Samarbeider med lokal butikk og redder mat som ellers ville havnet i søpla

Det er tidlig formiddag. Fire femåringer i Norlandia Skyttelveien er i full gang med å undersøke druer og blomkål som ligger på kjøkkenbenken.

– Se her! sier Mathea og holder opp et par lodne druer.

– De var ikke fine. De må vi kaste, sier kokk Mette Szabad-Johansen.

Dårlige druer havner i matavfallet. Det samme gjør biter av blomkål som ikke lenger er spiselige.

Resten legges i kjøleskapet, klar til bruk.

Matreddere

I barnehagen som holder til i Solbergelva like ved Drammen har de fokus på hvor maten kommer fra, hvordan den blir til – og ikke minst; hvordan kaste minst mulig mat.

I høst inngikk de et samarbeid med den lokale Coop Obs-butikken som går ut på at de kan hente kasser med frukt og grønnsaker én dag i uka. Mat som butikken ellers ville ha kastet.

– De eldste barna er alltid med på å sortere ut hva som kan spises av det vi får og hva som må kastes, forteller Szabad-Johansen.

Hun har jobbet i Norlandia Skyttelveien siden august i fjor og tilbereder alle barnehagens måltider – ofte med god hjelp fra barna.

– Må ikke se perfekt ut

Når kokken og barna går igjennom kassene med frukt og grønt, er det tre ting som gjelder: Se, lukt, smak.

– Ser frukten og grønnsakene bra ut, lukter de bra og smaker bra, så er de bra, sier Szabad-Johansen.

– Vi er også opptatt av å lære barna at for eksempel et eple eller en gulrot kan spises selv om de har et par brune flekker og ikke ser helt perfekte ut, legger hun til.

Skal lage egen kompostjord

Noe av maten barnehagen får fra butikken må altså kastes fordi den har begynt å bli dårlig. Til nå har alt som ikke kan spises havnet i matavfallet, men snart skal de i gang med kjøkkenkompostering (bokashi), opplyser daglig leder Venke Sørlie.

Barnehagen skal gå til anskaffelse av bokashibøtter, som vil bidra til å gjøre matavfallet om til næringsrik kompostjord som igjen kan komme barnehagens kjøkkenhage til gode.

– Hvis maten vi ikke bruker kan gå i bokashibøtta og puttes i jorden når det blir vår og sommer for å gi næring til vekstene i kjøkkenhagen vår, vil sirkelen være fullendt, sier Sørlie.

Kaster mye mat

FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) har estimert at en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri blir spist. Det tilsvarer rundt 1,3 milliarder tonn mat årlig.

I Norge ble det kastet drøyt 450.000 tonn mat i 2020. Husholdningene sto for litt under halvparten av matsvinnet, mens matsvinnet i dagligvarebransjen utgjorde 67 400 tonn.

I gjennomsnitt kaster hver nordmann rundt 40 kilo spiselig mat hvert år. Det er først og fremst rester av tilberedte måltider, frukt og grønnsaker samt brød og bakervarer som havner i søppelbøtta.

– Jeg tror det kastes veldig mye spiselig mat fordi vi for eksempel ikke tar oss tid til å skjære bort den delen av gulroten eller blomkålen som har blitt dårlig, sier Sørlie.

– Barna er fremtiden og vi må vise dem at det ikke er greit å kaste spiselig mat, legger hun til.

Det barna lærer om matredding i barnehagen tar de også med seg hjem, påpeker Sørlie.

– En av femåringene våre kunne informere sin mor om at man ikke trenger å kaste en hel agurk bare fordi en liten bit av den har blitt brun og myk. Dette hadde hun lært her i barnehagen.

Begynner agurken derimot å mugne, kan mykotoksinene spre seg raskt i hele agurken, og den må kastes, ifølge matvett.no.

Mindre porsjoner

I Norlandia Skyttelveien får barna servert frokost, lunsj og ettermiddagsmat hver dag. Barna er ofte med på å forberede maten, og de forsyner seg selv under måltidene, opplyser Sørlie.

– Det er viktig at man lærer at selv om maten ser veldig god ut, så går det an å forsyne seg flere ganger i mindre porsjoner. Da unngår man å ta så mye på tallerkenen at man ikke klarer å spise opp. Vi oppfordrer barna til å ta små porsjoner og kjenne etter om de er mette eller om de vil ha litt til, forteller den daglige lederen.

– Vi er også bevisste på hva vi setter frem av mat og hvor mye vi setter frem for å unngå unødvendig matsvinn.

Grøtrester i rundstykkene

Å beregne akkurat hvor mye mat som spises i barnehagen fra dag til dag er imidlertid vanskelig, så noen rester blir det. Da har Mette Szabad-Johansen flere triks i ermet.

Frukt som holder på å bli overmoden, blir til smoothie. Brødrester blir til krutonger i supper, mens havregrøt som blir til overs finner veien inn i rundstykkedeigen.

– Grøtrestene gjør rundstykkene ekstra saftige, forteller kokken.

I barnehagens kjøkkenhage vokser det sukkererter, gulrøtter, squash, poteter og mange forskjellige bær om sommeren og høsten. Dette blir det også mye god mat av. Og svært lite går til spille.

– Vi lager for eksempel saft og syltetøy av bær som ikke blir spist i løpet av sommeren. Dette serveres på den årlige høstfesten vår.

– Kan gjøre en forskjell

Rammeplanen presiserer at barnehagene har en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.

Venke Sørlie forteller at de lenge har hatt fokus på bærekraft i Skyttelveien. Nå skal de – i likhet med de andre Norlandia-barnehagene – også sette i gang en prosess for å bli Grønt Flagg-sertifisert.

Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning rettet mot barnehager og skoler. Formålet er å styrke bærekraftig utvikling gjennom praktiske og miljøopplærende aktiviteter. Miljøarbeidet skal være en integrert del av arbeidet med rammeplanens syv fagområder.

– Med over 9000 miljøagenter og 3000 medarbeidere vet vi at vi kan gjøre en forskjell, sier Elisabet Eggan som er strategi- og utviklingsdirektør i barnehagekjeden.

Målet er at over 30 prosent av Norlandias barnehager oppnår Grønt Flagg-sertifisering allerede i 2023.

Skal veie matrester

Venke Sørlie ser frem til at Norlandia Skyttelveien blir Grønt Flagg-barnehage.

– Dette er noe vi har ønsket lenge, sier hun.

For å kutte ytterligere i matsvinnet skal de også i gang med et nytt lite prosjekt dette året: Å veie matrester som kastes i barnehagen hver dag.

– Da blir det veldig konkret hvor mye mat som går til spille. Vi spiser mye havregrøt og restene vi ikke får brukt i baking og som må kastes, vil kanskje veie litt. Vi håper at matrestene etter hvert vil veie mindre og mindre, sier Sørlie.

Havner i sausen

Klokka nærmer seg halv elleve i Skyttelveien, og barna er ferdige med å gå igjennom kassene fra butikken.

De har sett, luktet og smakt.

Noe av maten måtte sorteres bort, men det aller meste var fullt spiselig.

– Hva skal det brukes til?

– Blomkålen skal brukes i en vegetarisk pastasaus og druene blir med på fruktfatet, forteller Mette Szabad-Johansen.