– Arten er ikke tidligere registrert nord for Trondheim, sier biolog Hanna Hagen Bjørgaas.Foto: Lillevollen barnehage
Fikk gresshoppa «Grønilla» på besøk: – Skal ikke være så langt nord
– Barna var i ekstase etter funnet og laget en liten historie om hva de tror gresshoppa gjorde her, forteller Gro Tronrud i Lillevollen barnehage i Bodø.
Det var et av barna som oppdaget det store insektet som skulle vise seg å være en grønn løvgresshoppe.
– Den sto
øverst på klatrestativet vårt, forteller Tronrud som er pedagogisk leder i Bodø-barnehagen.
– Vi tok
gresshoppa forsiktig i hendene, puttet den i et glass og fikk studert den på
nært hold. Det var stas for både barn og ansatte, legger hun til.
– Ikke
nord for Trondheim
Grønn
løvgresshoppe er en av de største gresshoppeartene i Norge. Den er forholdsvis
vanlig på det sentrale Østlandet og langs Sørlandskysten, ifølge Artsdatabanken.
I Nord-Norge
derimot, er den et svært uvanlig syn, forteller biolog Hanna Hagen Bjørgaas som
er stipendiat ved Nord Universitet.
– Ifølge
artsobservasjoner lever den ikke så langt nord. Arten er ikke tidligere
registrert nord for Trondheim, sier hun.
– Hvordan
tror du den kom seg til Bodø?
– Da jeg
fikk høre om funnet til barnehagen tok jeg kontakt med innsektsekspert Arne
Fjellberg. Han mener gresshoppa sannsynligvis ikke har kommet hit for egen
maskin, men kan ha kommet med en lastekonteiner på en båt.
Gresshoppa tok seg en hvil på barnehagens klatrestativ.Foto: Lillevollen barnehage
– Kan
gjøre en forskjell
Bjørgaas
roser barn og ansatte i Lillevollen barnehage for sitt oppmerksomme blikk:
– Hvis
gresshoppa hadde landet i et kontorlandskap eller utenfor et kjøpesenter hadde
den mest sannsynlig ikke blitt oppdaget.
Annonse
Hun peker på
at norske barnehager er mye ute og at de ansatte er gode på å følge opp barnas
naturlige nysgjerrighet over det de oppdager ute i naturen. Dette kan også være
til hjelp for forskerne, mener Bjørgaas.
–
Barnehagene kan gjøre en forskjell ved å være oppmerksomme på naturen som omgir
oss, spesielt i disse klimaendringstider. For vi vet jo ikke. Det kan også være
at gresshoppa kom nordover fordi klimaet endrer seg og det blir varmere. Det er
viktig at noen fanger opp slike unormaliteter og dokumenterer dem, sier hun.
Grønilla
gresshoppe
Den grønne
gjesten ble oppdaget i slutten av september, forteller Gro Tronrud.
– Barna var
helt i ekstase over funnet. De syntes dette var kjempeartig.
Gresshoppa
ble sluppet ut i naturen igjen før de fikk vite at de hadde gjort en så sjelden
oppdagelse, opplyser den pedagogiske lederen.
– Vi er
opptatt av å lære barna at vi må være forsiktige med insektene vi fanger og studerer.
Vi setter dem alltid tilbake i naturen. Dette gjaldt også gresshoppa. Vi
satte den ut i et tre bak barnehagen.
Hun opplyser
at de i ettertid har googlet grønn løvgresshoppe og funnet frem mange bilder
samt informasjon om arten.
– Vi har hatt
et lite prosjekt om gresshopper. Barna har også laget en historie om hva de
tror Grønilla gresshoppe, som de kalte den, gjorde her. Hvorfor kom den akkurat
hit, og hvor kom den fra?
Her er
barnas teori:
Grønilla
syntes det var for varmt i Syden. Og hun ville møte noen nye venner. Hun ville
se et nytt land.
I Bodø lette hun etter mat og hun ville oppleve litt annet
vær. Hun drakk masse godt vann fra elva. Hun lette etter vennen sin. Hun ville
dra på stranda. Det var varmt. Hun trodde hun var i Syden.
Da Gro og
Katja slapp Grønilla fri, begynte hun å lete etter mammaen sin og vennene. Hun
var veldig redd, men så fant hun poteter og gulrøtter. Men, hun hadde mest lyst
på sukkerspinn. Hun måtte finne et tivoli, så derfor dro hun tilbake til Syden!
I Syden møtte hun familie, venner, mat og klærne sine.
Grønn løvgresshoppe:
Grønn
løvgresshoppe er en av de største gresshoppeartene som lever i Norge. Kroppen er grønn med
en brun lengdestripe fra hodet, over ryggskjoldet og utover vingene.
Arten er
forholdsvis vanlig på det sentrale Østlandet og langs hele Sørlandskysten. Den er utbredt
over det meste av Europa fra Middelhavet nord til de sørlige deler av
Skandinavia. Østover til Sibir. Spredt i Nord-Afrika.
Arten holder
til på frodige enger, i buskvegetasjon, skogbryn, hager, parker, samt åpen
skog. Den kan også være meget vanlig langs veikanter. De voksne oppholder seg
gjerne et stykke opp i vegetasjonen, hvor de kan sitte i tretopper eller i
toppen av tistler og burot, eller i tornekratt. De er godt kamuflert og kan
være svært vanskelige å få øye på. Nymfene holder gjerne til lavere i
vegetasjonen.
Eggene bores
ned i jord eller sand, gjerne innimellom røtter, og klekker om våren etter to
eller flere overvintringer. De kan overvintre opptil syv ganger.
Både nymfer og voksne spiser både planteføde, som kløver og løvetann, og andre insekter inkludert andre gresshopper. Nymfene spiser i tillegg pollen.