En rekke klagesaker mot kommunen:
– Viser en form for maktarroganse PBL ikke har opplevd før

Beregning av økonomisk tilskudd til barnehagene i Gjemnes skaper hodebry.

Publisert Sist oppdatert

Tildeling av tilskudd til private barnehager er ofte noe som skaper hodebry for kommunene. Et komplisert regelverk, kompliserte beregninger og regnefeil fører ofte til klager.

Det har man også opplevd i Gjemnes kommune. Her pågår det fortsatt klagebehandling for en rekke år.

Kommunen har fattet vedtak, som har blitt påklaget, nytt vedtak er fattet og nye klager sendt. Det er den korte oppsummeringen av saksbehandlingen som har pågått siden 2015. Det er PBL (Private barnehagers landsforbund) som har klaget på vegne av to private barnehager i kommunen.

«Gjemnes kommune har svart på de klager PBL har kommet med innen de frister som forvaltningsloven krever de siste årene. Kommunen har også etter vårt syn etterkommet de fleste av de krav som klagene har inneholdt. PBL viser til noen regneark og på den måten vil kreve mer driftstilskudd til de private barnehagene. Dette gir ingen automatikk for kommunen å etterkomme en klage. At kommunen og PBL er uenig om deler av beregningene av driftstilskuddet skal være kjent. Derfor er det etter vårt syn meningsløst og alt for ressurskrevende å starte klagebehandling for 2017 på nytt»

Det skriver økonomisjef Per Olav Eide i Gjemnes kommune i et brev til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, etter at Fylkesmannen har sendt kommunen et brev med spørsmål om klagebehandlingen i kommunen.

– Maktarroganse

Denne saken viser tydelig at det er behov for forenkling av regelverket

Hans-Are Nyheim, advokat

– Med kjennskapen PBL har til den offentlige forvaltningen av tilskuddsregelverket for de private barnehagene i Norge, er det beklagelig å måtte si at måten Gjemnes kommune har opptrådt på er i landsmålestokk både unik, svært spesielt og viser en form for maktarroganse PBL ikke har opplevd før.

Kraftsalven kommer fra advokat Hans-Are Nyheim i PBL og er å finne i et brev som er stilet til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, samt ordfører og rådmann i Gjemnes kommune. Nyheim representerer Lykkeliten barnehage Storlandet SA og Torvikbukt barnehage.

– Saken taler sitt eget språk når barnehagene ikke vet hva som er riktig finansiering for de fire siste årene. Vi har hatt saker i andre kommuner også, men jeg vil si at Gjemnes skiller seg ut, sier Nyheim til barnehage.no

Han er klar på at alle klagene er begrunnet.

Hans-Are Nyheim er advokat i PBL.

–  Vi vil ivareta våre medlemmer, og vi vil være sikker på at barnehagene får et riktig tilskudd. Denne saken viser tydelig at det er behov for forenkling av regelverket, sier Nyheim.

 

Saksbehandling

I brevet som er sendt til Fylkesmannen skriver Nyheim at kommunen driver en uverdig form for saksbehandling. 

 « ... det sendes derfor kopi til kommunens ordfører og rådmann i håp om at ting blir tatt tak i og at saksbehandlingen gjøres i tråd med både tilskuddsregelverket og forvaltningsloven», skriver han i brevet.

- Frekkhet

Barnehage.no har forsøkt å få Per Olav Eide i tale. Han svarer på noen av våre spørsmål på mail.

- PBL-advokaten trekker ut essensen sett ut i fra sitt ståsted med bakgrunn i vårt brev til Fylkesmannen. Hvis du leser brevet nøye så ser du at sakskomplekset har to sider. Det er ofte slik at det er to sider med en sak, også her. Og det ser også kommunestyret både i forhold til utgiftene som går til de private barnehagene, måten PBL opptrer på gjennom klagebehandlingen, og den frekkheten de legger for dagen gjennom sitt brev av 19.04. Rådmann og vår Barnehagefaglig kompetanse etterkommer sin barnehagemyndighet på en god måte. Ut over dette trengs ingen nevneverdige kommentarer, skriver han.

Fylkesmannen reagerer

 I brevet til Fylkesmannen skriver kommunen blant annet at  «… det etter vårt syn meningsløst og alt for ressurskrevende å starte klagebehandling for 2017 på nytt». Det har fått Fylkesmannen til å reagere.

«Det burde være unødvendig, men Fylkesmannen finner på bakgrunn av kommunens brev grunn til å minne om den generelle plikt som administrasjonssjefen etter § 23 i kommuneloven har for å «sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser».

Videre heter det. «Når kommunen finner det beklagelig at den nye klagen ennå ikke er behandlet, er det ikke til stor hjelp at den samme kommunen nekter å svare på de spørsmål Fylkesmannen har stilt for å kunne begynne klagesaksbehandlinga.»

LES OGSÅ: Dette er endringene regjeringen vil gjøre for å regulere private barnehager

Politisk sak

I forrige kommunestyremøte fikk ordføreren et skriftlig spørsmål fra Odd Steinar Bjerkeset (KrF). Han spurte blant annet om ordføreren var bekvem med kommunens saksbehandling, og hva ordføreren ville gjøre for å rette forhold til tilskudd for tidligere år som ikke er avklart, slik at barnehagene har en mer forutsigbarhet i økonomien.

I sitt svar skriver ordføreren at han har fått forståelsen av at beregning av tilskudd til private barnehager er et vanskelig felt, og gjenstand for klagesaker i mange kommuner i hele landet.

– For Gjemnes sitt vedkommende, er det beklagelig at disse sakene ikke har fått en avklaring. Saksbehandlingstid hos Fylkesmannen har vært av en slik lengde at det er kommet inn klage på tildeling for neste år, før klagesaken fra forrige år har vært ferdigbehandlet. Ordføreren er ikke fornøyd med denne situasjonen.

Vi bruker altfor mye tid på denne saksbehandlingen, beregning av tilskudd, vedtak, og ikke minst klagebehandling fra PBL.

Per Olav Eide, Økonomisjef i Gjemnes kommune

På spørsmålet om hva ordføreren vil gjøre for å rette forholdene, svarer han:

– Ordføreren har fått orientering fra rådmannen om at det nå vil bli søkt å oppklare denne saken. Dette har også rådmannen meddelt fylkesmannen.

Oppfølgingspørsmål

Barnehage.no har sendt Eide en rekke oppfølgingspørsmål. Disse har vi ikke fått svar på.

  • Ifølge barnehagemonitor.no ligger deres tilskudd til private barnehager over landsgjennomsnittet. Dere bruker faktisk mere enn Molde, for å ta en tilfeldig kommune å sammenligne med. Tallene er hentet fra Kommunenes satsberegninger. Tanker om dette?
  • Ville en felles nasjonal sats for tilskudd gjort arbeidet for kommunene enklere?
  • Kommunens saksbehandling får kritikk fra Fylkesmannen, i sitt svar på brevet du har vedlagt. Der finner blant annet Fylkesmannen det nødvendig å minne om pliktene kommunen har etter kommuneloven og barnehageloven, samt det de anser som et brudd på forvaltningsloven. Kommentarer til dette? Står denne tilbakemeldingen i stil med din kommentar om at Rådmann og deres Barnehagefaglig kompetanse etterkommer sin barnehagemyndighet på en god måte?
  • I ett av brevene som er sendt fra kommunen heter det at «klagen viser at PBL påvirker kommunen til å utbetale større tilskudd enn de private barnehagene har rett til å få». På hvilken måte?
  • KS har i samarbeid med PBL utarbeidet en mal for beregning av tilskudd til private barnehager. På KS’ nettsider heter det at: «veilederen viser hvordan beregningen kan gjøres i tråd med dagens gjeldende regelverk på en etterprøvbar måte. Med dette ønsker KS og PBL å bidra til at tilskuddsforvaltningen blir enklere og mer gjennomsiktig for både kommunene og de private barnehagene.» Hvorfor vil ikke kommunen benytte seg av denne?
  • Hvordan er kommunens forhold til de private barnehagene i kommunen?
  • Hvordan vil du karakterisere kommunens forhold til PBL?

Vil ikke bruke mal

– Hvis ordføreren ikke er fornøyd med saken, så kan han ta en samtale med rådmannen som igjen kan instruere økonomidirektøren om å bruke KS/PBL-malen for beregning. Det kan man gjøre allerede i morgen, sier Nyheim.

Og det er ikke et nytt forslag fra PBLs side. For i løpet av klagebehandlingen har de ved en rekke anledninger foreslått for kommunen at de kan bruke malen som KS og PBL sammen har fått utarbeidet.

«Med denne veilederen ønsker vi å legge til rette for korrekte og godt dokumenterte beregninger av tilskudd til private barnehager. Både PBL og KS oppfordrer kommunene til å benytte den regnearkmalen som er laget.», skriver KS på sine nettsider.

Den ønsker ikke kommunen å bruke. Ved en anledning skriver kommunen: «Avslutningsvis vil vi be om at Gjemnes kommune for ettertiden slipper å bli mast på at vi skal bruke PBL mal ved utregning av tilskudd. Det kommer ikke til å skje. Denne klagen viser at PBL påvirker kommunen til å utbetale større tilskudd enn de private barnehagene har rett til å få» (Sic!)

– Vi bruker altfor mye tid på denne saksbehandlingen, beregning av tilskudd, vedtak, og ikke minst klagebehandling fra PBL. Det viser seg også at økonomiske tilsyn mot de private barnehagene også er ressurskrevende. Også disse havner på Fylkesmannens bord etter klager fra PBL. Det er mange nok artikler i KS, Dagbladet med flere som underbygger disse forhold, der også reglementet, forskrift er satt fokus på. Rundt  90 prosent av driftsutgiftene til de private barnehagene i Gjemnes finansieres ved tilskudd fra kommunen. En barnehage har vi også garantert for lån da den ble bygd i sin tid, skriver økonomidirektøren i sin epost til barnehage.no.

Powered by Labrador CMS