Vil regjeringen ta livet av private barnehager?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Regjeringen har nå på høring, med frist 1. februar 2024, omfattende forslag til endringer i barnehageloven som kommer til å få dramatiske konsekvenser for private barnehager og barnehagetilbudet i Norge om de blir vedtatt.

Forslagene innebærer i virkeligheten en reversering av barnehageforliket fra 2002.

I 2002 sto 23.000 barn på venteliste for å få barnehageplass. Opposisjonspartiene, som hadde flertall på Stortinget – Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet – benyttet den gang sjansen til å inngå det såkalte «Barnehageforliket» uten å ha med regjeringspartiene. Forliket var bygget opp på tre hovedkomponenter: Rask utbygging, redusert foreldrebetaling og økonomisk likeverdig behandling av private og offentlige tilbydere. I avtalen mellom disse tre partiene står det i punkt 1 i at «Til grunn ligger det at private og offentlige barnehager skal likebehandles.»

De private barnehagene aksepterte på sin side at det ble satt et lovmessig tak på hva de kunne ta i foreldrebetaling. Dermed mistet de en avgjørende inntektsside, mot at de var sikret et kommunalt tilskudd per oppholdstime basert på hva kommunen selv brukte på sine barnehager.

20 år etterpå kan vi konstatere at dette barnehageforliket ble en stor suksess for utviklingen av gode barnehager.

Suksessen hadde vi ikke fått om det ikke hadde ligget noen viktige rettssikkerhetsgarantier i bunnen av finansieringssystemet som sikret forutsigbarhet for de som investerte i barnehagesektoren.

Private og kommunale barnehager skulle likebehandles. De private barnehagene skulle ha rett til et tilskudd tilsvarende det kommunen benyttet i kostnader per oppholdstime på sine barnehager. Med denne enkle formelen ble det skapt trygghet for private som investerte og som sikret full barnehagedekning. Siden barnehageloven er en rettighetslov, vil også den barnehagen som mener at den ikke er blitt behandlet i tråd med likebehandlingsprinsippet, kunne få prøvet dette rettslig.

Slik reglene ble forankret og utviklet, må det legges til grunn at barnehagene fikk en berettiget forventning om at de private barnehagene skulle likebehandles med de kommunale barnehagene og ha krav på et årlig tilskudd som tok utgangspunkt i det kommunen selv brukte på sine kommunale barnehager. Gjennom de 20 årene som har gått siden barnehageforliket, har de private barnehagene dermed opparbeidet seg et konstitusjonelt vern, som innebærer at staten i dag ikke står fritt til å foreta endringer som svekker finansieringen av de private barnehagene. Dette vernet setter rammer for hvilke endringer som myndighetene i dag lovlig kan gjøre i dagens system. Mye tyder på at flere av forslagene i høringsnotatet ikke kan gjennomføres uten å bryte med det vern de private barnehagene i dag har opparbeidet seg.

Regjeringen legger nå opp til radikale endringer i dagens finansiering av private barnehager. I virkeligheten legges det opp til at kommunene selv kan bestemme hva de private barnehagene skal få i tilskudd. Det foreslås at tildeling av tilskudd skal skje gjennom kommunale forskrifter. I sin ytterste konsekvens vil det kunne bety over 300 ulike regelverk og rettigheter å forholde seg til for private barnehager.

De private barnehagene har i dag en fortjenestemargin på 1,1 prosent og et samlet årsresultat på 297 millioner kroner. Regjeringen foreslår å gi kommunene hjemmel til å omfordele en pott på 20 prosent av driftstilskuddet til private barnehager. Det utgjør om lag 5 milliarder kroner. Bruker kommunene handlingsrommet regjeringen vil gi hjemmel til, er det en sikker oppskrift på avvikling av de private barnehagene. Om en kommune velger å redusere tilskuddssatsen med så lite som 175 kroner per måned per barn for å forfordele private barnehager etter selskapsstruktur, er det nok for å frata private barnehager livsgrunnlaget. Det betyr konkurs og at det offentlige vil få enorme utgifter til å bygge opp et nytt offentlig barnehagetilbud i Norge. Det er sjelden at fremtiden for en hel privat næring er på høring som i denne saken.

Innlegget ble først publisert i Finansavisen.