Sissel H. Helland og Tormod Bjørkkjær ved UiA er blant medforfatterne i artikkelen som ser på ettåringenes vilje til å teste ut nye grønnsaker.
Sissel H. Helland og Tormod Bjørkkjær ved UiA er blant medforfatterne i artikkelen som ser på ettåringenes vilje til å teste ut nye grønnsaker.

Barnas matvaner overrasket barnehagelærerne

28 barnehager fikk i oppgave å servere en helt ny meny til lunsj. Ettåringene overrasket med hva de var villige til å teste ut.

Publisert

Resultatet av studien er nå beskrevet i artikkelen Wow! They really like celleriac! i den nyeste utgaven av magasinet Appetite.

– Enkelte ansatte i barnehagen serverer mat som de tenker at ettåringene liker: pasta, pannekaker, pølser og posesuppe. Men barna er veldig åpne for ny mat. Mat og måltid er for mange ettåringer dagens høydepunkt, sier førsteamanuensis Sissel H. Helland på Universitetet i Agder (UiA) i en pressemelding.

I studien fikk 28 barnehager i oppdrag å introdusere en ny meny til lunsj tre dager i uken. Målet var å få barna til å spise mer grønnsaker. Deretter ble ti barnehagelærere intervjuet. De ga uttrykk for at de var veldig overrasket over hva ettåringer er villige til å prøve av ny mat - selv om det gjerne krevde noen forsøk.

Tre tips for å introdusere ny mat i barnehagen

  • Inkluder ny og ukjent mat sammen med den kjente maten i måltidene.
  • Gi barna flere muligheter til å prøve. De yngste barna kan trenge fem til åtte forsøk før de liker en ny matvare. De eldre barna kan trenge å øve seg en gang i uka opp til tre måneder.
  • Husk at du som voksen er et forbilde. Prøv selv mat du ikke vet om du liker, og ikke la dine egne fordommer prege menyen.

– I starten er det noen som spytter ut maten, men det er en enorm fremgang hos barna når de får servert den samme maten minst tre ganger. Noen kan trenge fem til åtte måltider før de virkelig spiser mye av den nye maten, sier medforfatter på studien, førsteamanuensis Tormod Bjørkkjær på UiA.

Når det ble servert ukjent mat ble det også mer sosial interaksjon ved bordet. Barna viste hverandre maten og sa små ord knyttet til måltidet.

– Barna ble mer sosiale seg imellom, men også med de voksne. Det gjorde også at de voksne ble bevisst på sin rolle som forbilder, og skjønte at de måtte gå foran med et godt eksempel og prøve ny mat de også, sier Helland.

– Barn mellom to og seks år er mest skeptiske til ny mat. Men barna i studien var forbilder for hverandre. De yngste barna som er mest matglade kunne stimulere de ofte mer kresne toåringene til å prøve nye ting, sier Bjørkkjær.

Om barna har fått bli kjent med sunn, god og variert mat før de blir to år, vil det være lettere for dem å spise variert når de er mellom to og seks år og skrekken for ny mat er på det verste. Barnehagelærerne i studien ga uttrykk for at de ble mer bevisst betydningen av å eksponere ett åringer for ny mat.

Nå oppfordrer forskerne barnehagene til å introdusere alt fra aspargesbønner, spinat og pastinakk til fetaost og rødløk. Det er likevel noen typer mat som ettåringer ikke skal ha, og den oversikten finner du her.

Powered by Labrador CMS