Innføringen av bemanningsnormen har gjort de private barnehagene mindre lønnsomme, ifølge en ny rapport fra Telemarksforskning.

Fersk rapport: Lønnsomheten har gått ned for de private barnehagene

Lønnsomheten i private barnehager har gått ned fra 2014 - og særlig fra 2018 til 2019. Det skyldes i hovedsak innføringen av bemanningsnormen, ifølge en ny rapport fra Telemarksforskning.

Publisert Sist oppdatert

Samtidig er det mindre klart om pedagognormen har påvirket lønnsomheten.

I 2019 var driftsmarginen blant ordinære private barnehager 3,4 prosent, ned fra 5 prosent i 2018. Tilsvarende var resultatgraden (målt med årsresultat etter skatt) 2 prosent i 2019, ned fra 3 prosent året før.

Det er noen av resultatene i rapporten Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019, en analyse av lønnsomhet, kapitalstrukturer og uttak av verdier fra barnehagesektoren i perioden 2014 til 2019, gjennomført av Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Her er noen av funnene:

  • Det er stor variasjon i lønnsomhet mellom de enkelte barnehagene i sektoren. Om lag en tredjedel av de ordinære barnehagene gikk med underskudd i 2019. Dersom vi grupperer barnehagene etter organisasjonsform og konserntilknytning, ser vi at det er de ideelle som har dårligst lønnsomhet og høyest andel barnehager som går med underskudd. Slik har det også vært over tid. Særlig de store norskeide konsernene, men også de utenlandskeide konsernene, har hatt høyere lønnsomhet enn resten, står det i rapporten.
  • Av de 2410 ordinære private barnehagene som inngår i utvalget i 2019, hadde 819 barnehager et årsresultat etter skatt som var negativt. Nesten halvparten av disse gikk også med underskudd i 2018. I underkant av en fjerdedel (185 barnehager) av de med underskudd i 2019 gikk med underskudd i tre år på rad, dvs. også i årene 2017 og 2018. Disse utgjør 7,7 prosent av private ordinære barnehager i 2019. Norskeide konsern og ideelle har om lag samme andel barnehager som har gått med underskudd i tre år på rad, mens 12 prosent av barnehagene blant utenlandskeide konsern og ca. 6 prosent av selvstendige aksjeselskaper gikk med underskudd i 2017, 2018 og 2019.
  • Geografisk variasjon i lokale tilskuddssatser samvarierer med geografisk variasjon i hvor barnehagene med høye leiekostnader er plassert. Generelt har mer sentrale kommuner lavere tilskuddssatser i gjennomsnitt og dermed lavere lønnsomhet blant de private barnehagene. De fleste private barnehagene ligger i kommuner med lave eller middels høye tilskuddssatser.

Om rapporten

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som en del av prosjektet «Økonomisk analyse av barnehager». Telemarksforsking samarbeider med Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) i dette prosjektet, og størstedelen av denne rapporten er utarbeidet av SØA.

Prosjektleder hos Telemarksforsking er Trond Erik Lunder. Fra SØA deltok Emil C. Bjøru, Jonas Måøy og Rolf Røtnes som har bidratt med mye av materialet til denne rapporten.

Her kan du lese mer og laste ned rapporten.

Barnehagemonitor.no kan du se oversikten over tilskuddssatsene i de ulike kommunene.

  • Det har vært en økning i egenkapital i sektoren over tid, samtidig har gjelden i store konsern økt. Samlet har imidlertid egenkapitalandelen økt noe: Den samlede egenkapitalen har vokst fra om lag 3,5 milliarder kroner i 2014 til rett under 6 milliarder kroner i 2019. Samtidig som opptjent egenkapital definerer utviklingen, har det også vært noe økning i innskutt egenkapital tilført av eierne. Gjelden i barnehageforetakene var 18,7 milliarder i 2019. Samlet gjeld har vokst med ca. 5 milliarder siden 2014. Gjeldsgraden i barnehagesektoren er relativt høy.
  • Variasjon i bemanning har gitt grunnlag for variasjon i lønnsomhet før innføring av ny bemanningsnorm. Det har skjedd store endringer i sektoren de siste par årene, med regelverksendringer og eierskifter både av barnehagevirksomhet og -eiendom. Dette gjør det vanskelig å anslå videre utvikling i lønnsomheten. Blant annet gjør forsinkelsen i tilskuddssystemet at innføringen av bemanningsnormene er økonomisk belastende for de private barnehagene de første årene. Imidlertid varierer dette mellom kommuner, i tråd med bemanningen i de kommunale barnehagene det året tilskuddene har sitt beregningsgrunnlag. I kommuner som har hatt lav bemanning i kommunale barnehager, vil full finansering av normene først skje når økte kommunale personalkostnader kommer inn i tilskuddsgrunnlaget to år på etterskudd. Vi forventer likevel ikke at lønnsomheten dermed når opp til samme nivå som før. . Gjennomsnittlig bemanning i private barnehager har vært stabilt lavere enn i kommunale barnehager før innføring av ny bemanningsnorm, og de har dermed brukt mindre ressurser på lønnskostnader enn de har fått finansiert gjennom tilskuddet. Hvis normene fører til mer likt bemanningsnivå i kommunale og private barnehager, svekkes denne gevinstmuligheten, står det blant annet i rapporten.
Powered by Labrador CMS