I en undersøkelse har professor Bente Abrahamsen kartlagt hvor ofte menn og kvinner faller fra fem kvinnedominerte profesjonsstudier.
I en undersøkelse har professor Bente Abrahamsen kartlagt hvor ofte menn og kvinner faller fra fem kvinnedominerte profesjonsstudier.

Flere menn enn kvinner hopper av barnehagelærerstudiet

Dette gjør det vanskeligere å nå målsettingen om flere menn i barnehagene, påpeker Bente Abrahamsen som har forsket på frafall fra barnehagelærerutdanningen og fire andre kvinnedominerte profesjonsstudier.

Publisert Sist oppdatert

Det har lenge vært et mål å øke andelen menn i kvinnedominerte yrker som barnehagelærer og grunnskolelærer. I sommer omtalte barnehage.no et prosjekt ledet av Høgskulen på Vestlandet som blant annet skal få flere menn til å velge barnehagelærerutdanning og lærerutdanning for de yngste elevene.

Men det er ikke nok at flere menn søker seg til disse utdanningene.

– For å oppnå målsettingen om flere menn i kvinnedominerte yrker må de også fullføre studiet, påpeker professor Bente Abrahamsen ved OsloMet.

Høyest frafall blant mennene

I en undersøkelse omtalt i Tidsskrift for samfunnsforskning har Abrahamsen kartlagt hvor ofte menn og kvinner faller fra fem kvinnedominerte profesjonsstudier; barnehagelærer, grunnskolelærer, sykepleie, fysioterapi og sosialt arbeid. Hun har også undersøkt hvilke faktorer som kan forklare hvem som faller fra.

Undersøkelsen er gjennomført blant studenter ved syv ulike studiesteder. Alle begynte på studiet høsten 2012. Studentene fikk utlevert spørreskjema med spørsmål om motivasjon for valg av utdanning, forventninger til utdanningen og fremtidig yrke, alder og sosial bakgrunn. Mer enn 2200 studenter, 1780 kvinner og 450 menn, deltok. Opplysninger om studiegjennomføring og karakterer fra videregående skole ble deretter påkoblet spørreundersøkelsen.

Abrahamsen definerer «ikke fullført utdanning» som manglende gjennomføring seks år etter studiestart, altså høsten 2018. På fire av fem utdanninger finner hun at om lag dobbelt så høy andel menn som kvinner ikke hadde fullført utdanningen seks år etter studiestart:

  • Grunnskolelærerutdanningen: 44 prosent (menn) og 20 prosent (kvinner)
  • Barnehagelærerutdanningen: 33 prosent (menn) og 17 prosent (kvinner)
  • Fysioterapiutdanningen: 32 prosent (menn) og 16 prosent (kvinner)
  • Sykepleierutdanningen: 29 prosent (menn) og 13 prosent (kvinner)
  • Sosialt arbeid (sosionomutdanning, barnevernspedagogutdanning og vernepleierutdanning): 15 prosent (menn) og 12 prosent (kvinner)

Ingen systematisk sammenheng mellom kvinneandel og frafall

Abrahamsen finner ingen systematisk sammenheng mellom kvinneandelen i utdanningen og studiegjennomføring blant menn i sitt datamateriale.

– Sykepleier- og barnehagelærerutdanningen har i min undersøkelse størst kvinneandel på studiet, cirka 90 prosent, men ikke størst andel menn med ikke gjennomført utdanning. Størst andel menn med ikke fullført utdanning har lærerutdanningen, som har cirka 70 prosent kvinnelige studenter, sier hun.

Karakterer og frafall

Undersøkelsen viser at faglig interesse ved studiestart påvirker studentenes gjennomføringsrate positivt. Dette gjelder for begge kjønn. Abrahamsen finner samtidig at mannlige studenter er noe mindre faglig interessert.

Forskeren finner også at de mannlige studentene har noe svakere karaktersnitt fra videregående skole enn de kvinnelige studentene ved studiestart.

– Resultatene tyder likevel på at høyere karakterer ikke ville ha økt gjennomføringsraten for menn, sier forskeren.

Hun finner ikke at menn med lavere karaktersnitt fra videregående skole hadde høyere sannsynlighet for å avslutte studiene enn menn med høyere karaktersnitt. Dette tyder på at det er andre grunner enn mangel på mestring som gjør at mange mannlige studenter ikke fullfører, mener Abrahamsen.

– Én årsak kan være at de kommer inn på en annen og mer foretrukken utdanning. Eller kanskje følger de en plan om å samle flere studiepoeng før de søker seg til en annen utdanning. En annen begrunnelse kan være at utdanningen ikke oppfyller forventningene, eller at de finner ut at yrket likevel ikke passer for dem. Samtidig kan det ikke utelukkes at mange av de samme kompromisser og avgrensinger som preger menns valg av en kvinnedominert utdanning, også har betydning for studentenes gjennomføring av utdanningen. Utsiktene til et yrke med lav status, relativt lavt lønnsnivå og som ikke anses som akseptabelt, kan både påvirke menns utdanningsvalg og studiegjennomføring, sier hun.

Menn over 24 år fullførte oftere

En faktor som synes å øke sjansen for at mannlige studenter gjennomfører studiet, er høy alder. Abrahamsen finner at mannlige studenter som er 24 år eller mer ved studiestart, har redusert sannsynlighet for å droppe ut av studiet.

– Mye tyder på at de er svært motiverte for å fullføre utdanningen. Årene etter videregående skole kan ha vært avgjørende for at de velger å bli for eksempel barnehagelærer. Mange menn kan kvie seg for å gå inn i et kvinnedominert yrke, men noen års erfaring fra arbeidsliv og/eller utdanning kan for mange være nødvendig for å ta et veloverveid utdanningsvalg, sier Abrahamsen.

For kvinnene er det motsatt, finner forskeren. Ifølge undersøkelsen har alder ved studiestart liten betydning, mens gode karakterer har positiv sammenheng med fullføring.

Basert på resultatene fra studien tror Abrahamsen at det å gi ekstrapoeng til de eldste mannlige søkerne (alderspoeng) og de mest dedikerte (både menn og kvinner), vil ha større positiv effekt på gjennomføringsraten blant menn enn det for eksempel kjønnspoeng vil ha.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Professor Bente Abrahamsen ved OsloMet.</span>
Professor Bente Abrahamsen ved OsloMet.

Etterlyser handlingsplan

Kari Emilsen er dosent ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og en av medforfatterne av boka Exploring Career Trajectories of Men in the Early Childhood Education and Care Workforce: Why They Leave and Why They Stay som kommer ut i slutten av november.

Hun mener rekruttering av menn til barnehagelærerutdanningen og barnehageyrket vies alt for lite oppmerksomhet.

– For tiden finnes det ingen handlingsplan for å rekruttere flere menn og hindre frafall. Andelen mannlige ansatte i barnehagen er fortsatt på litt under ti prosent, på tross av målsettingen om 20 prosent, sier hun.

Emilsen peker på at norsk ungdom, og særlig gutter, tar kjønnsstereotypiske utdanningsvalg. Hun trekker frem rapporten til Reisel, Skorge og Uvaag som viser at det norske arbeidsmarkedet er veldig kjønnsdelt. En betydelig del av denne kjønnsdelingen skyldes ifølge rapporten nettopp at ungdom velger kjønnsdelt når de velger utdanning.

I juni deltok Emilsen på et innspillmøte om rekrutering av menn til barnehagelærerutdanningen i regi av Kunnskapsdepartementet.

– De er bekymret fordi de har sett at det er stort frafall, så litt oppmerksomhet er det rundt dette temaet, men jeg synes det er for lite. Vi trenger en ny handlingsplan, sier hun.

Intern kartlegging

Nylig ferdigstilte Emilsen og kollegene Olav Bjarne Lysklett og Arnt Nordli rapporten fra det treårige prosjektet Gutter som slutter. En intern kartlegging av frafall blant mannlige (og kvinnelige) studenter ved DMMH.

Målet med kartleggingen har vært å finne ut om det er større frafall blant mannlige enn kvinnelige barnehagelærerstudenter, og samtidig finne ut mer om årsaker til frafall.

Forskerne har sett på tre kull førsteårsstudenter ved DMMH i tidsrommet 2016 til 2018, både kvinnelige og mannlige studenter.

– Totalt 23 prosent av alle som startet på hovedmodellen sluttet i løpet av de tre første semestrene i de tre studieårene vi så på. Flesteparten av disse studentene sluttet i løpet av første studieår, deretter avtok frafallet noe, sier Emilsen.

Motivasjonen falt

Emilsen og kollegene finner at det prosentvis er noen flere menn enn kvinner som slutter.

– I løpet av første studieår gjelder dette 25 prosent av mennene mot 18 prosent av kvinnene. Men det er viktig å påpeke at vi ikke finner signifikante forskjeller på kjønn.

– Flesteparten av de som oppgir årsaker for frafall viser til feil studievalg. Det gjaldt prosentvis flere kvinner enn menn. Dette handlet i stor grad om at DMMH ikke var førstevalget, eller at barnehagelærerstudiet var for krevende. Helsemessige årsaker ble også oppgitt fra flere for at de sluttet, sier Emilsen.

Hun og kollegene finner at de mannlige studentene i snitt er noe eldre enn sine kvinnelige medstudenter og at en større andel av dem har erfaring med arbeid med barn.

– En interessant tendens var at menn i større grad enn kvinner oppga å ha fått positiv tilbakemelding på studievalget sitt. Et annet interessant funn var at motivasjonen for studiet var ganske høy når studentene begynte, men så sank den etter hvert. Dette er absolutt noe vi må ta tak i, sier Emilsen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kari Emilsen er dosent ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.</span>
Kari Emilsen er dosent ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning.

Følte seg likeverdig behandlet

Flesteparten av studentene i DMMH-undersøkelsen mente det var viktig at det ble lagt til rette for mannlige studenter. Det var flere kvinner enn menn som oppga dette.

I intervjuer med menn som ikke sluttet på studiet, kom det frem at de ikke var så opptatt av at de var i mindretall i utdanningen, forteller Emilsen.

– De følte at de ble likeverdig behandlet og respektert i studentgruppa, sier hun.

– Har et ansvar for å heve yrkets status

– Alt i alt mister vi for mange studenter underveis i utdanningen. Det kan dels også skyldes at ungdom i dag har veldig mange studier å velge mellom, sier Emilsen.

I rapporten foreslår hun og kollegene flere tiltak som de mener kan bidra til økt rekruttering av mannlige studenter til DMMH og hindre frafall.

– Det er veldig flott at vi har en ledelse på DMMH som ønsker å ta tak i denne problematikken, sier Emilsen.

– Vi har foreslått ulike typer tiltak. Vi ønsker å forankre arbeidet med å motvirke frafall bedre i organisasjonen. Vi foreslår også en del undervisningsrettede og studentaktive tiltak for å få med studentorganisasjonene og kunne tilby mannlige studenter en arena der de kan møtes. Når det gjelder profilering og markedsføring av utdanningen fikk vi flere tips fra studentene våre, blant annet å synliggjøre menn mer i markedsføringen av studiet, og også vise frem at man blir leder når man tar barnehagelærerutdanning.

– Vi har et ansvar for å sørge for at statusen til barnehagelæreryrket heves og for å synliggjøre samfunnsmandatet vi har som høgskole. Dette mandatet innebærer også at vi skal rekruttere studenter som gjenspeiler samfunnet for øvrig, sier Emilsen.

Generelt høyere frafall blant menn

Forsker Elisabeth Hovdhaugen ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) sier til kifinfo.no at det ikke bare er i kvinnedominerte profesjonsstudier at menn i mindre grad enn kvinner fullfører:

– Vi ser både i norsk og internasjonal forskning at menn tenderer til å ha større frafall. Dette trenger ikke nødvendigvis å være knyttet til kjønnssammensetningen på studiet.

Man ser dette mønsteret i humanistiske fag og samfunnsfag, som har overvekt av kvinnelige studenter. Det er også til stede i naturvitenskapelige disipliner, der mannlige studenter ofte er i flertall, opplyser Hovdhaugen.

Powered by Labrador CMS