Hva har lokomotivførere og barnehageansatte til felles?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Akkurat nå er lokomotivførere i streik. På onsdag kan ansatte i private barnehager være det samme.

To helt forskjellige yrkesgrupper. To helt forskjellige tariffoppgjør.

Men det finnes en interessant likhet: I begge konfliktene ligger konsekvensene av politiske beslutninger i bakgrunnen. Og når regningen kommer – hvem skal betale den?

For lokomotivførerne handler konflikten blant annet om sammenslåingen av Vy og Flytoget. To statlig eide virksomheter skal bli til én, men de ansatte går inn i sammenslåingen med ulike lønns- og arbeidsvilkår.

Sammenslåingen er politisk besluttet. Men konsekvensene av å slå sammen to virksomheter med ulike tariffavtaler, lønnsnivåer og arbeidsvilkår må nå håndteres ved forhandlingsbordet.

Så til oss i de private barnehagene.

Her handler det også om pensjon, økonomi og hvem som skal betale regningen.

Stortinget vedtok allerede høsten 2025 at private barnehager skulle få dekket reelle og dokumenterte pensjonskostnader, inkludert varige kostnader til AFP. Ordningen skulle finansieres fra 1. januar 2026.

I juni i år kom Stortinget med enda et vedtak: Varige økte AFP-utgifter i 2026 skulle inngå i grunnlaget for søknadsordningen allerede i 2026.

Likevel står private barnehager nå foran et tariffoppgjør hvor finansieringen av pensjon fortsatt er en sentral utfordring. PBL anslår at de nye AFP-kostnadene som ikke blir dekket i 2026, utgjør nær 300 millioner kroner.

Dette er ikke bare et problem for «arbeidsgiversiden».

Det er heller ikke et problem de ansatte har skapt.

Vi ønsker gode lønns- og pensjonsvilkår for dem som jobber i barnehagene våre. Selvfølgelig gjør vi det. De ansatte er vår viktigste ressurs.

Men regningen må finansieres.

Når Stortinget vedtar at kostnader skal dekkes, men barnehagene likevel sitter med kostnaden, flyttes problemet nedover i systemet. Til slutt havner det hos den enkelte barnehage – og dermed tett på ansatte, barn og familier.

Det er kanskje dette lokomotivførere og barnehageansatte har mest til felles akkurat nå:

De står i arbeidskonflikter hvor viktige deler av bakteppet er beslutninger de selv ikke har tatt.

Og mens arbeidsgivere og arbeidstakere møtes ved Riksmeklerens bord, er det verdt å stille et spørsmål til dem som sitter rundt et annet bord:

Når politiske beslutninger har en kostnad – hvem skal ta ansvar for regningen?