«Jeg blir provosert og irritert over å bli tilsidesatt nok en gang»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg har alltid vært helt middels interessert i politikk, fra tidlig tenårene hvor ulike saker fattet min interesse og mitt engasjement, til nå i voksen alder hvor jeg de siste årene har valgt å bruke stemmeretten min tilknyttet min profesjon.

Jeg har stemt ut fra det partiet jeg mener har hatt den beste barnehagepolitikken i sin valgkampanje, men likevel har jeg blitt skuffet etter hvert endte valg. De siste årene har barnehageyrket blitt lovet mye og nesten samtlige partier har «sett barnehagene» i hver valgkamp. Vi som jobber i barnehage, vet godt at det de har sett har samsvart lite med det de har valgt å gjøre noe med.

I år har jeg hatt svært lite interesse for politikken, noe som henger sammen med tidligere erfaringer etter endt valg. Det har vært vanskelig å vite hvem jeg skal stemme på, på hvilket grunnlag, og ikke minst; hvem skal jeg tro lyver minst når det gjelder barnehager? I år er jeg skuffet over valgkampanjene. Det har i mine øyne vært et stort fokus på skoler og lærere fra 1. klasse og oppover. «Vi trenger lærere med utdanning» blir det sagt av flere partier. Jeg er selvfølgelig enig, men kan vi ikke også være enige om at utdanningsløpet begynner i barnehagen?

Jeg blir provosert og irritert over å bli tilsidesatt nok en gang. Barnehager har strevd og strever med bemanning, sykefravær, kompetanse, og ikke minst anerkjennelse, for å nevne noe. De ulike forbundene har skreket høyt om dette, forsøkt å gå i streik kun for å bli forbigått, barnehageansatte har tatt til ulike SoMe-kanaler for å uttrykke sin frustrasjon, det har vært gjennomført ulike debatter på ulike nivåer og så videre. Likevel savner jeg at politikere gjør noe med dette. Når skal barna fra 1 til 6 år bli sett og hørt, når skal deres hverdag bli en del av agendaen til politikerne, og når skal vi barnehageansatte si noe høyt og faktisk bli lyttet til?

Det er mye snakk om tidlig innsats, men likevel føles det som denne tidlige innsatsen skal begynne på skolen. Barnehagelærere står i en tøff jobb og blir dratt i flere retninger fordi arbeidskapasiteten er sprengt, fagarbeidere og assistenter står i det daglig på gulvet i møte med barn og foresatte, mens denne valgkampen pågår. Denne valgkampen som tilsynelatende ikke har handlet om barnehage i det hele tatt.

For la oss være ærlig; det som blir sagt og det som blir lovet er som tatt ut fra et tidligere manus som virker mer som en kladd enn en lovnad.

Så jeg håper alle bruker stemmeretten sin, men jeg håper enda mer at profesjonsutøvere i barnehager rundt omkring tør å bruke den stemmen de har i ulike situasjoner hvor stemmen kanskje høres. Til slutt kommer kanskje også endringen. Selv om jeg ikke tror det skjer de neste fire årene.