DEBATT

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">«Tør du å invitere dine kollegaer inn i refleksjon om din praksis? Her ligger det unike muligheter for å skape en vei ut av utfordrende og vanskelige situasjoner som man opplever daglig,» skriver artikkelforfatteren.</span>
«Tør du å invitere dine kollegaer inn i refleksjon om din praksis? Her ligger det unike muligheter for å skape en vei ut av utfordrende og vanskelige situasjoner som man opplever daglig,» skriver artikkelforfatteren.

Verdien av refleksjon

«Dine tanker og meninger preger barna på godt og vondt, og det må vi huske på hver eneste dag. Barna i barnehagen er prisgitt deg og hvordan du møter dem,» skriver Petter Eilertsen.

Publisert
  • Dette bidraget gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I arbeidet med barna i barnehagen er refleksjon essensielt for å videreutvikle vår praksis. Som ansatte er vår oppfattelse av hvordan vi jobber og hva vi gjør, forskjellig. Og vi oppfatter alle vår hverdag på ulik måte.

Har du tenkt på hvorfor noen barn velger bestemte voksne å gå til i barnehagen? Kan det være at den utvalgte voksne alltid lar barnet få gjøre som det vil? Eller tenker du at de har skapt en god og trygg relasjon seg imellom?

Se for deg at du involverer en kollega og deler din opplevelse av situasjonen: «Det barnet går alltid til Trine, for hun får jo alltid viljen sin hos henne». Kollegaen din har ikke tenkt så nøye på dette tidligere, og sier: «Ja, du har kanskje rett. Det har jeg ikke tenkt på, men det virker jo sånn».

Våre opplevde sannheter deles og gis nytt liv gjennom andre ansatte i barnehagen – og dette vil uten tvil prege hverdagen til barna negativt. Barna blir satt i bås uten at vi egentlig har lagt merke til det selv.

Anerkjenn gode relasjoner

Vi er kanskje ikke gode nok på å gi våre kollegaer anerkjennelse når de har opparbeidet en god og trygg relasjon til et barn. Istedenfor å reflektere over vår egen rolle og vår evne til å skape gode relasjoner med barna, hender det at vi viderefører negative og forutinntatte synspunkter om andre barn eller kolleger uten at vi nødvendigvis er bevisste på det.

Ønsket om å opprettholde et godt samarbeidsklima på en avdeling kan være nok til at ansatte ikke sier ifra når de hører om «opplevde sannheter» om andre. Kanskje den ansatte ikke tør å utfordre sine kolleger, og derfor svarer diplomatisk og unnvikende. Jo mer vi forteller om våre opplevelser uten at de blir reflektert over, jo mer skapes det sannheter som ubevisst setter seg i vår daglige praksis.

Ved å snu på det kan vi heller fokusere på og gi anerkjennelse for den gode relasjonen et barn har til en ansatt, med hverandre. Vi kan dele den opplevelsen med en kollega: «Så du også at det barnet løp rett bort til Trine? Det virker som de har skapt en god relasjon».

Når vi da går inn og ser bak relasjonen og hvordan den har oppstått, får samtalen en annen verdi. Da kan vi reflektere over mer enn at man overleverer «ferdig reflekterte sannheter» som preger våre meninger og våre tanker om barn og ansatte.

Tør å invitere en kollega inn i din praksis

Tør du å invitere dine kollegaer inn i refleksjon om din praksis? Her ligger det unike muligheter for å skape en vei ut av utfordrende og vanskelige situasjoner som man opplever daglig. Refleksjon skaper utvikling!

Se for deg at du sliter med å etablere en god og trygg relasjon til et barn i barnehagen. Noen ganger tar vi enkleste vei ut av situasjonen ved å legge dette over på barnet. Du deler oppgitt din «sannhet» med en kollega, og til slutt er begge to enige om at: «Ja, det barnet er vanskelig!» I stedet kan du utfordre deg selv, dele dine tanker om situasjonen og sette søkelyset på din atferd. Lag en forbindelse mellom dine tanker, meninger, holdninger og verdier i samtalen. På denne måten kan du komme fram til nye måter å utøve din praksis på.

Er det en bred enighet om noe i en gruppe av mennesker, er det virkelig på tide at man reflekterer rundt det for å få alle perspektiver fram i lyset. Det trygge, faste som vi har gjort i all tid er ikke nødvendigvis det som er best for barna i din barnehage.

Barna fortjener det beste

Det er din og barnehagens praksis som skal reflekteres, utvikles og tilpasses over tid for å møte barna på best mulig måte.

Barna har ingen nytte av ureflekterte meninger og tanker satt i praksis. Det skaper bare dårlige leke- og læringsmiljøer for barna. Barna fortjener så mye bedre. Vår jobb er å bidra til at barn selv reflekterer over egen adferd og handling. Det er ganske logisk at vi starter med oss selv.

Heldigvis er barnehagen i nyere tid en praksisarena hvor det stadig reflekteres, utvikles og skapes ny metodikk og didaktikk som gjør barnehager til arenaer for barna med god kvalitet.

De ansatte utgjør barnehagen. Hver og en av oss utgjør en avgjørende rolle for barnas utvikling og trivsel. Dine tanker og meninger preger barna på godt og vondt, og det må vi huske på hver eneste dag. Barna i barnehagen er prisgitt deg og hvordan du møter dem.

Ta dette på alvor. Refleksjon rundt din praksis er for barnas beste.

Denne teksten ble først publisert på bloggen til Barnehagenett.

Powered by Labrador CMS