Vuonak Mánájåroj åpnet 27. oktober 2020, i nye lokaler på Drag i Hamarøy kommune.
Vuonak Mánájåroj åpnet 27. oktober 2020, i nye lokaler på Drag i Hamarøy kommune.

Åpnet ny samisk barnehage sist høst – nå ser de knallrøde tall

Etterlyser økonomisk drahjelp til det de anser som det aller viktigste tiltaket for at lulesamisk språk skal overleve.

Publisert

– Foreløpige prognoser viser at driften vil gi et samlet underskudd på over to millioner kroner i løpet av 2021 og 2022, opplyser direktør Lars Magne Andreassen på Árran lulesamiske senter i en orientering til Hamarøy kommune.

Det skriver Avisa Nordland (AN) (krever innlogging).

Har bedt om møte

Det er stiftelsen Árran som finansierer driften av den nye lulesamiske barnehagen på Drag. Styret mener samiskspråklig barnehage er det aller viktigste tiltaket for at det lulesamiske språket skal overleve, men har ikke mulighet til å bære slike kostnader over tid.

Árran-styret har derfor bedt om et snarlig møte med Sametinget, Hamarøy kommune og Statsforvalteren, for å drøfte framtiden.

Hensikten er å be det offentlige om å ta et større økonomisk ansvar.

– Risikoen er stor for at barnehageselskapet ikke makter de økonomiske forpliktelsene og må melde oppbud fordi stiftelsen av hensyn til stiftelsens formuesforvaltning ikke lenger kan dekke underskuddene, påpeker direktøren – ifølge AN.

Til barnehage.no sier han at det ikke er snakk om å kaste kortene, men at man har behov for økonomisk drahjelp.

Kjerneaktivitet

Vuonak Mánájåroj åpnet 27. oktober 2020, i helt nye lokaler og med to avdelinger på til sammen 36 plasser. Per i dag er 14 plasser i bruk, men allerede fra januar 2022 øker dette tallet til 22,5 plasser.

Vuonak betyr «fra fjorden», og ifølge Hamarøy kommune er navnet det samme som ble brukt da den første lulesamiske barnehagen ble startet opp for mer enn 30 år siden.

Andreassen understreker at barnehagedriften har vært blant kjerneaktivitetene til Árran helt siden stiftelsen ble opprettet tilbake i 1995.

– Styret retter nå en henvendelse til flere instanser for å drøfte rammebetingelser for drifta, fordi driftskostnadene er større enn før, sier Arran-direktøren til barnehage.no.

Han peker på høye kapitalkostnader som hovedårsak. Den nye barnehagen kostet drøyt 21 millioner å bygge. Det var 5,4 millioner kroner mer enn forutsatt. Barnehagen fikk også lavere andel husbankfinansiering enn hva man hadde forutsett, hvilket utløste behov for kostbar toppfinansiering.

Tre ulike modeller

Foruten barnehagen, driver Árran Julevsáme guovdásj (Lulesamisk senter) museum, språksenter og kulturhus. Høye kostnader ved barnehagedriften kan gå ut over øvrig aktivitet. Lennart Mikkelsen er styreleder både for stiftelsen og for datterselskapet Vuonak Mánájåroj AS, som driver barnehagen.

– Styret er bekymret hvis det ikke tilføres mer midler til barnehagedriften eller stiftelsen direkte, sier Mikkelsen.

I sin henvendelse til de ulike offentlige instansene, har Árran foreslått ulike modeller: 1) At driftstilskudd økes så kapitalkostnadene kan betjenes. 2) At gjelden reduseres, slik at driftskostnadene minker på den måten. Eller 3) at barnehagedriften overtas av andre.

– Det viktigste er at barnehagen holdes åpen, og at det skjer i dagens lokaler, sier Andreassen.

Hjertespråket

Da saken ble diskutert på Hamarøy kommunes formannskapsmøte torsdag, var flere kritiske til de økonomiske vurderingene som ble gjort i forbindelse med byggingen av den nye barnehagen.

– Det er begrensede muligheter for kommunen til å gå inn på noen av de løsningene Árran har foreslått. Den økonomiske situasjonen til Hamarøy kommune tilsier ikke at vi har noe å bidra med ut over de tilskuddene vi gir barnehagen, slo ordfører Britt Kristoffersen fast (Sp) fast, ifølge AN.

Dersom kommunen skulle sørge for barnehageplass, så ordføreren for seg at det ville måtte skje i en egen avdeling i den kommunale barnehagen.

Andreassen viser til NOU-en «Hjertespråket» fra 2016, som tydelig peker på at satsing på barn og unge er framtiden for samisk språk. Og at en sterk språkmodell, er det som anbefales for samiske barnehager. Dette betyr at samisk skal brukes konsekvent i alle sammenhenger i barnehagene.

Sterk språkmodell

En slik modell forutsetter også ekstra språkansatte som ikke inngår i bemanningsnormen. Refusjonen fra kommunen dekker ikke slike merkostnader. Tilskuddet fra Sametinget dekker heller ikke alle merkostnadene og tar ikke høyde for økt barnetall.

– Árran har tatt sin del av dugnaden ved å bygge ny barnehage, som legger til rette for bruk av sterk språkmodell, sier Andreassen.

I Vuonak Mánájåroj er det for eksempel norsksoner for foreldre i både grov- og fingarderobe, som har en annen farge for at det skal være enkelt for barna å skille. Dette for at foreldre som ikke behersker samisk skal kunne kommunisere med barnet sitt uten at det går ut over rammene.

Språktilrettelegging er kostbart, poengterer Andreassen. Som understreker at driften er stram.

– Det spinkes og spares der hvor det er mulig. Men det koster å skal drive førstespråklig samiskbarnehage. Støtteordninger tar ikke høyde for de merkostnadene som finnes, sier han.

Attraktiv arbeidsplass

Mens tilgang på kvalifisert samisktalende personell er en utfordring andre steder i landet, opplever den samiske barnehagen i Hamarøy å være en attraktiv arbeidsplass, ikke minst på grunn av flotte nye lokaler og god pensjonsordning.

Det er de høye kapitalkostnadene og de nødvendige ekstra språkressursen som utgjør hoveddelen av de røde tallene.

Og selv om man ser en gledelig økning i barnehagens barnetall allerede fra i januar av, er det ikke dermed sagt at inntektene kommer til å øke mer enn utgiftene, poengterer Árran-direktøren.

– Man har selvfølgelig bemannings- og pedagognormen som må oppfylles, sier Andreassen, som mener saken fører med seg noen prinsipielle spørsmål omkring hvor stor del av ansvaret for driften som skal ligge på private og hvor mye staten bør bidra med for en barnehage som det finnes kun én av i verden.

– Måtte bygge

– Hva svarer dere de som hevder at dere med barnehagebyggingen har brukt penger over evne?

– Barnehagen ble bygd og planlagt ut ifra de forutsetningene som lå til grunn i 2017 og 2018. Det måtte bygges ny barnehage da den gamle ikke lengre holdt mål arbeidsmiljømessig og i forhold til hvordan språkarbeidet bør organiseres, jamfør sterk språkmodell sier styreleder Lennart Mikkelsen.

– Blant annet pekte SSB på økende folketall på 7 prosent fram til 2038. Opptaksområde for barnehagen ville også bli vesentlig større fordi vi skulle bli del av en ny kommune, fortsetter han.

Mikkelsen viser til merkostnader i byggeperioden, og at hovedentreprenøren gikk konkurs så de selv måtte sluttføre. Og at Husbanken ikke ga lån til merkostnadene som medfører høyere rentekostnader enn budsjettert.

– De som mener vi ikke har planlagt godt nok, har kanskje interesse av å ta vekk oppmerksomheten fra de uholdbare rammebetingelsene for å drive en samiskspråklig barnehage, særlig i et område hvor språksituasjonen ikke er så sterk.

Katastrofe for språket

Mikkelsen viser til at varaordfører Ann Irene Sæter (Ap) i formannskapet beskrev det som en katastrofe for språket om kommunen måtte overta driften og legge barnehagen inn som en avdeling under eksisterende norskspråklig barnehage.

– Samtidig er det betimelig for oss å spørre hvorfor kommunene ikke har tatt og tar større ansvar for samisk barnehagedrift. Og hvor er statlige myndigheter og Sametinget som vedtar målsetninger om å bevare og utvikle de samiske språkene?

– Dette er ikke et forsøk på ansvarsfraskrivelse fra vår side. Árran har i 26 år tatt ansvar for barnehagen og ved å bygge ny barnehage tar vi fortsatt vår del av samfunnsansvaret. Nå er det på tide at andre kommer på banen for å dele økonomisk risiko og ta ansvar for språkutviklingen, sier styreleder Mikkelsen.

Powered by Labrador CMS