Rapport: Dyrere å leie fra samme konsern enn å leie fra andre eksterne

Det er i rapporten «Kostnader i barnehagen 2019» at dette blir slått fast.

I rapporten er kostnadene i barnehagene for regnskapsåret 2019 analysert. Tilsvarende analyser har vært gjort årlig siden 2001. Men denne gang har de også sett nærmere på private barnehager og forskjeller mellom barnehager som eier, og de som leier lokalene.

Flere leier

Tallene som er lagt til grunn viser at andelen barnehager som leier lokaler fra samme konsern, har mer en doblet seg fra 2014 til 2019. I 2019 leide 21 prosent av barnehagene lokaler fra annen virksomhet i samme konsern. Det utgjør 506 barnehager, i 2014 var tallet 197. Samtidig har andelen som leier av eksterne eiere gått ned, mens andelen som eier lokalene selv i liten grad er endret.

Eier

Rapporten viser videre at de store konsernene i stor grad eier byggene de driver i, enten i driftsselskapet eller i konsernet ellers. For små konsern, personlig næringsdrivende og selvstendige aksjeselskaper er fordelingen jevnere, mens utenlandseide konsern i stor grad leier av eksterne. Ideelle eier i størst grad byggene selv.

Leiekostnader

Leiekostnader til private barnehager rapporteres separat i regnskapsrapporteringen. Men man kan ikke her klare å skille mellom hvilke leiekostnader som har gått til for eksempel en ekstern gymsal og hva som har gått til det faktiske barnehagebygget.

– Leiekostnader kan inkludere vann, avløp, kommunale avgifter, strøm og internett i tillegg til at det kan dekke eiers kostnader med avskrivinger på eiendeler. Videre kan det inngå vedlikeholdskostnader og godtgjørelse for tjenester eier utøver, heter det i rapporten.

Målt per alderskorrigerte plass er leiekostnadene gjennomgående litt høyere blant de som leier av konsernet, enn blant de som leier av eksterne. Samme resultat kan man også se hvis man måler leiekostnadene per godkjente kvadratmeter leke- og oppholdsareal.

– En årsak til de høye kostnadene blant de store og de utenlandske konsernene kan være at de driver i relativt nye barnehager, som vil være dyrere som følge av høyere saldoavskrivninger enn i eldre barnehager. Samtidig er barnehagene som drives av selvstendige aksjeselskaper, og norskeide små konsern relativt like både de store norskeide og de utenlandseide konsernene når det gjelder gjennomsnittlig og median etableringsår, så dette forklarer langt fra hele kostnadsforskjellen.

Geografi

Et annet punkt som er sett nærmere på, er hvorvidt geografi har noe å si for resultatene.

– Det er nærliggende å anta at leiekostnader har et geografisk element hvis de reflekterer markedsforhold. Tomtepriser er høye i sentrale strøk og lave i mindre sentrale strøk, heter det i rapporten.

Funnene viser at det tyder på at det er en geografisk dimensjon i fastsettingen av husleie, siden leiekostnadene er høyere i de mest sentrale kommunene enn i de mindre sentrale kommunene.

Totale kostnader

Så? Lønner det seg for en barnehage å leie eller eie lokalet selv? Det har også rapporten forsøkt å finne svar på. De har sett rent driftsøkonomisk på det og utelatt aspektet med avkastning ved økende eiendomsverdier. Men rapporten peker samtidig på at det er et potensielt problem med å se på leiekostnader isolert. Årsaken er at det varierer hvilke kostnader som dekkes av husleien. Det er forsøkt korrigert i rapporten.

– Når vi ser på totale kostnader knyttet til bygg som andel av sum driftsinntekter for de som eier, de som leier av eksterne, og de som leier av konsernet, finner vi at de som eier, har lavere kostnadsandel knyttet til bygg enn de som leier. Videre har de som leier av eksterne, lavere kostnadsandel enn de som leier av konsernet.

Med andre ord: Rapportskriverene mener at dataene tyder på at det er billigere å eie enn å leie.

– Høyere kostnadsandel blant de som leier av konsern, kan imidlertid delvis begrunnes i at de driver i nyere lokaler, hvor saldoavskrivningene for konsernet i gjennomsnitt er høyere enn i de to andre gruppene.

Forfatterne av rapporten mener at de delvis har grunnlag for å si at kostnadsforskjellene kan begrunnes ut ifra en geografisk komponent på to måter:

1. Andelen barnehager blant de tre gruppene er geografisk skjevfordelt og barnehagenes leiekostnader følger til en viss grad et geografisk mønster i form av at leieprisene er høyere i mer sentrale kommuner enn i de mindre sentrale kommunene.

2. De som leier, har en overvekt av barnehagene i sentrale strøk, mens de som eier, har en overvekt av barnehagene i kommunene med gjennomsnittlig og lav sentralitet.

Les hele rapporten her (ekstern lenke)