KRONIKK
«Jeg brenner for at omsorgspersoner skal ha overskudd og tid til å ta vare på seg selv slik at de kan være gode omsorgspersoner for barna skriver» artikkelforfatteren.
Illustrasjonsfoto: Getty Images
Å sørge for ro gjennom dagen er essensielt og bør være et krav
«Ikke bare for de minste som fortsatt sover i løpet av dagen, men også for de store barna OG de ansatte» skriver Kajadilani Fiiksdal.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Line Melvold skriver i sitt innlegg om
livet i barnehagen, om hvordan det faktisk er og om den fantastiske jobben som
barnehageansatte gjør uten at det blir verdsatt slik det burde.
De som «sitter på toppen» skulle fått prøve å være
ansatt en dag i barnehage, så kunne de selv fått erfare hvor krevende det er.
Men også hvor givende og magisk det er, å få bidra til at barn får en god
hverdag i barnehagen.
Ansatte i barnehagene tar vare på det mest dyrebare vi har - barna våre. Og ofte
gjør de det på bekostning av seg selv. Jeg vil gjerne kommentere det Melvold skriver i dette avsnittet:
«Barn
skal lære å mestre dette livet. Trene seg på ting som er vanskelig og erfare at
dumme følelser går over. Og dette blir så mye bedre hvis man ikke må mestre
dette alene. Og det krever at vi ansatte har både tid og tålmodighet. Ro og
forståelse. Og i dette ekte livet, må det være lov å si at i innholdsrike dager
(les; krevende og dager med stress) kan tømme tålmodighetskoppen og fylle
følelseskoppene våre. Det skulle jo bare mangle!»
Jeg brenner for at omsorgspersoner skal ha overskudd og tid til å ta vare på
seg selv slik at de kan være gode omsorgspersoner for barna. Med tomme «tålmodighetskopper» og fulle «følelseskopper», som Melvold
nevner her, er det ikke lett å være en ressurs for de små. Tålmodighet og
forståelse forsvinner ofte i stressende situasjoner, og jeg vet av erfaring at
det kan være både slitsomt og stressende å ta vare på barn i barnehagen.
Hvordan kan det bli mer fokus på å ta vare på seg selv, på livsmestring og på
ro i barnehagen?
Jeg har utforsket dette da jeg jobbet ett år i barnehage, og som
musikkveileder i barnehager i 12 år som ansatt i Sola kulturskole. Jeg kom
frem til at starten på dagen var veldig viktig for at både store og små skulle
få en god og roligere dag. Både ansatte og barn kom til barnehagen med et snev
av stress etter morgenrushet. Når vi gjorde noen små endringer og endret
stemningen på avdelingen med rolig musikk, et tent lys og en eterisk olje fra
en diffuser, utgjorde det en stor forskjell, også for foreldrene som kom innom
for å levere barna sine. De kunne gå fra barnehagen mindre stresset enn da de
kom.
Det å sørge for ro gjennom dagen er også essensielt og bør være et krav, ikke
bare for de minste som fortsatt sover i løpet av dagen, men også for de store
barna OG de ansatte. Det er et krevende yrke med mye stress, som
Melvold poengterer i sitt innlegg, og for å håndtere dette trenger også de
ansatte en god pause. Pause uten mobiler, sladder og enda flere inntrykk som
skal fordøyes, men kanskje med stillhet, noe som kan gi inspirasjon og glede
til resten av arbeidsdagen.
Det var stor suksess med meditasjon i pausene, i de barnehagene jeg testet ut
dette. Da forvandlet vi et av rommene til et hvilerom med mørk belysing, matter
på gulvene, rolig musikk fra en høyttaler, eller bare stillhet, en eterisk olje
til frivillig bruk og mulighet for å tøye og bøye litt før en meditasjon
eller kort hvil.
Noen steder var dette kun for de ansatte, mens andre valgte å ha med noen av de
store barna på dette og det var helt magisk!
Gjennom musikksamlinger har vi mulighet til å bringe inn ro og hvile, ved å
implementere en hvilestund med en vuggesang eller to, en rolig fortelling eller
en fin visualisering mens barna ligger på gulvet og hviler i seg selv. Her tar
jeg også inn eteriske oljer, for å stimulere sansene og fremme ro.
Jeg håper jeg har inspirert til, og fortsatt kan inspirere til at det blir en
kultur i barnehagene der alle tar vare på seg selv gjennom dagen. Der det gis
rom for hvile for både store og små og der både «følelsekopper» og «tålmodghetskopper»
er i balanse.