Høre barnehages fokus er å ha barna ute og ha utelek, samt ord og begrepslæring.
Høre barnehages fokus er å ha barna ute og ha utelek, samt ord og begrepslæring.

Barnehage for norske barn på asylmottak i Valdres: – Fornøyde foreldre har alt å si!

Høre barnehage i Vang i Valdres har tatt mange grep for å ivareta de flerspråklige barna. De har fått toppskår i foreldreundersøkelsen, og med fokus på språk og norsk folkeskikk legger de det beste grunnlaget for de norske barna som vokser opp i asylmottak.

Publisert

Det finnes noen barn i Norge med en sjelden og ekstra stor utfordring. De vokser opp i asylmottak og aner ikke om de noen gang skal få bosette seg i en norsk kommune og leve og bo slik norske barn gjør. Disse barna har norsk statsborgerskap fordi den ene forelderen, oftest faren, er norsk. Moren har fått avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. Mor og barn blir værende i mottaket fordi mor ikke har hjerte til å forlate barna, og heller ikke ser noen mulighet i å ta dem med seg til hjemlandet.

På mottaket lever de trangt og spartansk på et økonomisk minimum, vel vitende om at i verste fall kan mor bli tvangssendt ut av landet. Noen av mødrene har brutte forhold bak seg, og lite eller ingen kontakt med barnefar, mens andre tør ikke ta sjansen på å flytte sammen med far, i frykt for at de da med større sannsynlighet blir sendt ut av landet.

– Vi får bare informasjon om at det kommer et nytt barn, vi får vite vedkommendes fødselsdato og hvor de kommer fra. Ikke noe mer, forteller pedagogisk leder Anette Tvenge i Høre barnehage.

– I foreldresamtaler åpner en del av foreldre opp og forteller om situasjonen, mens andre ikke gjør det, forteller Tvenge.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Barna lærer best ute i det fri.</span>
Barna lærer best ute i det fri.

Utrygg og annerledes tilværelse

Hun kjenner godt til den usikkerheten barna lever under, og er overbevist om at den styrer mye av livet deres.

– Dette med å få bli i landet eller ikke, er tydeligvis noe de fanger opp tidlig hjemmefra. Jeg ser jo hvor strålende lykkelige de er når de deler med oss at de har «fått kommune», eller «fått positiv.»

De er nok ganske bevisste på forskjellene i deres liv kontra de andre barna også på andre områder. De har for eksempel ikke mulighet til å invitere noen hjem på lek til de små rommene de lever i, og er mer aktive i lek med venner utendørs i sommerhalvåret. Også økonomisk er det store sprik, ofte går de med arvede klær fra et kleslager på asylmottaket, ikke sjelden er det godt gjenkjennbart brukt tøy fra innsamlingsaksjoner i bygda.

Mottaksbarna samlet i én barnehage

I Høre barnehage er det 28 barn totalt, og 13 av disse kommer fra asylmottaket i bygda. I omtrent ett år har denne barnehagen, av totalt to, fungert som bygdas «mottaksbarnehage». De har nå barn fra Russland, Colombia, Etiopia og Somalia. De er godt bemannet med 4 voksne på de 18 store barna, i avdelingen som Tvenge er leder for.

– Vi har opprettet en taxiordning hvor barna hentes om morgenen kl. 09.00 og kjøres tilbake til mottaket kl. 15.30. Kjøreturen tar omtrent en halv time. Én voksen er alltid med i bilen, for å skape trygghet. De er i barnehagen alle dager unntatt fredager, forteller Tvenge.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Barna snakker sammen på ulike språk, inkludert engelsk, og de snakker norsk til de ansatte.</span>
Barna snakker sammen på ulike språk, inkludert engelsk, og de snakker norsk til de ansatte.

Utelek og språk i fokus

Høres fokus er å ha barna ute og ha utelek, samt ord og begrepslæring. Det er lettere for barna å knytte relasjoner ute i lek, forklarer Tvenge. De har blandede grupper, og språk er viktig. Grovmotorisk aktivitet har mye å si for språkutviklingen.

De andre barna lærer at om man er dårlig i norsk, kan man være god i andre språk. Ofte merker de dessuten at de flerspråklige har gode ferdigheter i andre norske dialekter, som nordlending eller strynedialekt.

Barna fra mottaket snakker ikke sjelden engelsk seg imellom, selv om de snakker norsk til de ansatte. De engelske ordene plukkes opp av de andre barna, dermed er språkutvikling generelt til gavn for alle barna i barnehagen.

Nye rutiner

Høre barnehage har endret sine rutiner etter at de ble «mottaksbarnehage».

Taxiordningen er allerede nevnt. De har lagt foreldremøtene til en lokal kafé i nærheten av mottaket, slik at foreldre derfra enkelt kan stille på møtene. Og selv om det er vanlig å ha foreldresamtaler i barnehagen, har de hatt dem hjemme hos barna på mottaket, som oftest med bruk av tolk over telefon.

– Fornøyde foreldre har alt å si. Vi skaper en god sirkel ved at foreldrene på mottaket er tilfredse – dette smitter over på de andre foreldrene, sier Tvenge.

Nettportalen Mykid.no har vært supert bindeledd mellom mødrene og barnehagen. Mødrene har brukt Google translate og benytter portalen for å kommunisere med barnehagen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Pedagogisk leder Anette Tvenge har valgt å vektlegge utelek og språk. Dette sammen med satsing på å ha tilfredse foreldre har skapt en barnehage med høy suksessfaktor.</span>
Pedagogisk leder Anette Tvenge har valgt å vektlegge utelek og språk. Dette sammen med satsing på å ha tilfredse foreldre har skapt en barnehage med høy suksessfaktor.

De ansatte ser at noe av det viktigste barna kan lære, er norsk folkeskikk, inkludert respekt for de voksne. Aktiviteter og pedagogisk opplegg må legges til rette på en annen måte. Man må tenke litt enklere, og bruke enklere ord for å forklare. Når det gjelder turer i nærområdet så går man kanskje ikke den lengste turen første gang, men gradvis. De bruker et fast sted, et kjent område utenfor barnehagen som barna får en tilhørighet til.

– I vårt tilfelle har vi noen ganger hatt base i en gapahuk i skogen nedenfor barnehagen. Når det gjelder formingsaktiviteter så er for eksempel det å male med hendene eller lage trykk med føttene noe som flere av barna ikke har prøvd før, og vet kanskje ikke hva maling er. Mye av jobben i disse sammenhengene er jo å bruke tid på å forklare og vise barna så godt man kan. Jeg tenker at veien til et produkt er vel så viktig som selve resultatet, sier Tvenge.

– Vi har hatt noen utfordrende perioder innimellom, da har vi fått god hjelp av PPT for å komme oss til overflata igjen hva gjelder rutiner, aktiviteter og eventuelt foreldreveiledning, opplyser hun.

Godt grunnlag for fremtiden

– Vi er på tilbudssiden i Høre barnehage. Vi tar gledelig imot disse barna, selv om vi ikke har så mye erfaring. Det har vært en bratt læringskurve for min del, men en berikelse å se andre kulturer og høre andre språk i barnehagehverdagen, forklarer Tvenge.

Hun sier at siden barna kan komme i barnehagen allerede fra ett-års-alder, får de en suveren start tidlig i livet hva gjelder språk, tillitt og trygghet, til forskjell fra å skulle bli satt rett inn i en skoleklasse uten å mestre språket og de sosiale kodene.

– Jeg mener de har gode muligheter til å klare seg godt senere i livet med den starten de får her. Når de får med seg alle de fine nyansene på det sosiale planet, så kommer språket naturlig av seg selv etter hvert, avslutter hun.

Norske barn bor på asylmottak

Det finnes noen asylsøkere som ikke kommer videre i livet fordi lover og regler ikke er på plass. De blir værende i mottakene i årevis med en svært uavklart fremtid, da barna har norsk statsborgerskap.

Vi har snakket med noen av de som bor på Vang mottak.

Barna er norske, fordi fedrene er det

De tre kvinnene vi snakker med, som vil være anonyme, kommer henholdsvis fra Somalia og Etiopia.

De forteller at de har fått avslag på søknaden sin om oppholdstillatelse i Norge, og myndighetene forventer at de reiser tilbake til hjemlandet.

De har barn med norsk statsborgerskap, fordi fedrene er norske. Dermed har barna rett til å vokse opp i Norge, og de har krav på de samme godene som andre norske barn har.

Mødrene klarer ikke tanken på å skulle reise tilbake til hjemlandet uten barna. De ser heller ikke for seg hvordan det praktisk skal la seg gjennomføre at barna vokser opp uten dem, og de håper at det snarest blir ryddet opp i lovverket, slik at det blir en løsning på situasjonen.

En av dem forteller at hun og datteren ikke har kontakt med barnets far. Hun rømte fra fosterhjemmet der hun vokste opp som fjortenåring. Hun ble ikke behandlet godt der. Etter et strabasiøst liv for å klare seg selv endte hun i 2008 opp i Norge. Her arbeidet hun i hotellbransjen, inntil det fire år senere ikke lenger ble lov for asylsøkere å tjene til livets opphold. Siden da har hun bodd på ulike mottak.

Nå er hun over 30, og har ingen familie hun kan få hjelp fra om hun vender tilbake til hjemlandet. Hun har ikke utdannelse, ingen oppsparte midler, og hun har hele ansvaret for den lille datteren. Hun ser ikke for seg hvordan hun og datteren skal klare seg om de vender tilbake til hjemlandet. Fremtiden for datteren, med norsk statsborgerskap, vil være som natt og dag, alt etter hvilket land hun skal vokse opp i.

Uavklart fremtid

En av de andre forteller at hun har bodd sju år i Norge. Hun har blitt flyttet mellom ulike mottak, her i Vang har hun bodd i knapt et år. De to barna hennes på fem og fire år fikk lov å være halv tid i barnehage fra fylte fire år, sier hun. Med denne avlastningen er tilværelsen litt enklere, og de har begynt å forstå og kunne snakke litt norsk. Men fortsatt skal de leve tett sammen resten av døgnet på det lille rommet som ikke har plass til stort mer enn en dobbeltseng og en enkeltseng der de tre sover, et bittelite campingbord der de spiser og et lite kjøleskap. Hun låser barna inne på det lille rommet mens hun er nede på kjøkkenet i underetasjen og lager maten. De andre beboerne ønsker ikke barn på felleskjøkkenet, og hun stoler ikke på at det er trygt å overlate barna uten tilsyn for åpen dør.

Fordi hun har avslag på sin søknad om oppholdstillatelse, forventer myndighetene at barna overlates til far, mens hun reiser tilbake. Hun og barna har kontakt med far, som bor på Vestlandet og er i arbeid. Det var lettere for den lille familien å holde kontakt da hun og barna bodde på mottak i Bergen, forteller hun. Dersom han tjener over en viss sum per år, kan hun søke om familiegjenforening, og slik kan hun kanskje få tillatelse til opphold her. Hun ønsker å søke om familiegjenforening, men har hørt at da må hun bo utenlands mens hun venter på at søknaden blir behandlet. Hun vet ikke hvordan hun skal kunne gjennomføre det.

Om hun reiser tilbake til hjemlandet, kommer hun til et land uten fred. Foreldrene hennes er døde, og broren, som kunne vært hennes støtte, har forsvunnet. Barna vil måtte omskjæres, noe hun er sterk motstander av.

Kvinnene vi møter ønsker mest av alt å kunne etablere seg i en norsk kommune, være en del av samfunnet og skape en trygg og god fremtid for seg og barna. De ønsker å få muligheten til å lære seg norsk, få en utdannelse og en jobb. Deres norske barn fortjener en oppvekst på linje med andre norske barn, sier de.

Uvisst når endring kan skje

For et par år siden var disse forholdene oppe i media, da TV2 tok fatt i en kronikk som Oddrun Midtbø hadde i Dag og Tid. Det stilnet forholdsvis raskt, og ingen endringer skjedde. Vi kjenner til at UDI ønsker å få ryddet opp. Blant annet har de sendt en henstilling unntatt offentlighet til Justis- og beredskapsdepartementet om at de må se på saken. Sist vi var i kontakt med departementet svarte de at de foreløpig ikke hadde besvart henvendelsen fra UDI, og ikke kunne gi oss noe estimert tidspunkt for når det ville skje.

Ifølge UDI sine statistikker er det nå 21 norske barn bosatt på norske asylmottak

Powered by Labrador CMS