Det er
tidlig formiddag. Fire femåringer i Norlandia Skyttelveien er i full gang med å
undersøke druer og blomkål som ligger på kjøkkenbenken.
– Se her!
sier Mathea og holder opp et par lodne druer.
– De var
ikke fine. De må vi kaste, sier kokk Mette Szabad-Johansen.
Dårlige druer
havner i matavfallet. Det samme gjør biter av blomkål som ikke lenger er
spiselige.
Resten legges
i kjøleskapet, klar til bruk.
Matreddere
I barnehagen
som holder til i Solbergelva like ved Drammen har de fokus på hvor maten kommer
fra, hvordan den blir til – og ikke minst; hvordan kaste minst mulig mat.
I høst
inngikk de et samarbeid med den lokale Coop Obs-butikken som går ut på at de
kan hente kasser med frukt og grønnsaker én dag i uka. Mat som butikken ellers
ville ha kastet.
– De eldste
barna er alltid med på å sortere ut hva som kan spises av det vi får og hva som
må kastes, forteller Szabad-Johansen.
Hun har
jobbet i Norlandia Skyttelveien siden august i fjor og tilbereder alle
barnehagens måltider – ofte med god hjelp fra barna.
De eldste barna er med på å sortere ut hva som kan spises og hva vi eventuelt må kaste av maten de får fra butikken.Foto: Silje Wken Sandgrind
– Må ikke
se perfekt ut
Når kokken
og barna går igjennom kassene med frukt og grønt, er det tre ting som gjelder:
Se, lukt, smak.
Annonse
– Ser frukten
og grønnsakene bra ut, lukter de bra og smaker bra, så er de bra, sier Szabad-Johansen.
– Vi er også
opptatt av å lære barna at for eksempel et eple eller en gulrot kan spises selv
om de har et par brune flekker og ikke ser helt perfekte ut, legger hun til.
Skal lage
egen kompostjord
Noe av maten
barnehagen får fra butikken må altså kastes fordi den har begynt å bli dårlig.
Til nå har alt som ikke kan spises havnet i matavfallet, men snart skal de i
gang med kjøkkenkompostering (bokashi), opplyser daglig leder Venke Sørlie.
Barnehagen skal gå til anskaffelse av bokashibøtter, som vil bidra til å gjøre
matavfallet om til næringsrik kompostjord som igjen kan komme barnehagens kjøkkenhage
til gode.
– Hvis maten
vi ikke bruker kan gå i bokashibøtta og puttes i jorden når det blir vår og
sommer for å gi næring til vekstene i kjøkkenhagen vår, vil sirkelen være
fullendt, sier Sørlie.
Kaster mye
mat
FNs mat- og
jordbruksorganisasjon (FAO) har estimert at en tredjedel av all mat som
produseres i verden aldri blir spist. Det tilsvarer rundt 1,3 milliarder tonn
mat årlig.
I Norge ble det
kastet drøyt 450.000 tonn mat i 2020. Husholdningene sto for litt under
halvparten av matsvinnet, mens matsvinnet i dagligvarebransjen utgjorde 67 400 tonn.
I gjennomsnitt
kaster hver nordmann rundt 40 kilo spiselig mat hvert år. Det er først og
fremst rester av tilberedte måltider, frukt og grønnsaker samt brød og
bakervarer som havner i søppelbøtta.
– Jeg tror
det kastes veldig mye spiselig mat fordi vi for eksempel ikke tar oss tid til å
skjære bort den delen av gulroten eller blomkålen som har blitt dårlig, sier
Sørlie.
– Barna er
fremtiden og vi må vise dem at det ikke er greit å kaste spiselig mat, legger
hun til.
Det barna
lærer om matredding i barnehagen tar de også med seg hjem, påpeker Sørlie.
– En av femåringene
våre kunne informere sin mor om at man ikke trenger å kaste en hel agurk bare
fordi en liten bit av den har blitt brun og myk. Dette hadde hun lært her i
barnehagen.
Begynner
agurken derimot å mugne, kan mykotoksinene spre seg raskt i hele agurken, og
den må kastes, ifølge matvett.no.
Det barna lærer om matredding i barnehagen tar de også med seg hjem, forteller Venke Sørlie.Foto: Privat
Mindre
porsjoner
I Norlandia
Skyttelveien får barna servert frokost, lunsj og ettermiddagsmat hver dag. Barna
er ofte med på å forberede maten, og de forsyner seg selv under måltidene,
opplyser Sørlie.
– Det er
viktig at man lærer at selv om maten ser veldig god ut, så går det an å forsyne
seg flere ganger i mindre porsjoner. Da unngår man å ta så mye på tallerkenen
at man ikke klarer å spise opp. Vi oppfordrer barna til å ta små porsjoner og
kjenne etter om de er mette eller om de vil ha litt til, forteller den daglige
lederen.
– Vi er også
bevisste på hva vi setter frem av mat og hvor mye vi setter frem for å unngå
unødvendig matsvinn.
Grøtrester
i rundstykkene
Å beregne
akkurat hvor mye mat som spises i barnehagen fra dag til dag er imidlertid vanskelig,
så noen rester blir det. Da har Mette Szabad-Johansen flere triks i ermet.
Frukt som
holder på å bli overmoden, blir til smoothie. Brødrester blir til krutonger i
supper, mens havregrøt som blir til overs finner veien inn i rundstykkedeigen.
–
Grøtrestene gjør rundstykkene ekstra saftige, forteller kokken.
I
barnehagens kjøkkenhage vokser det sukkererter, gulrøtter, squash, poteter og
mange forskjellige bær om sommeren og høsten. Dette blir det også mye god mat
av. Og svært lite går til spille.
– Vi lager
for eksempel saft og syltetøy av bær som ikke blir spist i løpet av sommeren.
Dette serveres på den årlige høstfesten vår.
I barnehagens kjøkkenhage vokser det mye godt om sommeren og høsten.Foto: Norlandia Skyttelveien
– Kan
gjøre en forskjell
Rammeplanen presiserer at barnehagene har
en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer
bærekraftige samfunn.
Venke Sørlie forteller at de lenge har
hatt fokus på bærekraft i Skyttelveien. Nå skal de – i likhet med de andre Norlandia-barnehagene
– også sette i gang en prosess for å bli
Grønt Flagg-sertifisert.
Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og skoler.
Formålet er å styrke bærekraftig utvikling gjennom praktiske og miljøopplærende
aktiviteter. Miljøarbeidet skal være en integrert del av arbeidet med
rammeplanens syv fagområder.
– Med over 9000 miljøagenter og 3000 medarbeidere vet vi at vi kan gjøre en
forskjell, sier Elisabet
Eggan som er strategi- og utviklingsdirektør i barnehagekjeden.
Målet er at over 30 prosent av Norlandias barnehager oppnår Grønt
Flagg-sertifisering allerede i 2023.
Skal veie
matrester
Venke Sørlie
ser frem til at Norlandia Skyttelveien blir Grønt Flagg-barnehage.
– Dette er
noe vi har ønsket lenge, sier hun.
For å kutte
ytterligere i matsvinnet skal de også i gang med et nytt lite prosjekt dette
året: Å veie matrester som kastes i barnehagen hver dag.
– Da blir
det veldig konkret hvor mye mat som går til spille. Vi spiser mye havregrøt og
restene vi ikke får brukt i baking og som må kastes, vil kanskje veie litt. Vi
håper at matrestene etter hvert vil veie mindre og mindre, sier Sørlie.
– Jeg tror det kastes veldig mye spiselig mat fordi vi for eksempel ikke tar oss tid til å skjære bort den delen av gulroten eller blomkålen som har blitt dårlig, sier Venke Sørlie.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Havner i sausen
Klokka
nærmer seg halv elleve i Skyttelveien, og barna er ferdige med å gå igjennom
kassene fra butikken.
De har sett,
luktet og smakt.
Noe av maten
måtte sorteres bort, men det aller meste var fullt spiselig.
– Hva
skal det brukes til?
– Blomkålen skal brukes i en vegetarisk pastasaus og druene blir med på fruktfatet, forteller Mette Szabad-Johansen.