Styrer Jan Magnus Mikalsen (til høyre) og assistent Hallvar Jonny Røbekk har det minst like artig som ungene når de skal lære seg å bli trygge i vannet.

Nå har de tatt svømmeundervisningen til et helt nytt nivå

– Vi hadde sikkert gjort dette uansett om vi fikk penger eller ikke, sier daglig leder Jan Magnus Mikalsen i Norlandia Paradiset barnehage i Bodø. Venstres Abid Raja var en pådriver for at det i år bevilges 66 millioner kroner til svømmeopplæring i barnehagene. – Noe av bakgrunnen for det, er min egen skrekkopplevelse, sier han.

Publisert

Det er to og et halvt år siden det første kullet begynte med svømmeundervisning som en del av sitt siste barnehageår i Paradiset barnehage. Daglig leder Jan Magnus Mikalsen er utdannet svømmelærer på høyt nivå, har 26 års erfaring som svømmetrener og er også hovedinstruktør i Norges livredningsselskap. 

– Seks av oss som jobber i barnehagen har livredningskurs, sier han, og forteller at han også kurser ansatte i andre barnehager.

Fordi det å kunne svømme er den eneste kunnskapen man kan dø av å ikke ha. 

– Om du ikke kan telle til ti, så vil du lære det på et tidspunkt. Det er ikke farlig, sier han med et smil. 

Bare halvparten kan svømme

Stortingspolitiker Abid Raja (V) har vært en av de fremste pådriverne for å bevilge mer penger til å lære norske femåringer å bli trygge i vannet. Noe av engasjementet bunner i hans egen skrekkopplevelse da han var med på TV Norge-serien 71 grader nord: 

– Der handlet en av utfordringene om å slippes ned i vannet. Jeg fikk panikk. Jeg trodde at selv om jeg ikke kunne svømme, skulle jeg takle oppgaven siden jeg hadde på meg redningsvest. Det gjorde jeg ikke, og det ble en skremmende opplevelse. Det handler om at grunnleggende kunnskap ikke var på plass, og for oss voksne tar det lang tid å lære seg nye ting, sier han. 

Venstres Abid Q. Raja lærte seg å svømme i voksen alder.

Han lærte seg etter hvert å svømme, i voksen alder. Men selv i barneskolealder kan det for mange være i seneste laget å starte svømmeopplæringen, mener han. 

– Vi ser at alt for mange allerede da er skeptiske til vannet. Man har en frykt eller rett og slett problemer med å oppholde seg i vannet, fordi det er fremmed. 50 prosent av alle barn som avslutter sin svømmeopplæring på barneskolen, er ikke det man kaller for svømmedyktige. Tilbakemeldingen fra svømme-Norge er at jo tidligere barn leker og ferdes i vann, jo tryggere blir man. Og trygge barn lærer best, sier han. 

Det var i et møte nettopp med representanter fra svømmemiljøet at han fikk den helt konkrete ideen til å begynne svømmeopplæring i barnehagen. 

– Det at det var alt for mange oppslag om dårlig svømmekunnskaper hos våre yngste, og at det ofte har ført til alvorlige og fatale ulykker, gjorde meg frustrert.

Raja forteller et eksempel med sin egen sønn, da han omsider lærte seg å svømme: 

– Da brøt han ut i et gledesrop: Pappa, nå kan jeg redde meg selv. Og det er selve kjernen i dette. Jo tidligere barn lærer å te seg i vannet, jo tidligere og bedre lærer de seg å svømme, og nettopp, for å kunne redde seg selv.   

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Disse barna skal begynne svømmeopplæringen for fullt til neste år, men fikk lov til å prøve seg i det iskalde vannet. Styrer Jan Magnus Mikalsen planlegger å kjøpe enda flere våtdrakter.

Vil gjøre undervisningen bedre

Ifølge politikeren vil Venstre nå se på muligheten for å starte svømmeundervisningen så tidlig som mulig i barneskolen. 

– Får man en sammenheng med svømmeopplæring i barnehager, med direkte skikkelig svømmeundervisning fra første klasse, tror jeg at svømmekunnskapen til norske barn blir mye bedre. Det er et tankekors at både svenske og finske barn er mye mer svømmedyktige enn våre barn.

– Hva er årsaken til at så få norske barn kan svømme? 

– Det er sammensatt, og det kommer an på bakgrunnen de ulike barna har. En av mine kampsaker er at barn med innvandrerbakgrunn så tidlig som mulig får oppleve gledene med det å oppholde seg i vannet. Vi snakker kanskje om familier som aldri har dratt på tradisjonelle badeferier, de oppsøker ikke stranda eller vann. Når barna begynner på skolen er det kanskje første gangen de drar i et svømmebasseng. Noen av foreldrene nekter dem å delta på svømmeundervisningen på grunn av at jenter og gutter deltar på dette sammen. Og så har du barn som rett og slett ikke vokser opp i en familie der bading er spesielt utbredt. De drar aldri på stranda, de har kanskje ikke økonomien til dyre badeferier. Opplever man dette som noe ukjent og farlig, så holder man seg borte fra det. Så skal man nok heller ikke legge skjul på at svømmeundervisningen kanskje kunne vært bedre.

Fra bassenget til havet

Dette barnehageåret har de tatt svømmeundervisningen opp et hakk i Paradiset barnehage. Der er det ikke noe å si verken på kompetansen eller engasjementet til svømmelærerne, som ser ut til å ha det minst like gøy som de små elevene. 

Barna gikk ut i vannet med skrekkblandet fryd - og litt kalde bein.  

– Vi begynte i bassenget. Deretter har vi vært to turer i Soløyvannet, og nå er vi her, sier Jan Magnus Mikalsen, og ser ut over det mektige havet. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Sommeren nordpå er ikke kommet helt i gang. I sjøen utenfor Alstad i Bodø er badetemperaturen neppe tosifret, selv om sola for en gangs skyld titter fram. Barna veksler mellom å hakke tenner og med skrekkblandet fryd begi seg ut i det kalde vannet. 

Med våtdrakter på. 

– Dette barnehageåret har vi fått støtte til svømmeundervisning for 12 barn. I tillegg har vi brukt egne penger til å investere i fem små og tre store våtdrakter, med litt hjelp fra næringslivet, sier styreren. 

Nå er planen å gå til anskaffelse av enda flere drakter. 

– Vi trenger noen som er enda mindre i størrelsen. Akkurat nå er det de barna som er skolestartere til neste år som får prøve seg. Det er første gang vi har dem med i vannet, sier Mikalsen. 

Rundt 20 millioner kroner igjen

Tilskuddet til ordningen har økt med årene. Ved oppstart i 2015 ble det bevilget 10 millioner kroner, til fem fylker: Oslo, Akershus, Buskerud, Rogaland og Hordaland.

I 2016 ble det bevilget 25 millioner kroner, og ordningen omfattet hele landet. 

I utgangspunktet var det satt av 36 millioner kroner til svømmeopplæring i barnehagene for årets statsbudsjett. Etter påtrykk først og fremst fra Venstre ble potten økt med 30 millioner kroner, til 66 millioner kroner. Samlet nok til å gi 36.000 barnehagebarn svømmeundervisning.

– Dette er en liten investering med tanke på den verdifulle kompetansen man er med på å sikre våre små, sier Abid Raja, og legger til:

– Den kan ha livreddende betydning. Jeg tror også at det er barnehager der ute som rett og slett ikke vet om ordningen eller hvor lett der er å søke om dette.

Tilskuddssatsen er 1.800 kroner per barn. Barnehagene som ønsker å legge til rette for dette må søke fylkesmannen om penger. 

– Jeg bruker ikke lang tid på å sende inn den søknaden, den trenger ikke være så veldig omfattende, sier Jan Magnus Mikalsen. 

Fremdeles er det rundt 20 millioner kroner igjen av årets pott til svømmeundervisning. 

Blitt mye tøffere

Da årets kull i Paradiset barnehage begynte i bassenget, var rundt halvparten av dem redde for å få vann i ansiktet. Gjennom barnehageåret har Mikalsen sammen med assistent Hallvar Jonny Røbekk og pedagogisk medarbeider Renate Kvalvik sett at barna har blitt langt tøffere. 

De voksne hadde det minst like morsomt som barna i vannet.

– Nå kan flere av dem svømme, og alle tør å ha hodet under vannet. Kunnskapen de får med seg er så viktig. Vi får også veldig gode tilbakemeldinger fra foreldrene, som setter stor pris på dette, sier han. 

Mikalsen har også registrert at flere barnehager i området har begynt å gjøre det samme. 

– Det er veldig bra hvis vi kan inspirere andre til å starte svømmeundervisning. 

– Hvorfor tror du at det ikke er flere som benytter seg av muligheten? 

– Det handler jo også om logistikk. De som er igjen i barnehagen har det mer travelt når vi drar for å svømme. Men vi ser at stadig flere bruker tid på dette, og det er veldig bra. 

Ifølge Abid Raja er det ikke noen bevisst unnlatelse fra barnehagene hvis de ikke benytter seg av ordningen. 

– Opplevelsen er tvert imot at barnehagene som er med er svært fornøyd med ordningen. Men for mange, og det kjenner man jo igjen fra andre områder, så er alt nytt noe man har behov for å sette av tid til og sette seg inn i. Det er ikke sikkert alle barnehagene opplever at dette er noe man har tid til å prioritere, selv om man i utgangspunktet er positiv til ordningen. Så faller det litt bort i alt annet. Nå som såpass mange penger er på plass for dette er den videre oppgaven vår som politikere å opplyse om hvor enkelt og genialt dette egentlig er.

 

Se flere bilder her: 

Powered by Labrador CMS