For Stian Eide var det erfaringen han fikk som assistent i barnehage da han var i begynnelsen av 20-årene som gjorde at valget falt på barnehagelærerutdanningen.
For Stian Eide var det erfaringen han fikk som assistent i barnehage da han var i begynnelsen av 20-årene som gjorde at valget falt på barnehagelærerutdanningen.

Vil at flere menn skal gjøre som Stian

– Vi trenger et mangfold av rollemodeller i barnehagen, sier Bente Cathrine Bakke ved Høgskulen på Vestlandet. Hun leder et nasjonalt prosjekt som blant annet har som mål å få flere menn til å velge barnehagelærerutdanning.

Publisert

Tidligere denne måneden ble det kjent at Høgskulen på Vestlandet får seks millioner kroner fra regjeringen til et prosjekt hvor målet er å få flere menn til å ta barnehagelærerutdanning og lærerutdanning for de yngste elevene, samt få flere søkere med innvandrerbakgrunn til å ta lærerutdanning.

Kun én av fire lærere i grunnskolen er menn og tallet er enda lavere i barnehagen, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Andelen mannlige lærere er for lav, og vi ønsker oss også flere lærere med innvandrerbakgrunn. Det er viktig at lærerstanden speiler befolkningen og at barn og unge både får mannlige og kvinnelige rollemodeller, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding i forbindelse med tildelingen.

Søkte jobb i barnehagen i nabolaget

For Stian Eide var det erfaringen han fikk som assistent i barnehage da han var i begynnelsen av 20-årene som gjorde at valget falt på barnehagelærerutdanningen.

– Min vei inn i barnehagen var litt tilfeldig. Etter at jeg hadde fullført førstegangstjenesten oppfordret min mor meg til å søke jobb i barnehagen i nabolaget. Jeg startet som assistent der og syntes det var veldig gøy å få være sammen med barna og se hvordan de lærte, utviklet seg og mestret, forteller han.

Etter å ha arbeidet et par år som assistent bestemte han seg for å ta barnehagelærerutdanning og søkte seg til Høgskolen i Vestfold (nå Universitetet i Sørøst-Norge).

– Et privilegium

I dag jobber Eide i Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage i Oslo. Utdanningsvalget har han ikke angret på et sekund.

– Når man jobber i barnehage har man mulighet til å bidra til at barna får utvikle seg til å bli den beste versjonen av seg selv. Det er et privilegium å følge barna gjennom disse første leveårene, sier han.

I Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage består personalgruppa av om lag femti prosent menn og femti prosent kvinner. Også blant barnehagelærerne er fordelingen 50-50.

– Jeg opplever at vi har en fin miks i personalgruppa, både når det gjelder alderssammensetning og kjønn. Det tenker jeg er positivt for barna sin del. Jeg mener det er viktig at barn har gode forbilder av begge kjønn i barnehagen, sier Eide.

Han forteller at han og kollegene er opptatt av å gå foran som gode eksempler og vise barna at kjønn ikke setter begrensninger for hvilke aktiviteter man kan delta i eller hvilke leker man kan leke med.

– Når man blar i leketøyskataloger er det ofte markert med stereotype farger hvilke leker som er ment for jenter og hvilke leker som er ment for gutter. Det er viktig at vi viser barna tidlig at et slikt skille er tull. Gutter og jenter kan gjøre akkurat det samme. De kan leke med både dukker og biler. Det er ingenting som er rett eller galt.

Utvider prosjektet

– Vi trenger et mangfold av rollemodeller i barnehagen, sier rådgiver Bente Cathrine Bakke ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Hun leder rekrutteringsprosjektet ved HVL som opprinnelig hadde fokus på å rekruttere mannlige søkere til lærerutdanningen for de yngste elevene. Like før jul i fjor fikk høgskolen de første fem millionene fra regjeringen til dette arbeidet.

De seks ekstramillionene som HVL fikk tildelt tidligere denne måneden skal gå til å utvide prosjektet til også å gjelde tiltak for å rekruttere flere mannlige barnehagelærere og få flere søkere med innvandrerbakgrunn til lærerutdanningene.

Prosjektet innebærer samarbeid med flere lærerutdanninger og andre aktører på utdanningsfeltet. HVL har til nå samarbeidet med Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Høgskolen i Innlandet (INN). Etter utvidelsen skal flere utdanningsinstitusjoner involveres i prosjektet, som etter planen skal vare i 2,5 år.

HVL skal også evaluere arbeidet og sørge for å dele erfaringer med andre institusjoner som tilbyr lærer- og barnehagelærerutdanninger, opplyser Bakke.

Mentorordning

Høgskolen har allerede, i samarbeid med UiT og INN, utviklet et mentorprogram der mannlige lærerstudenter skal være rollemodeller for de som kanskje kan tenke seg å prøve læreryrket. Dette mentorprogrammet skal fra høsten ta opp de nye målgruppene.

– Vi fikk prosjektet kjapt opp å gå i vinter ettersom søknadsfristen til høyere utdanning var 15. april. Mannlige lærerstudenter ble plukket ut som mentorer. Det ble utformet et kursopplegg for å hjelpe studentene med å dyrke frem sine historier om hvorfor de har valgt læreryrket og trene dem på å snakke foran en forsamling, forteller Bakke.

– Vi hadde gjort flere avtaler om at studentene skulle ut og besøke elever ved videregående skoler i vår. Så kom pandemien som satte en stopper for dette og vi ble nødt til å legge prosjektet litt på is til høsten. Nå rigger vi for å utvide mentorprogrammet til også å inkludere mannlige barnehagelærerstudenter og studenter med innvandrerbakgrunn. De skal kurses på samme måte, slik at de kan dra ut og fortelle ungdom om sine utdanningsvalg.

– Må flere tiltak til

– Hvordan går dere frem for å rekruttere disse mentorene?

– I forrige runde tok hver institusjon kontakt med sine egne studenter. Vi laget blant annet en annonse som vi delte på høgskolens digitale plattform. I tillegg tok vi kontakt på telefon med hver enkelt mannlige lærerstudent ved høgskolen og spurte om de kunne tenke seg å være med. Vi har planer om å gjøre det samme for å rekruttere mannlige barnehagelærerstudenter, sier Bakke.

– Hvorfor tror dere at nettopp denne ordningen kan bidra til at flere menn velger barnehagelærerutdanningen?

– Det er dokumentert at slike rollemodelltiltak har god effekt. I rapporten Rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 kommer det blant annet frem at eksponering for rollemodeller som har gjort kjønnsutypiske yrkesvalg har god effekt både når det gjelder å endre på kjønnsstereotype oppfatninger og på faktiske valg. Det er grunnen til at vi har tro på dette, sier Bakke, og fortsetter:

– Men samtidig er dette bare ett tiltak. Jeg tror det må flere tiltak til for at andelen menn som velger barnehagelærer- og lærerutdanningen skal heve seg betraktelig.

– Ønsker å gjøre en forskjell

HVL har også fått i oppdrag å vurdere om de skal sette i gang andre tiltak fra rapporten Rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1–7 (OsloMet 2019). Tiltakene skal også rettes mot rekruttering til barnehagelærerutdanningen.

– Først skal vi utvide mentorordningen og så vil vi vurdere de andre tiltakene som er beskrevet i rapporten. Det anbefales blant annet at man legger til rette for at gutter får mulighet til å prøve å jobbe litt i barnehage, for eksempel basert på «barnehagekompis»/«lekeressurs»-metodikken. Dette for å kunne få positive erfaringer med å arbeide med barn og forståelse for hva som utgjør kunnskapsbasen i barnehagelæreryrket, sier Bakke.

– Ser man på motivasjonen til de som søker seg til barnehagelærer- og lærerutdanningen nevnes ofte det å jobbe med barn og å kunne gjøre en forskjell som hovedårsakene til at de har valgt studiet. En slik motivasjon kommer kanskje ikke like naturlig frem hvis man ikke har noe særlig erfaring med å være sammen med barn.

– Trenger oppbakking

I tillegg til at erfaring med å jobbe med barn kan være en inngangsport til barnehagelæreryrket, er det også viktig at gutter får støtte fra familie og venner når de lufter tanken om å velge et yrke som er kjønnsutypisk, tror Bakke.

– De trenger oppbakking til å ta utradisjonelle utdanningsvalg, sier hun.

– Vi må også være flinke til å snakke positivt om det å arbeide i barnehage og om barnehagelærerrollen. Vi må få frem at dette er et yrke for både kvinner og menn. Vi trenger et mangfold av mannlige og kvinnelige ansatte i barnehagene, sier Bakke.

Har tro på arbeidserfaring

Barnehagelærer Stian Eide tror det kan ha positiv effekt at mannlige barnehagelærerstudenter drar ut til videregående skoler for å fortelle og vise ungdom hva det innebærer å jobbe i barnehage.

– Mange kan tenke at man er «bleieskiftarbeider» når man jobber i barnehage. Derfor er det viktig å få frem den viktige jobben vi gjør: Vi er med på å lære barna å knekke sosiale koder og gjøre dem klare for livet videre, sier han.

Størst tro har han imidlertid på det å gi ungdom en mulighet til å jobbe i barnehage i en kortere periode.

– Ut fra egen erfaring tror jeg at det å få være sammen med barna i barnehagen – å få leke med dem og se dem utvikle seg - kan bidra til at flere gutter tenker at barnehagen er et sted de har lyst til å jobbe når de senere skal velge utdanning, sier Eide.

Powered by Labrador CMS