Mange kommuner opplever at det er mer utfordrende å følge opp barnehagebarna, fordi barnehagene er avhengige av kontakt med foreldrene for å komme i kontakt med barna, viser rapporten.

Store forskjeller i hvordan sårbare barn og unge følges opp

Mange kommuner sier de klarer å ta godt vare på sårbare barn og unge mens barnehager og skoler er stengt. Samtidig erkjenner flere kommuner at de sliter med å sikre god nok oppfølging, viser en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet.

Publisert

Rapporten baserer seg på informasjon fra fylkesmennene per 25. mars.

«Flere av embetene beskriver at de opplever en stor oppmerksomhet mot utsatte barn og unge, og at kommunene i stor grad prøver å følge dem opp på en hensiktsmessig måte. Flere beskriver ulike varianter av tverrfaglig samarbeid. Innsatsen lærerne gjør med å følge opp elevene i daglige samtaler og annen kontakt blir fremhevet av flere. Et av embetene vurderer likevel at situasjonen slik den er nå samlet innebærer at utsatte barn og unge ikke er godt nok ivaretatt, og flere uttrykker bekymring,» skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) i sin oppsummering.

Flere av fylkesmannsembetene viser til at situasjonen er utfordrende, og at kommunene ikke har kapasitet til å følge opp alle sårbare barn og unge på en god nok måte.

Kunnskapsministeren bekymret

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) er bekymret over at det er store forskjeller i kommunenes oppfølging av barn som har det tøft fra før.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

– Det er viktig at alle barn og unge får den hjelpen de trenger. Vi vet at kommunene har strukket seg langt, og rapporten viser at det jobbes godt flere steder. Mange barnehager og skoler har god kontakt med barn og foreldre. Samtidig sier flere kommuner at de har store utfordringer, og enkelte steder sier de at de sliter med å ivareta barna godt nok. Nå må vi gi kommunene enda bedre råd og veiledning slik at de kan ivareta de sårbare barna og ungdommene, sier Melby i en pressemelding.

Har iverksatt tiltak

Fylkesmennenes rapportering viser at flere kommuner har iverksatt tiltak for å hjelpe barn og unge. Det er for eksempel opprettet flerfaglige beredskapsteam eller andre former for tett samarbeid.

Det er også opprettet «hjertetelefoner» eller lignende tilbud, slik at barn og unge har noen å snakke med, og en kommune sørget for at familier uten nettilgang fikk dette, opplyser Udir.

Flere utfordringer

Kommunene rapporterer også om ulike utfordringer.

Mange kommuner opplever blant annet at det er mer utfordrende å følge opp barnehagebarna, fordi barnehagene er avhengige av kontakt med foreldrene for å komme i kontakt med barna.

Det trekkes også frem at spredningen i skoleelevenes digitale kompetanse, og tilgang til hjelp, gjør at skillet mellom elevene som henger med og elevene som ikke henger med øker. En annen utfordring som blir nevnt er kommunikasjon med foreldre i flerspråklige familier.

Fylkesmennene kommer med innspill om videre behov

En eller flere av embetene ser blant annet behov for:

  • En klarere definisjon av hvilke barn og unge som er utsatte, og hvilke kjennetegn kommunene skal se etter.
  • Tydelig, samlet og samordnet informasjon fra Udir og andre offentlige myndigheter.
  • Informasjon om hvordan kommunene skal involvere og samarbeide med private barnehager og skoler.
  • Informasjon om hvordan «tapte» timer med spesialundervisning skal håndteres når skolene åpnes.
  • Informasjon om hvordan kommunen skal følge opp barnehagebarna, som i motsetning til elevenes kontakt med skolen, ikke har løpende kontakt med barnehagen.
  • En kommune melder at private barnehager nekter å ta inn utsatte barn. Kommunen trenger henvisning til hjemmel for å pålegge dette og eventuelle sanksjonsmuligheter, som for eksempel avkortning av tilskudd.
  • Informasjon om hvordan kommunen skal følge opp barn som til vanlig har omfattende tilrettelegging i form av spesialpedagogiske tiltak i barnehage eller skole. Noen foreldre opplever at de har mistet mye eller all hjelp og belastningen begynner å bli stor.

(Kilde: Udir)

Noen av fylkesmennene rapporterer også at flere har takket nei til tilbud i barnehage og skole, blant annet på grunn av smittefrykt. Kommunene melder at de som takker nei blir fulgt tett av både barnevern og barnehage eller skole.

Informasjonen fra fylkesmennene tilsier at mindre kommuner har bedre oversikt over situasjonen enn de større kommunene, skriver Udir i rapporten.

Ekspertgruppe skal komme med anbefalinger

Sårbare barn og unge kan være de som har det vanskelig fordi de for eksempel har en sykdom, har særskilte behov eller lever i familier som av ulike årsaker er i en vanskelig livssituasjon, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Helsedirektoratet har satt ned en ekspertgruppe som om kort tid skal komme med anbefalinger om videre tiltak for barnehager og skoler, og tiltak for sårbare barn og unge.

I forrige uke gikk regjeringen også ut og oppfordret kommunene til å la flere sårbare barn og unge få tilbud om plass i barnehage og skole.

Tiltak rettet mot de yngste

Kunnskapsministeren sier til Aftenposten at det at kommuner sliter med å få kontakt med barnehagebarn, er en viktig kunnskap.

– Det peker på at vi ikke får like god oversikt på sårbare barnehagebarn. Kommunikasjonen går via foreldre, og barnehageansatte har ikke like klare forpliktelser som lærerne. Det kan bety at vi enten bør åpne opp barnehagene tidligere, eller at vi må gjøre ytterligere tiltak spesielt rettet mot de minste barna, sier Melby til avisa.

Powered by Labrador CMS