«De aller minste barnehagene er de mest sårbare»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I lys av debatten om Storberget-utvalgets forslag om lokal samhandlingsmodell for finansiering av private barnehager ønsker jeg å sette fokus på hvilke flotte tilbud vi risikerer å ta knekken på.

Jeg er så heldig å ha mine to barn i en liten privat friluftsbarnehage på Sotra. For å forstå kjernementaliteten i denne barnehagen vil jeg sitere barnehagens styrer: «Jeg tror at barna må lære at verden ikke er slik at det er nøyaktig 10,5 cm mellom hvert trinn i klatrestativet». Dette sier mye om motivasjon og hvordan denne barnehagen drives. Her er barna på tur hver dag, så sant barna klarer å stå oppreist i nordavinden, og det er ikke for pyser her ute på Sotra.

Barna er på tur i skogen, klatrer på knauser og i trær, de padler i kajakk, utforsker fjæra, lager vafler på bål, trekker garn og krabbeteiner, for å nevne noe. Alltid på nye turer, med nye utfordringer, til alle årstider. Dette gir mestrende og nysgjerrige barn.

Vaner legges tidlig i livet

Det du gjorde som barn, blir fort en naturlig del av adferden din som voksen. Har barn vært mye ute, er sjansen stor for at det er her de vil søke rekreasjon seinere i livet. Det blir en del av deg.

Livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og overvekt har for lengst seilt opp som de største og mest ressurskrevende sykdomsgruppene i Norge og den vestlige verden. Jeg tror at friluftsbarnehager som legger til rette for mye bevegelse, fordrer til fysisk aktivitet også seinere i livet.

Psykiske lidelser er en annen sykdomsgruppe med økende forekomst hos barn og unge. Mye tyder på positive forebyggende effekter også her. En nyere studie fra norske barnehager viser at mye utetid i barnehagen gir en helsegevinst ved at barna får mindre hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker, og at denne effekten på kognitive evner vedvarer etter skolestart. Her er det nok imidlertid mye forskning som gjenstår.

Glede i naturen

Vår barnehage er ikke opptatt av profitt, men bruker sin siste krone til å investere i nye bygg og muligheter for at barna skal ha en best mulig hverdag i barnehagen. Når det er sagt er barnehagen overhodet ikke snobbete. Her arrangeres byttedager, og man har fokus på bærekraft og funksjon. Jeg tenker at denne barnehagen kan være med på å utjevne sosioøkonomiske forskjeller fordi den gir alle barna den samme muligheten til å oppleve glede i naturen, som de ellers kanskje ikke ville fått.

I tillegg krever hyppige turer/utflukter en automatisk reduksjon i gruppestørrelser, og dermed mer voksenkontakt – som jo pandemien har vist oss har en positiv effekt, spesielt for de mest sårbare barna. Alle de positive helseeffektene ved å være mye ute, smitter også over på de ansatte. Derfor har barnehagen et svært engasjert og stabilt personell med få sykemeldinger.

I regjeringens folkehelsemelding fra 2018-2019 er tidlig innsats for barn og unge et av områdene man ønsker å forsterke innsatsen på. Et essensielt spørsmål her slik jeg ser det blir: «Hva øker sjansen for å få barn og unge med et robust selvbilde og evne til å mestre livets utfordringer?» Her er det mange faktorer som spiller inn, men et viktig stikkord som jeg tror det er bred enighet om, er at man må begynne tidlig. Helst tidligst mulig. I alderen 1-5 år går cirka 92 prosent av alle norske barn i barnehagen. Denne tiden har et stort potensial.

Uforutsigbart

Selvfølgelig er ikke friluftsbarnehage det riktige svaret for alle. Men hvorfor risikere å tvinge frem nedleggelse av et tilbud som helt opplagt har så mange gode kvaliteter, og som man har bygget opp gjennom mange års hardt arbeid? Det er for meg helt ubegripelig, og det ville være et stort skritt i feil retning.

Dersom flertallet i Storberget-utvalget får gjennomslag for sitt forslag vil kommunene selv kunne avgjøre hvor mye hver barnehage skal få i tilskudd og ha mulighet for å legge ned plasser i private barnehager for å fylle opp ledige plasser i kommunale barnehager. I tillegg vil fravær av forutsigbar finansiering gi private barnehager en høyst usikker fremtid. Det sier seg selv at de mest sårbare barnehagene her er de aller minste, som allerede strever med en marginal økonomi. Det kan ikke være slik at man ber de private om hjelp i en tid når man har mangel på barnehageplasser, for så å bidra til deres undergang når de ikke trengs lenger, etter år med flott arbeid, engasjement og innsats fra iherdige ildsjeler. I så fall er det helt tydelig for meg at økonomi og politikk settes over kvalitet, mangfold og barnets beste.

La de små, private barnehagene få være et viktig tilskudd til valgfrihet og for å øke kunnskapsgrunnlaget for hva som gir barna våre en best mulig start på livet.