av Avdeling barnehagemyndighet og Seksjon for kommunikasjon i Bergen kommune.
Forteller om sine første møter med norsk barnehage
Hvilken informasjon er viktig å få fra de ansatte? Og hvordan kan barnehagen inkludere ulike kulturer og språk? I en film fra Bergen kommune forteller ni flerkulturelle foreldre om hvordan de opplevde møtet med norsk barnehage.
Å være
forelder til et barn som skal begynne i barnehage, medfører for de fleste
foreldre mange forventninger og mye usikkerhet, påpekes det i en artikkel på
hjemmesiden til kommunen.
Har man
nettopp kommet til landet, uten å kunne språket eller ha god kjennskap til den
norske kulturen, kan kanskje møtet med barnehagen oppleves ekstra utfordrende.
I en fersk
film laget av Bergen kommune, forteller foreldre med ulik kulturell bakgrunn om
sitt første møte med norsk barnehage.
Filmen er
først og fremst rettet mot barnehageansatte, opplyser Gunnbjørg Aase. Hun er leder
av barnehagemyndigheten i Bergen.
– Vi ønsker
å gi barnehageansatte økt kompetanse om kulturelt mangfold, og håper at videoen
kan bidra til refleksjon og ettertanke i møte med foreldre med flerkulturell
bakgrunn. Foreldre som nettopp har flyttet til Norge har gjerne lite kjennskap
til norsk barnehage. Vi håper derfor at videoen kan hjelpe barnehagene våre til
å gi foreldre og barn et godt første møte med barnehagen, sier hun.
I filmen
svarer foreldrene på følgende spørsmål:
Hvilken
informasjon er særlig viktig å få fra de ansatte?
Hvordan
kan barnehagen inkludere ulike kulturer og språk?
Hva
bidro til at du som forelder følte deg trygg på å ha barn i norsk barnehage?
Hvis
du skulle gitt ett råd til barnehageansatte, hva ville det vært?
«Kle deg
etter været»
I videoen
understreker foreldrene viktigheten av god og tydelig informasjon. For eksempel
når det gjelder bekledning og barnehagens rutiner for soving ute.
–
Informasjonen må være lett å forstå, sier en av mødrene.
Hun
forteller om en gang barnet hennes skulle på tur med barnehagen og det sto «kle
deg etter været» på ukeplanen.
«Da tenkte
jeg: Hva betyr det?»
Annonse
– Kan
oppstå misforståelser
– Det er mye
vi tar for gitt at alle vet, og da kan det fort oppstå misforståelser. Noen
foreldre kommer fra kulturer med et annet syn på oppvekst og læring enn her. Vi
må derfor være bevisst på forventningene vi har med oss inn i samarbeidet med
foreldrene, sier Kjersti Nøvik som er leder for prosjektet «Økt
barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn» i Bergen kommune.
Bergen er en
av flere kommuner som får midler fra Utdanningsdirektoratet til tiltak for å
øke barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige familier.
Prosjekt
startet opp i 2019 og har fire delmål.
– Det første
er å styrke Åpen barnehage-tilbudet i kommunen. Åpen barnehage er en god
brobygger til ordinær barnehage, sier Nøvik.
Et annet
fokusområde i prosjektet er å etablere samarbeid med aktører som på ulike
arenaer møter minoritetsspråklige foreldre, opplyser prosjektlederen.
– Vi har
jobbet mye med å etablere samarbeid både internt i Bergen kommune med for
eksempel Introduksjonssenteret for flyktninger og helsestasjonene, men særlig
eksternt med ulike frivillige og religiøse organisasjoner. Vi har blant annet
et tett samarbeid med Bergen moské. Her har vi arrangert ICDP
foreldreveiledning med sertifiserte veiledere på både somali og arabisk, sier
hun.
–
Etterspør kunnskap
Et tredje
delmål er å inkludere minoritetsspråklige foreldres erfaringer i tiltak for å
øke barnehagedeltakelsen.
– Foreldre
med minoritetsspråklig bakgrunn har rett til å bli hørt og ivaretatt i like
stor grad som andre. Samtidig vet vi at det fort kan oppstå misforståelser når
flere kulturer møtes.
– Gjennom
tett dialog med foreldre selv og med talspersoner for foreldre med
minoritetsbakgrunn som har deltatt på dialogsamlinger om barnehage, har vi fått
mange fortellinger om utrygghet og frykt i forbindelse med det å la barna
begynne i barnehage. Det er særlig stor frykt for barnevernet. Filmen vi har
laget handler derfor om viktigheten av å trygge foreldrene og gi dem en stemme,
sier Nøvik.
Siste delmål
i prosjektet er å bidra til kompetanseheving i barnehagesektoren, opplyser hun.
– Vi erfarer
at sektoren etterspør mer kunnskap om hvordan ta imot familier som er nye i
Norge på en best mulig måte. Barnehagene gjør enormt mye bra arbeid her, men de
er også veldig ulike. Noen barnehager har stort kulturelt mangfold og har lang
erfaring med det, mens andre har mer homogene barnegrupper.
– Vi laget denne
filmen fordi vi har innhentet veldig mye kunnskap fra foreldre som vi ønsket å
gi tilbake til barnehagene, forteller Nøvik.
Forsker
på foreldresamarbeid
– At
samarbeidet mellom barnehage og hjem er viktig, det vet man. Det er viktig for
barns muligheter for å utvikle seg, lære og kjenne seg trygg i barnehagen.
Samtidig opplever en del barnehageansatte det som litt ekstra utfordrende å
jobbe med foreldre som har en annen språklig eller kulturell bakgrunn enn dem
selv. Hva kan man da gjøre for at samarbeidet skal fungere godt? sier Maria
Fredriksson.
Hun er
postdoktor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS).
I et
pågående forskningsprosjekt undersøker hun og UiS-kollegene Trude Hoel og
Margrethe Jernes hvilke faktorer som legger til rette for et godt samarbeid
mellom barnehagen og flerspråklige foreldre.
Forskningsprosjektet
skal resultere i en systematisk litteraturoversikt over nyere forskning på
området, opplyser Fredriksson.
– Det har
blitt laget noen slike kunnskapsoversikter tidligere, men forskningen går
veldig fort fremover. Vi har også hatt store menneskeforflytninger globalt de
siste årene. Antall familier med flerkulturell bakgrunn har økt, både i Norge
og resten av Skandinavia. Vi ser derfor et behov for å lage en oppdatert
gjennomgang av hva som finnes av forskning på foreldresamarbeid i flerkulturell
kontekst – fra 2018 og frem til i dag.
Fredriksson
forteller at de søker i ulike databaser for å finne frem til relevante
forskningsartikler fra hele verden.
– Ett
kriterium når vi velger ut hvilke studier som skal være med i
litteraturoversikten, er at de skal være fagfellevurdert. Vi gransker
kvaliteten på artiklene og løfter deretter ut de positive faktorene som legger
til rette for samarbeid mellom barnehagen og flerspråklige foreldre, forteller
hun.
– Mange
kreative løsninger
Fredriksson
og kollegene er også i gang med et annet prosjekt som omhandler
foreldresamarbeid. En studie basert på kvalitative data.
– Her
gjennomfører vi fokusgruppeintervjuer med to grupper av barnehagelærere. Tema
for samtalene er samarbeid med foreldre som har en annen kulturell og språklig
bakgrunn enn en selv. Hva fungerer? Er det noe man opplever som utfordrende?
Hva kan man lære av hverandre?
– Vi ser at
det er mange gode strategier der ute. Man kommuniserer på alle mulige kreative
måter. Med kroppen, med øyekontakt, med gester. Man peker og anvender digitale
verktøy, sier Fredriksson.
Begge studiene
er del av et større forskningsprosjekt kalt SPrELL som er finansiert av Norges
forskningsråd. Siden prosjektene fortsatt pågår, og ingenting er publisert, kan
hun ikke røpe så mye om hva de har funnet til nå.
– Det jeg
kan si, er at de mellommenneskelige relasjonene er avgjørende for å få til gode
samarbeid, sier forskeren.
– I en av
studiene jeg har lest i forbindelse med litteraturoversikten, som er
gjennomført i Hellas og handler om å være migrantforelder, uttaler en far fra
Albania så fint: «Alle er ulike og alle er like, men vi er jo bare mennesker».
Han peker altså på viktigheten av å akseptere hverandre som man er.
– Møt
hverandre med et smil
I filmen som
er laget av Bergen kommune blir de ni foreldrene avslutningsvis spurt om hvilke
råd de vil gi til barnehageansatte.
«Du kan for
eksempel si til foreldrene: «Ja, vi forstår at dere kommer fra et annet land og
en annen kultur. Hva kan vi gjøre som ansatte? Hvordan kan vi samarbeide? Hva
tenker dere om vår plan?». Da blir det kanskje lettere for foreldrene å åpne
seg» sier en av mødrene.
– Det
foreldrene etterspør aller mest er det mellommenneskelige. Foreldresamarbeidet
handler om å være likeverdige og ha respekt for hverandre. For uansett hvor man
kommer fra, så ønsker man jo å bli møtt med et smil, sier prosjektleder Kjersti
Nøvik.
Dette er
også et tydelig budskap fra foreldrene. En av dem uttrykker følgende:
«Det
viktigste er å smile. Smil og si velkommen. Det betyr alt!»
– En
støtte
Filmen
ligger nå ute på kommunens hjemmeside. Her finnes det også refleksjonsspørsmål
relatert til filmens innhold og diverse informasjonsmateriell til foreldre på
25 språk.
– Det er opp
til barnehagene selv om de vil ta materiellet i bruk. Informasjonsfilmen er ment
å være en støtte i kompetansehevende arbeid, sier Nøvik.
Hun
forteller at Avdeling barnehagemyndighet og Seksjon for kommunikasjon i Bergen
kommune har samarbeidet om filmen.
– Kirkens
bymisjon åpen barnehage har bidratt med rekruttering av foreldre. Vi kunne ikke
laget denne filmen uten foreldre, og er veldige takknemlig for at de ville
bidra med sine erfaringer, sier Nøvik.