Ole Johan Sando forsvarte nylig sin doktoravhandling om lekemiljøet i barnehagen.
Ole Johan Sando forsvarte nylig sin doktoravhandling om lekemiljøet i barnehagen.

– Små endringer i det fysiske miljøet kan få stor betydning

– Et rikt fysisk miljø legger til rette for variert lek, som igjen bidrar til barns helse gjennom økt trivsel og fysisk aktivitet, sier Ole Johan Sando som har forsket på det fysiske miljøets betydning for barns trivsel og aktivitetsnivå i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

I mars disputerte Sando, som er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole, med avhandlingen Places for Children: The Role of the Physical Environment in Young Children’s Well-being and Physical Activity.

Doktorgraden er en del av forskningsprosjektet EnCompetence - Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljøer. Målet med prosjektet har vært å utvikle kunnskap og teste ut nye forskningsverktøy som kan bidra til høyere kompetanse i planlegging og utvikling av barnehagers fysiske miljø.

Sammen med barnehagelærere i åtte barnehager har forskerne observert barnas lek og sett på hvordan endringer i det fysiske miljøet i barnehagen kan fremme leken.

80 barn deltok i studien

Sandos avhandling baserer seg på videoobservasjon av 80 barn i alderen tre til fem år, i perioder for frilek inne og ute. Data ble samlet inn i to omganger i de åtte deltakerbarnehagene, høsten 2017 og 2018.

– Vi finner at det fysiske miljøet er en viktig del av læringsmiljøet i barnehagen og at det har betydning for barns trivsel og fysiske aktivitet. Men det er ser ut til at det fysiske miljøet er sterkere knyttet til fysisk aktivitetsnivå enn trivsel. Vi fant altså større endring i barnas fysiske aktivitetsnivå knyttet til hvor de befant seg i barnehagens inne- og utemiljø, enn når vi så på hvor høy trivsel barna opplevde på ulike steder i miljøet, sier Sando.

Trivdes best i natur

Sando og forskerkollegene fant at barnas trivsel var litt høyere i naturområder enn andre steder på barnehagens uteområde.

– Det kan knyttes til at naturen tilbyr mange lekmuligheter, der er det rik tilgang på materialer. Samtidig kan naturen ha en positiv effekt for eksempel med tanke på å redusere stress. Naturområder kan tilby barna ro og skjerming, sier han.

– I innemiljøet så det ut til at barna opplevde litt høyere trivsel i rom der det var mulighet for å være fysisk aktive, og litt lavere trivsel når de holdt på med aktiviteter ved høye bord.

– Hvordan målte dere trivsel?

– Det var en stor utfordring. Alle funnene er basert på videoobservasjoner vi har analysert ved å bruke et observasjonsverktøy som måler trivsel på en skala fra én til fem. Vi har vurdert barnas signaler og kroppsspråk, og så har vi brukt dette observasjonsverktøyet og satt et tall på barnas trivsel. Vi har vært to forskere som har gjort dette uavhengig av hverandre for å øke kvaliteten på målet. Det er en utfordring at det er vår vurdering av barnets trivsel i situasjonen og ikke barnet selv som har uttalt seg om det. Når det er sagt opplever vi likevel at vi har klart å tolke det ganske godt for barn er ofte åpne og direkte i hvordan de uttrykker seg og i sitt kroppsspråk, sier Sando.

Kroppslig lek inne

I utemiljøet fant Sando at barna var mer fysisk aktive når de oppholdt seg på stier og i åpne områder.

– Disse områdene så ut til å fremme fysisk aktivitet i større grad enn for eksempel de faste lekeapparatene. De ble brukt ganske lite og ble ikke brukt til fysisk aktiv lek i like stor grad som vi kanskje hadde forventet. Det kan se ut som om slike installasjoner fort blir kjedelige for barna, sier han.

Inne var den fysiske aktiviteten ikke overraskende høyest på såkalte tumlearealer, i garderoben og i spesialrom for å drive med nettopp fysisk aktivitet.

– Særlig inne så det ut til at nivået av fysisk aktivitet hang tett sammen med det sosiale miljøet, blant annet gjennom hvilke aktiviteter som ble tillat og oppfordret til og hvilke aktiviteter som var forbudt. Hvis man for eksempel ikke får lov til å løpe inne i barnehagen får det stor betydning for hvor fysisk aktive barna kan være, sier Sando.

– Å skape et innemiljø der det er lett for de voksne å tillate litt fysisk aktivitet, tror jeg er viktig. Nøkkelen er å tilrettelegge for at den kroppslige og mer høylytte leken kan foregå på steder der den ikke forstyrrer annen type lek, og uten at det blir for mye bråk.

I forbindelse med EnCompetence-prosjektet ble det blant annet etablert tumlearealer i fem av deltakerbarnehagene. Disse arealene bidro til at det ble mer kroppslig lek inne, opplyser Sando.

Les mer om tumle-intervensjonen her.

– Inspirerer hverandre

– En av artiklene i avhandlingen din tar for seg observasjoner der barna har et høyt aktivitetsnivå og høy trivsel samtidig, og hvordan barna tar i bruk mulighetene i miljøet i slike situasjoner. Hva fant du?

– Grunnen til at vi så på dette er at mye av argumentasjonen for å legge til rette for fysisk aktivitet i barnehage og skole er knyttet til at man ønsker å etablere gode aktivitetsvaner tidlig. Man har tidligere fokusert mye på hvor aktive barna er. Vi ønsket å ha mer fokus på situasjoner der barn opplever fysisk aktivitet som noe positivt, sier Sando.

– Barna tar i bruk mulighetene i det fysiske miljøet sammen med andre barn og de inspirerer hverandre. I situasjoner der vi så at barna både hadde høyt nivå av trivsel og fysisk aktivitet, var de sammen med andre barn. De klatret i trær sammen, løp sammen og laget ofte en fantasiverden der de var fysisk aktive og opplevde glede. Ansatte kunne noen ganger også delta i denne leken.

– Vi så ganske store forskjeller mellom barna på dette området. Vi hadde tolv videoobservasjoner av hvert barn i utemiljøet og det var så mange som 13 barn i utvalget som ikke opplevde høyt nivå av trivsel i fysisk aktivitet i løpet av våre observasjoner. Dette var barn som oftere var alene i perioder for frilek i utetiden, noe som synliggjør betydningen av sosiale relasjoner for glede i fysisk aktivitet, sier Sando.

Satt i ro på sykkelen

– Var det noen funn som overrasket deg?

– Vi fant at sykler ikke var positivt sammenhengende med fysisk aktivitet. Det å sykle er en fysisk aktivitet, men vi observerte en del barn som satt i ro på syklene uten å være engasjert i lek. Vi så at barn som ikke hadde så mange å leke med eller ikke var delaktig i aktiviteter med andre ofte kunne sette seg i ro på en sykkel, sier Sando.

– Ettersom vi observerte barna i perioder for frilek hadde vi forventet at de skulle være i lek i en stor andel av tiden, derfor ble vi også litt overrasket da vi så at det var en del barn som ikke lekte mye av denne tiden.

Sando og forskerkollegene fant at det var stor forskjell mellom enkeltbarn i hvor stor andel av tiden de var i lek. Mens noen lekte nesten hele observasjonstiden, lekte andre barn i litt under halvparten av tiden.

Gode rammer

– Overordnet viser forskningen fra EnCompetence-prosjektet at det fysiske miljøet er av stor betydning for barns trivsel og fysiske aktivitet, sier Sando.

Derfor er det så viktig å legge til rette for variert lek både inne og ute, påpeker han.

– Vi finner også at et mangfold av materialer er positivt sammenhengene med lek. Barna bør ha tilgang på forskjellige materialer slik at de har mulighet til å utvikle leken i ulike retninger ut fra lekens tema og sine interesser.

– Målrettet arbeid for å skape gode fysiske miljøer gir mange positive gevinster både for barn og voksne. Det fører til gode rammer for lek, sosialt samspill og vennskap, sier Sando.

Om EnCompetence:

Forskningsprosjektet Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljøer (EnCompetence) har som mål å utvikle ny kunnskap og å teste ut nye forskningsverktøy som kan bidra til høyere kompetanse i planlegging og utvikling av barnehagers fysiske miljø.

I prosjektet undersøker forskerne hvordan barn interagerer med og bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og hvordan miljøet bidrar til å fremme lek, læring, psykososial- og fysisk helse.

EnCompetence er et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Enerhaugen arkitekter, Asplan Viak, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim Kommune.

Prosjektet er finansiert av Norsk Forskningsråd gjennom programmet FINNUT (samt egenandel fra partnerne), og ble gjennomført fra 1. august 2017 til 31. juli 2020.

8 barnehager deltar i prosjektet og 8 barnehagelærere har vært medforskere.

Prosjektet har resultert i en nettressurs for design, prosjektering og utvikling av det fysiske miljøet i barnehagen.

Mer informasjon om prosjektet finner du her.

(Kilde: DMMH)

Powered by Labrador CMS