DEBATT
«Barn trenger ikke mer underholdning.
De trenger flere rom der de får være barn» skriver Zahra Jemal.
Foto: Getty Images / Privat
Barna klarer ikke å konsentrere seg – hva har skjedd?
«En lesestund på 15 minutter er for lang for mange barn i dag. De mister interessen, reiser seg, snakker høyt og sier at de kjeder seg. Som pedagogisk leder i barnehage ser jeg en tydelig endring – og vi må tørre å snakke om den» skriver Zahra Jemal.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I barnehagen har vi alltid hatt barn med ulikt tempo og ulik tålmodighet. Men nå ser vi
en endring som gjelder mange. De har kortere konsentrasjon, lavere toleranse for kjedsomhet og et økende behov for å bli «underholdt».
En høytlesningsstund på 10-15 minutter kan virke uoverkommelig. Barna vrir seg, snakker i munnen på hverandre, reiser seg, mister tråden – og gir uttrykk for at det er «kjedelig». Vi kan spørre oss selv: Hvorfor skjer dette?
Det skjer fordi det ikke går fort nok, det skjer ikke nok – og det er ikke «gøy nok».
Dette er ikke barnas feil.
Det handler ikke bare om personlighet. Det handler om påvirkning fra et oppvekstmiljø preget av skjermer og raske inntrykk. Mange barn eksponeres daglig for innhold med høy fart, sterke farger og stadig skiftende scener. Når det blir normalen, fremstår hverdagen i barnehagen som for langsom – og det går ut over barns evne til å lytte, vente og være til stede i det som skjer her og nå.
Vi opplever også at flere barn forventer å få det de vil med en gang. De vil ha hjelp med en gang, trøst med en gang, svar med en gang. Det er lite rom for å prøve selv, vente eller samarbeide med andre. Mange mangler erfaring med å tåle motgang eller løse utfordringer selv. De venter at en voksen skal «fikse det» - eller at det skal komme en ny aktivitet, et nytt stimuli.
I barnehagen jobber vi for å gi barna det motsatte av det skjermen gir. Vi gir dem tid, rom og relasjoner. Vi tilbyr opplevelser vi må være i sammen – på godt og vondt.
Situasjoner hvor barna må være aktive – ikke bare passive mottakere. Vi leser bøker, vi skaper kunst sammen, vi venter på tur og lar leken få ta tid.
Men stadig flere barn kommer inn i barnehagen med forventninger om underholdning, stimuli og raske belønninger, som gjør arbeidet vårt tyngre. Vi bruker mer tid på å regulere enn å utvikle. Mer tid på å motivere enn å utforske.
Barn trenger ikke mer underholdning.
De trenger flere rom der de får være barn – med langsomme prosesser, ekte relasjoner og tid til å bygge konsentrasjon og fellesskap.
Dette er et tema vi i barnehagen kjenner på hver dag – men vi trenger også at samfunnet rundt oss ser det samme. Hva slags barndom ønsker vi å gi barna våre?